Hver gang vi ikke møtes

Amazon er ikke «butikken for alt» og kan ikke erstatte nærbutikken som møteplass. Vi bør heller la samvirkelaget gjenoppstå.

 

Fellesskapene forsvinner

Ensomhet er en tilstand, skriver Noreena Hertz. Den består i å være avskåret fra andre mennesker, stå utenfor fellesskap, og om å mangle kontakt. Men ensomhet handler også om å ikke oppleve å bli tatt vare på, et det ikke er en plass til en. Å ikke bli lyttet til. Savne å være noe for noen.

Fellesskap motvirker ensomhet. Fellesskapet i familien, fellesskapet i nabolaget, fellesskapet på arbeidsplassen. Derfor er en jobb så mye mer verdifull enn det å få lønn hver måned. Derfor er det å stå utenfor slike fellesskap så alvorlig.

Hvor mange handlegater og butikksentre må stenge dørene hvis Amazon kommer til Norge?

Men så er det også det store fellesskapet: Storsamfunnet. Det består ikke minst av de fysiske rommene der folk av alle slag møtes, samhandler og knytter bånd. Ungdomsklubben, biblioteket, skolen, og samfunnshuset. Noreena Hertz skriver om hvordan neglisjeringen og nedbyggingen av disse fellesarenaene har foregått over lang tid, og gjør oss mer ensomme.

Digitalisering og ny teknologi har påvirket denne utviklingen. Men ikke bare negativt. Og det er heller ikke alltid en nødvendig sammenheng. Svært mange nærbutikker rundt om i landet ble for eksempel nedlagt lenge før netthandelen for alvor gjorde sitt inntog. Selv om det at flere og flere bestiller varene sine på nettet ikke akkurat hjelper på.

Hvor mange nærbutikker er allerede lagt ned? Hvor mange handlegater og butikksentre må stenge dørene hvis Amazon kommer til Norge? Og hva mister vi da på veien? Veldig mye mer enn et sted å kjøpe varer.

 

Nei, det er ikke Amazon som er butikken for alt

Amazon går under navnet «The everything store», butikken for alt. Men i virkeligheten er det butikken for nesten ingen ting. Ja, du kan kjøpe alt på en effektiv og enkel måte med ett klikk, bragt direkte hjem til deg på et par dager. Men har du ikke mistet noe på veien? Det å handle er en sosial aktivitet. Ta nærbutikken.

Det gamle S-laget var virkelig butikken for alt

Det gamle S-laget var virkelig butikken for alt. «Ja, hva er det egentlig som får en bygd til å henge sammen, om ikke en butikk som selger både spiker, medisin, kjøtt, frukt, plank, leker, ukeblad, kassetter, lungemos og nest siste innenfor dongeribukser», skrev Sverre Gunnar Haga om Kårevåg samvirkelag i Averøy som måtte legge ned i 2018.

I Norge var de aller fleste av nærbutikkene samvirkelag. Der kjente kjøpmannen alle i nabolaget, der møtte man kjente, der fikk man vite sladder om nabolaget først. Noen ganger også nyheter som aldri kom i avisene.  Det lokale samvirkelaget var mye mer enn en butikk. Det var et sted man kunne gå for å slå av en prat, det var et sted å se og bli sett, og der man fikk høre siste nytt fra bygda. I tillegg kunne samvirkene bestemme hvilke produkter de var interessert i. Det var forbrukermakt i praksis, så langt som at det faktisk var forbrukerne som eide butikken.

Ved å gå på et lokalt marked, kommer man tett på folkelivet uten bare å være en kikker

Også når man reiser er det å handle med noen en fin måte å komme i kontakt med de som bor der å. Ved å gå på et lokalt marked, kommer man tett på folkelivet uten bare å være en kikker. Matmarkedet tidlig om morgenen. Fiskemarkedet. Loppemarkedet i parkene i helgene.

For det er sjelden bare selve handelen man er ute etter. Kanskje er ikke det en gang det viktigste. Røde Kors har en rekke bruktbutikker rundt om i landet. Da jeg jobbet i Røde Kors ble det fortalt at noen hadde foreslått å legge ned disse butikkene fordi de ikke var økonomisk lønnsomme. Det var riktig at de ga liten økonomisk inntjening. Men det var ikke et mål på verdien butikken hadde som samlingssted. Det var ikke det at det var så mange som kjøpte varene, men det var et sted å treffe folk, gjerne kunne sitte lenge, slå av en prat. Butikkene, viste det seg, var minst av alt et sted å handle. At de forebygger ensomhet, er jeg overbevist om.

 

Hva en handel er verdt

Når jeg går i nærbutikken min, sier vi «hei», men jeg vet også at han som sitter bak kassa kjenner familien min, kan plukke ut mannen min og barna mine på utseende, og vi har snakket sammen før, for eksempel om hva vi bruker sukkerkulør til (jeg farger saus, han har det i risen). Kanskje treffer jeg også naboer i køen. Mulig at vi bare nikker til hverandre, men det kan også tenkes at vi slår av en prat. Om for eksempel været. Det gjør at jeg føler meg mindre ensom.

I dag betyr kundeservice stor sett å være henvist til en automatisk telefonsvarer som sier at du er nr. 74 i køen

En svakhet ved Amazon-modellen er nettopp at kundeopplevelsen blir borte. Kundeservice, på fint kalt CRM- var en gang et fag- men har måttet skrive om lærebøkene. I dag betyr kundeservice stor sett å være henvist til en automatisk telefonsvarer som sier at du er nr. 74 i køen, eller du må finne fram selv på en nettside som ikke alltid er særlig laget til å svare på akkurat det du lurer på. Opplevelsen med å kjøpe et produkt er også borte med et statisk bilde av varen og en digital handlekurv.

Det er noe av årsaken til at flere åpner egne «show-rooms» for å møte kunder og vise fram varene sine. IKEA har for eksempel åpnet butikk i Tottenham Court Road, en trafikkert handlegate i sentrum av London. Poenget med butikken er ikke at folk skal kjøpe varer her, men å gi kunden «en annen opplevelse».

Bør norske myndigheter kunne sponse nærbutikker ut fra et rent folkehelseperspektiv?

Vil pendelen svinge? Vil vi bli så lei av å handle på nett og få pakke på døren at vi er villige til å betale litt ekstra for den virkelige butikkopplevelsen? Og tilbake til hvordan møteplasser motvirker ensomhet: bør norske myndigheter kunne sponse nærbutikker ut fra et rent folkehelseperspektiv?

I Norge har vi en lang og stolt tradisjon for samvirker. Disse startet som butikker. Kan vi eie nærbutikkene sammen, og bør det offentlige legge til rette for at de skal være mulig?

 

Kan vi ta nærbutikkene tilbake?

Fortsatt er det et ønske om en nærbutikk mange steder. Det finnes flere gode initiativer der ute.

Mange små, lokale butikker har tjent på korona-krisen, og de er blitt enda viktigere for folk nå fordi de også er et samlingspunkt for lokalmiljøet. BBC rapporterer for eksempel om hvordan lokale og alternative matleverandører raskt er blitt populære. I løpet av to måneder våren 2020 leverte over 500 leverandører grønnsakskasser til 3.5 millioner private hjem. Det var mer enn dobbelt så mange som vanlig. Lokale matmarkeder har flyttet over på nett og flere får lokale varer levert på døra. Men det er kostbart å kjøre ut matbokser til hvert enkelt hus. Det blir billigere dersom den lokale butikken kan være stedet man plukker opp varene.

«Våre hentesteder er ikke bare levering, vi bygger et sosialt system i hvert nabolag»

Nederlandske Rechtstreex leverer grønnsakskasser via hentesteder som er åpne til spesielle tidspunkt.  «Våre hentesteder er ikke bare levering, vi bygger et sosialt system i hvert nabolag», forteller en av gründerne. De lokale hentestedene administreres av samme person hver uke, kundene blir kjent med dem, og kan diskutere maten, gårdene og hvordan maten tilberedes.  Butikken blir igjen et samlingspunkt.

Men butikken må også kunne tjene penger. Det er dyrt å sørge for utvalget i en butikk med få kunder. En løsning kan være å kombinere butikk med hentested for netthandel. Butikken kan ha standardvarer som melk, smør, kaffe og brød. Andre varer kunne bestilles på nett og hentes i butikken. Man kan også se for seg at butikken kunne hjelpe til med nettbestillingen.

En av de som har slitt økonomisk ette korona er legendariske the Strand

Man kunne tenke seg et spleiselag mellom lokale produsenter og butikkeiere. I tillegg kan man tenke seg at staten gikk inn med et nærbutikk-tilskudd. Det finnes allerede støtteordninger. Merkur-programmet har eksistert i 25 år. De jobber med hvordan butikkene kan få tilleggstjenester som øker lønnsomheten.

Merkur gir også støtte til lokale bokhandler. Men færre bøker selges i fysiske butikker. I USA har Amazon allerede over halvparten av dette markedet, og en lokal uavhengig bokhandel stenger hver eneste dag. En av de som har slitt økonomisk ette korona er legendariske the Strand. Det er den siste av i alt 48 bokhandler som utgjorde bokgata 4th Avenue på Manhattan. Overskuddet har gått ned med 70% siden 2019.  The Strand gikk ut i sosiale medier og ba om lokal hjelp og støtte. Responsen var enorm. Over 25 000 bestillinger kom inn i løpet av en helg. Det var så mange nettbestillinger at nettsiden deres gikk ned.

Et ønske om å støtte lokale bokhandlere og lokale butikker har ført til opprettelse av netthandel-plattformen Bookshop.org

Et ønske om å støtte lokale bokhandlere og lokale butikker har ført til opprettelse av netthandel-plattformen Bookshop.org. Her kan du handle bøker på nett samtidig som du støtter din lokale bokhandel.  Hver butikk har sitt «salgsvindu» på nettsiden, og bøker anbefales av mennesker, ikke algoritmer. Fortjenesten på nettsalget går også tilbake til butikken. Bookshop.org startet med 250 butikker, men har nå knyttet til seg 900 butikker i USA, og de holder på å etablere seg i Storbritannia. Dette er et såkalt B-selskap, de har ikke som mål å tjene mest mulig penger, men formålsparagrafen er å tjene samfunnet ved å bidra til at det finnes et uavhengig marked for bøker. Reglene sier at de aldri kan selge til en stor internasjonal aktør som Amazon.

Etter korona eksperimenteres det med mange nye forretningsmodeller. Nærbutikker kan gjenoppstå med en kombinasjon av netthandel, samarbeid mellom leverandører og kjøp i butikk.  Det vil redusere den økonomiske risikoen ved å opprettholde en butikk på et lite sted. Folk ville få butikken sin tilbake, og et sted å møtes. Og verden ville bli et mindre ensomt sted. Vi trenger ikke Amazon.