FOTO: NTB/AP Photo/Mohammed Dahman

Hvordan folkemord kan skje

Hamas brente ikke babyer i en ovn under angrepene 7. oktober. En ny dokumentar graver i fakta og fiksjon rundt Hamas-angrepet i fjor.

Men er det så viktig da, akkurat hva som skjedde da Hamas brutalt og helt sikkert herjet, kidnappet og drepte sivile? Ja, det er det.

Men Hamas-angrepet trenger ingen spesialeffekter.

For nettopp argumentene om at Hamas er noen helt unike sadister som mangler sidestykke i historien, ligger som en svøpe over folkemordet som verdens ledere lar skje i Gaza, et folkemord som legitimeres som en adekvat respons på det som skjedde 7. oktober.

Men Hamas-angrepet trenger ingen spesialeffekter. Selv det vi vet helt sikkert, som drapene på familier og dansende unge mennesker, kidnappinger og gisler som fremdeles er fanget, er mer enn fælt nok. Men hadde det vært nok for å legitimere den militære overreaksjonen og massedrapene som pågår minutt for minutt på palestinske sivile – fra en okkupasjonsmakt overfor sine okkuperte?

Senest for et par dager siden, på Instagram, under en norsk konto til en TV-personlighet der temaet var Israel, var det flere kommentarer som ba folk ikke glemme at Hamas hadde brent babyer levende under angrepet 7. oktober. Andre ting man ser i sosiale medier, er demonstrasjoner der det kommer til høylytte krangler mellom demonstranter for eller imot Palestina og der det ropes mot palestinaaktivister at de støtter folk som skjærer opp mager og tar ut babyer.

To dager senere viste Netanyahu et bilde av en drept baby så hele verden kunne se.

Men enda viktigere er at det USAs president Joe Biden, som er den største aktøren i massakrene på Gaza i sin massive våpen- og verbale støtte til Israels regjering, den 10. oktober hevdet at Hamas hadde halshugget babyer under sine angrep. To dager senere viste Netanyahu et bilde av en drept baby så hele verden kunne se.

Også VG hadde en kort stund sak på forsiden på nett om halshogging av babyer, kanskje tilgivelig når USAs president faktisk påsto det var sant, men de trakk den raskt. Det ble også skrevet i samme avis at «40 babyer og barn drept i Kibbutz Kfar Aza, og at noen var blitt halshugget». Kilden var en israelsk journalist. Det burde kanskje ringte noen kildekritiske bjeller.

Nå har den britiske prisbelønnede regissøren Richard Sanders, sammen med Al Jazeera, laget en dokumentar som graver i detaljene rundt angrepet for å finne ut presis hva som skjedde. Dokumentaren, som har sluppet en kort teaser, skal etter planen slippes i dag på YouTube.

Det sier mye om vakuumet der Israel ikke forsto hva som hadde rammet dem.

Sanders’ dokumentar benekter selvsagt ikke det brutale angrepet som skjedde, heller ikke at Hamas drepte flere hundre mennesker – militære og sivile – den 7. oktober. Men i intervjuer med overlevende, med israelske soldater og med andre eksperter, dokumenteres påstander som har versert på ryktebørsen lenge: At israelske styrker skjøt og drepte sine egne borgere, inkludert folk som var kidnappet.

Mange av bilene som flyktet fra musikkfestivalen, deriblant biler med kidnappede i, blir skutt ovenfra av israelske helikoptre, som umulig kunne vite hvem som satt inni. Minst 70 biler ble skutt i fillebiter fra luften. Dokumentaren intervjuer soldater som forteller at de fulgte grupper på WhatsApp for å vite hva de skulle skyte på. Det sier mye om vakuumet der Israel ikke forsto hva som hadde rammet dem.

Sanders har funnet ut at minst 27 gisler ble drept før de kom inn i Gaza. Også kibbutzene har ødeleggelser som viser at de ble massivt beskutt fra tanks eller større våpen som Hamas ikke var i besittelse av. Overlevende forteller selv om «crazy shooting» av IDF mot bygninger i kibbutzene.

Krig ødelegger både soldat og sivil.

I et intervju med Novara media forteller Sanders at det på den offisielle listen over drepte under angrepet, er to døde babyer: En ble skutt og drept gjennom døren i en kibbutz. Den andre døde etter at var blitt utført et hastekeisersnitt på moren som satt i en angrepet bil. Begge er dødsfall som er tragiske på måter det ikke er grunn til å bortforklare. Men det er noe annet enn systematisk halshogging, brenning i ovner og oppkutting av magene til gravide kvinner som en del av en angrepsplan.

Ja, sannsynligvis skjedde det voldtekter den dagen, noe FN også bekrefter. Men nei, FN fant ingen bevis for systematiske voldtekter, og har heller ikke fått drive egne undersøkelser som de vanligvis krever for å kunne rapportere. Med andre ord, det er ingen bevis for at Hamas brukte voldtekt som våpen i krig, selv om slike anklager aktivt brukes for å legitimere det som nå utspiller seg i Gaza.

I krig og kaos, når unge menn får våpen og makt, vet vi at seksuell vold skjer. Det er sjokkerende nok noe som har det med å skje både i forbindelse med naturkatastrofer og krig. Dette er i slekt med de nitriste instagrambildene av israelske soldater som gliser mens de leker med døde barns sykler eller viser fram palestinske kvinners undertøy. Jeg tror heller ikke de er under ordre om å dele sånne hoverende bilder på nettet. De gjør det likevel. Krig ødelegger både soldat og sivil.

Filmskaper Sanders understreker at dokumentaren ikke er en unnskyldning for Hamas.

En av de viktigste grunnene til at verdens ledere ikke evner eller vil stanse dette, er at palestinerne er fratatt sin menneskelighet. De er dehumanisert, ellers kunne folkemord ikke skjedd. Mange som støtter Israel i den påståtte jakten på Hamas, lener seg på brutaliteten til Hamas under angrepene 7. oktober for å forsvare det som skjer i Gaza. Mine egne sosiale medier-kontoer har nok av folk som minner meg om viktigheten av å bli kvitt disse IS-lignende sadistene i Hamas. Og da er det meste lov.

Filmskaper Sanders understreker at dokumentaren ikke er en unnskyldning for Hamas. Vi vet mye om hva de gjorde den dagen. Men vi bør også være kjent med hva Hamas ikke gjorde, fordi det ekstreme brukes til å legitimere grusomhetene i Gaza. Jo verre grusomhetene blir beskrevet som, jo mer moralsk kapital kan Israel innhente for sitt motangrep. Viktigheten av god og grundig journalistikk har aldri vært mer livsviktig.

(Teksten ble først publisert i Dagsavisen.)