Hva rike nordmenn har til felles med Trump

New York Times’ avsløring av at Trump knapt betaler skatt er en seier for demokratiet. Vi må kunne gå makten etter i sømmene – også pengemakten. Derfor er det viktig med åpenhet om hvem som eier hva og hvor mye.

Synes vi fordelingen er rettferdig eller ikke? Har de som eier mye kommet i besittelse av det på en legitim måte? Eier de for mye? Tjener sjefen mer enn hun burde? Denne kunnskapen gir makt tilbake til deg og til fellesskapet.

Det en god øvelse å fra tid til annen sjekke hvordan det egentlig står til med de økonomiske forskjellene

Det en god øvelse å fra tid til annen sjekke hvordan det egentlig står til med de økonomiske forskjellene.

En av måtene vi gjør det på i Norge er at skattelistene blir lagt ut på nett hvert år. I skattelistene kan du finne alle personer i Norge. Sjefen din, naboen din, dine folkevalgte. Og du kan se hvor mye de har betalt i skatt i året som har gått.

Hvor mye noen betaler i skatt reflekterer – eller det skal i hvert fall reflektere – hva de har tjent og hva de har av formue. At vi har mulighet til å ettergå dette er bra. Det gir et mer demokratisk samfunn, hvor snusk oppdages raskere og hvor skadelige forskjeller legges åpent i dagen.

For det er ikke bare Trumps skattedokumenter som har slått ned som en bombe de siste dagen

For det er ikke bare Trumps skattedokumenter som har slått ned som en bombe de siste dagene. Det gjorde også en ny norsk rapport som viser at heller ikke de superrike i Norge betaler skatt etter evne.

I rapporten viser Statistisk sentralbyrå (SSB) at det er ganske vanlig blant landets rikeste bedriftseiere å bruke smutthull i loven til å slippe å betale skatt.

En av metodene som brukes er å rapportere inn tap og ta ut utbytte samtidig og dermed få store fradrag på skatten. Dette er samme metode som Donald Trump har brukt hyppig. De siste femten årene har han omtrent ikke betalt skatt – samtidig som har skryter av hvor mye penger han har.

I fjor viste skattelistene at de ti rikeste i Norge betalte skatt som tilsvarte 1,26 prosent av deres felles formue

Å trikse med penger slik har blitt så vanlig nå at det har bidratt til at de med mest penger betaler minst i skatt (per krone). I fjor viste skattelistene at de ti rikeste i Norge betalte skatt som tilsvarte 1,26 prosent av deres felles formue.

Den lave skattesatsen handler ikke bare om tilpassing til ulike skatteordninger, men også det faktum at Norge har svært lave kapitalskatter. At vi for eksempel har svært lav eiendomsskatt og ingen arveavgift bidrar til den lave skatteregning for de rikeste, og mer alvorlig, at ulikheten i Norge egentlig er ganske høy.

Ulikheten i Norge egentlig er ganske høy

Hvor stor ulikhetene egentlig er får også vi en haug av bilder på i en annen årlig publisering: Kapitals liste over landets 400 rikeste personer. Denne listen og beløpene den omtaler er basert på beregninger av reelle verdier disse personene besitter, ikke bare hva de har betalt i skatt, slik skattelistene gjør. Fordi det finnes metoder som gjør at en del penger ikke blir regnet med når skatten skal betales, kan personer som befinner seg på Kapitals liste over de aller rikeste samtidig være oppført i skattelistene med nærmest null i betalt skatt. Slik som Trump. Eller Kjell Inge Røkke som i 2018 var Norges rikeste, men sto med null i inntekt i skattelistene og betalte 0,8 prosent (!) i skatt. De fleste kan se at det ikke burde være sånn.

Kapitals liste er derfor et nyttig supplement til skattelistene. Det er synd at det er opp til ett magasins evne og vilje til å grave frem og vise oss de reelle verdiene.

Kunnskapen disse listene legger på bordet gir oss grunnlag til å ta politiske beslutninger

Kunnskapen disse listene legger på bordet gir oss grunnlag til å ta politiske beslutninger. Dersom du synes forskjellene er uakseptabelt store og at det er for enkelt å slippe unna skatteregningen, kan du stemme på partier som ønsker å gjøre noe med det. Ja, og så gir jo åpenhet om inntekt og formue større makt til arbeidstakerne i lønnsforhandlinger.

Dessverre er ikke åpenheten skattelistene skulle gi like stor som man kunne ønske. Den har blitt begrenset og innsnevret de seneste årene. Først ved at det kreves at du logger inn og identifiserer deg før du kan søke, og så at den du søker på får beskjed om at du har søkt på ham eller henne. Det gjør selvfølgelig at bruken og nytten av listene har gått betydelig ned.

SSBs-rapport, New York Times Trump-funn, og Kapitals liste gir oss et bilde av de store økonomiske forskjellene og hvordan mange av de rikeste bidrar svært lite til fellesskapet i form av skatt. Derfor er det viktig at skattelistene fortsatt publiseres. Og alle som ønsker at de skal igjen få være reelt åpne og at de som søker i dem bør kunne forbli anonyme, har fått flere gode argumenter den siste uken.