Hva betyr valget for Norge og Europa?

Som utenforstående i Norge kan man enkelt bli revet med og bli en del av heiagjengen ved å adoptere den giftige retorikken partitilhengerne i USA bruker mot hverandre. Men det viktigste for oss er USAs utenrikspolitikk og landets demokratiske overlevelse. En valgseier for Donald Trump vil derfor være et dårlig nytt. Her er min vurdering av valget ut fra følgende fem punkter:

 

1. Hvem ligger nærmest ideologisk?

Ideologisk sett står demokratene nærmere sosialdemokratiet i Norge, mens republikanerne er mer økonomisk høyrevridde og verdikonservative. Det gjør det naturlig for meg å identifisere meg mest med demokratene.

 

2. Hvem har den beste politikken for amerikanere?

Det krever dyp innsikt i både partienes politikk og dagens behov i USA for å vurdere hvem som faktisk har de beste løsningene for USA nå. Visepresidentkandidatenes debatt handlet mest om politikk og konkrete saker, mens det er lite substans når presidentkandidatene debatterer eller snakker til velgerne sine. Mediedekningen er dessuten preget av sirkus og alt annet enn politikk.

Det er enklest å ta stilling til verdidebatter som handler om likestilling, minoritetsrettigheter eller ytringsfrihet, siden de er debatter som foregår på tvers av landegrenser. Men hvem vil styre økonomien best? Er det bedre for USA å ha en strengere eller mer liberal innvandringspolitikk?

Å si at Donald Trump ikke er særlig «presidential», blir et understatement.

Burde de ha en tøffere eller mykere linje mot kriminalitet? Osv. Som utenforstående er det kanskje ikke etisk riktig av meg å ha så sterke meninger om konkrete løsninger på deres problemer. Folk har ulike interesser og i mange saker vil noen vinne mens andre vil tape.

Jeg som bor i Norge vil ikke bære konsekvensene av deres innenrikspolitikk. Av samme prinsipp stemmer jeg ikke når det er valg i mitt fødeland Kosovo, siden det er de som bor der som må leve med konsekvensene av valgresultatene.

 

3. Hvilken velgergruppe fortjener mest støtte?

Republikanerne har tradisjonelt høyere oppslutning blant arbeiderklassen og velgere uten høyere utdannelse, særlig blant hvite menn og i rurale strøk. I det siste har partiet blitt mer populært blant minoriteter, særlig hispanics i Sørstatene. Demokratene derimot står sterkest blant urbane og høyt utdannede velgere. De har også høy oppslutning blant minoritetsgrupper som afroamerikanere og asiatere.

Selv identifiserer jeg meg verdimessig mest med de høyt utdannede, men i politisk sammenheng sympatiserer jeg mest med arbeiderklassen og de som er økonomisk og sosialt marginaliserte, som man finner på begge sider. Det er de som trenger politikken mest.

Fra mitt perspektiv vil fire nye år med Trump ytterligere forsterke polariseringen og svekke det amerikanske demokratiet.

Vi må heller ikke glemme den store gruppen av amerikanere som ikke stemmer i det hele tatt, som også domineres av sosialt marginaliserte. Det siste jeg vil gjøre, er å vise forakt for noen av gruppene basert på mine partipreferanser. Det er forstemmende å se det hatske debattklimaet i USA, og vi må ikke være en del av det fra sidelinjen. Når det gjelder folket, så er jeg ikke pro-halvparten av befolkningen, men pro-amerikansk, uavhengig av partipolitisk orientering.

 

4. Hvilken presidentkandidat er best egnet til å styre USA?

Å si at Donald Trump ikke er særlig «presidential», blir et understatement. Han er barnslig, løgnaktig og splittende. At han viste autoritære trekk ved å ikke anerkjenne valgresultatet i 2020, burde i seg selv være diskvalifiserende. Uansett hva man måtte mene om Kamala Harris’ kvaliteter, fremstår hun til sammenligning som en mye mer «presidential» og «decent» kandidat.

 

5. Hvem vil best ivareta Norges, Europas og verdens interesser?

Hvem som leder verdens mektigste land har naturligvis stor betydning for oss i Europa og for resten av verden. Det er bare å tenke på de omfattende konsekvensene av George W. Bushs utenrikspolitikk – konsekvenser vi fortsatt lever med i dag.

Et pålitelig USA er avgjørende for Norges sikkerhet og Europas stabilitet. Selv om man kan se positivt på Trumps krav om at Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet for da blir vi mindre avhengige av USA, så skaper han samtidig en usikkerhet som er ukomfortabelt å leve med i en urolig tid. På dette området fremstår demokratene som et mye tryggere valg, spesielt når det gjelder støtten til Ukraina.

rump er flink til å snakke om varig fred i Midtøsten, men hans sterke pro-israelske linje og skarpe anti-iranske retorikk skaper usikkerhet om hans vilje til å unngå eskalering i regionen.

Frihetsidealer står heldigvis sterkt i USA, men når samholdet og den demokratiske kulturen svekkes, så kan også de demokratiske institusjonene forvitre.

I tillegg vil Trump føre en mer proteksjonistisk økonomisk politikk som kan skape en handelskrig med konsekvenser også for Norge. Demokratene legger fra sin side større vekt på både åpen handel og multilaterale løsninger – noe som er mer i tråd med Norges interesser.

Selv om man aldri kan forutsi de langsiktige konsekvensene av et valg eller vite hvem som best vil håndtere eventuelle nye kriser som kan oppstå underveis i presidentperioden (jf. Bushs katastrofale håndtering av 11. september), så håper jeg at demokratene vinner dette valget.

Fra mitt perspektiv vil fire nye år med Trump ytterligere forsterke polariseringen og svekke det amerikanske demokratiet. På grunn av sin uforutsigbarhet vil han også skape mer usikkerhet i Europa.

Frihetsidealer står heldigvis sterkt i USA, men når samholdet og den demokratiske kulturen svekkes, så kan også de demokratiske institusjonene forvitre. Det er viktig for flere enn amerikanere at det amerikanske demokratiet overlever. Det er vi har denne bekymringen om et land som USA er bekymringsfullt i seg selv.

Ønsker amerikanere lykke til med valget!