Hvordan kom vi hit?

Lærere risikerer represalier, og i verste fall oppsigelse, for å gi for lave karakterer, irettesette elever eller å uttale seg offentlig. Hvordan kom vi egentlig hit?

Plutselig sidestilles krenkelser med mobbing.

Som mye annet som ender galt, har dagens utfordringer bakgrunn i et genuint ønske om å løse et reelt problem.

I utredningen som ligger til grunn for dagens regelverk, heter det at mobbing er et samfunnsproblem som må løses gjennom felles nasjonal innsats. Det har de åpenbart rett i.

På dette grunnlaget vurderte utvalget hvordan det kunne jobbes for en skolekultur «gjennomsyret av nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering». Her går det galt.

Plutselig sidestilles krenkelser med mobbing. Men hva er egentlig krenkelser? Utvalget skriver at «det er nok at episoden eller hendelsen fører til en subjektiv opplevelse av ubehag for den det gjelder».

Det har blitt presisert at det skal ligge en objektiv helhetsvurdering til grunn, men mange lærere opplever at dette ikke har blitt fulgt opp. Mye tyder derfor på at utvalgets forståelse av krenkelser fortsatt påvirker praksisen mange steder.

Når alt blir alvorlig, er ingenting lenger alvorlig.

En slik praktisering av krenkelsesbegrepet er problematisk av minst tre grunner.

1. Krenkelser er ikke, og kan ikke være, subjektive størrelser. Særlig ikke i et mangfoldig samfunn. Gjennom hele livet vil vi bli utsatt for meninger, verdisyn og væremåter som står langt fra oss selv. En av skolens kjerneoppgaver må være å forberede elever på å håndtere dette.

2. Lærerne mister grunnleggende rettsikkerhet og får et krevende arbeidsmiljø. Å legge subjektive følelser til grunn for strenge sanksjoner bryter med selve grunnprinsippet i en rettstat. Alle parter har lik rett til å bli hørt. Intensjonene med en handling har ikke bare betydning, men er avgjørende for hvordan rettssystemet behandler lovbrudd. I strafferetten er utgangspunktet at lovbrudd må være forsettlige.

3. Når alt blir alvorlig, er ingenting lenger alvorlig. Mobbing kan gli mellom fingrene. Et system som går i retning av å sidestille mobbing med krenkelser, særlig når sistnevnte vurderes med utgangspunkt i den enkeltes opplevelse, vil vi ikke klare å skille stort fra smått. Når en i tillegg er klar over hvilke konsekvenser et varsel etter opplæringslovens § 9A-5 kan få, vil mange dessuten kunne bli forsiktige med å melde inn saker. Det er en grunn til at samfunnet ellers forsøker å løse tvister på lavest mulig nivå.

Det er ikke alt som er vondt som kan vedtas utryddet.

Nå er det vedtatt en ny opplæringslov. I forarbeidene understrekes det at krenkelsesbegrepet skal behandles etter objektive vilkår.

Det gjenstår likevel å se om det er nok til å endre praksis. Kunnskapsdepartementet bør gjennomføre en grundig evaluering for å sikre at lærernes rettsikkerhet blir ivaretatt av nytt lovverk.

Og politikere bør tenke over hvor mye de er villige til å ofre i kampen for nullvisjoner.

Det er ikke alt som er vondt som kan vedtas utryddet. Og det er ikke alt som er vanskelig som er samfunnets feil.

(Teksten ble først publisert i Aftenposten, 6/9-23).