Hvordan lage en vaksine for folk, ikke profitt

(LONDON): – Nyheter om virksomme vaksiner gir håp om at man snart kan vende tilbake til normalen. Foreløpige data for de innovative mRNA-vaksinene til Pfizer/BioNTech og Moderna gir god grunn til optimisme, og nødgodkjenning av disse vaksinene er nok nært forestående. Nyheter om en vaksine fra AstraZeneca og universitetet i Oxford, som riktignok er litt mindre effektiv, gir grunn til å tro at flere gjennombrudd er på vei.

Vi bør applaudere arbeidet med vaksinene, som ble utviklet i løpet av noen måneder. Menneskeheten har tatt et stort steg framover

En trygg og effektiv vaksine skulle i teorien bety starten på slutten av koronapandemien. I virkeligheten er vi ikke en gang ved slutten av starten på arbeidet med å forsyne folk med det de trenger: en «folkets vaksine» som er rettferdig fordelt og fritt tilgjengelig for alle som trenger den.

Vi bør applaudere arbeidet med vaksinene, som ble utviklet i løpet av noen måneder. Menneskeheten har tatt et stort steg framover. Men springbrettet for denne utviklingen var tiår med massive offentlige investeringer i forskning og utvikling.

Mesteparten av de ledende vaksinekandidatene instruerer immunforsvaret til å reagere på virusets tagger (S-proteinet). Dette er en ny tilnærming til vaksiner. Bak ligger mange års forskning ved det amerikanske nasjonale helseinstituttet (NIH).

Men springbrettet for denne utviklingen var tiår med massive offentlige investeringer i forskning og utvikling

I løpet av året har BioNTech mottatt 445 millioner dollar fra tyske myndigheter. Moderna har mottatt en million dollar fra koalisjonen for epidemi-beredskap (CEPI) og mer enn en milliard dollar fra to amerikanske byråer for beredskap og utvikling — BARDA og DARPA. Vaksineprosjektet til AstraZeneca og Oxford har blitt tildelt mer enn en milliard britiske pund i offentlige midler.

Men for at teknologiske framskritt skal bli «helse for alle», må nyvinninger som skapes kollektivt bli brukt til det felles beste — ikke ut fra hensyn til privat profitt. Dette er spesielt viktig når man utvikler, produserer og distribuerer en vaksine under en pandemi.

Ingen land kan løse denne krisen på egen hånd. Derfor trenger vi vaksiner som er fritt og allment tilgjengelige. Men dagens innovasjonssystem setter interessene til høyinntektsland foran interessene til andre land, og setter profitt foran folkehelse.

Dagens innovasjonssystem setter interessene til høyinntektsland foran interessene til andre land, og profitt foran folkehelse

Det første skrittet vi må ta i retning av en «folkevaksine» er å sikre fullt innsyn i resultatene fra de kliniske testene. Det vil gjøre det mulig for uavhengige aktører å vurdere hvor trygge vaksinene er og hvor godt de virker. Selskapene har offentliggjort ufullstendige, preliminære data via pressemeldinger som først og fremst er rettet mot finansmarkedet, ikke helsesektoren. Denne praksisen skaper en uheldig presedens.

Mens aksjeprisene til de farmasøytiske selskapene skyter i været, sitter helsearbeidere og folk igjen med en omtrentlig forståelse av de rapporterte resultatene. Etter hvert som nye detaljer om feil og mangler ved utformingen og gjennomføringen av de kliniske testene til AstraZeneca og Oxford blir kjent, vil stadig flere ta til orde for full innsikt i det vitenskapelige arbeidet og full tilgang til informasjon om framgangsmåte og resultater.

Alt i alt har rike land gjort krav på 3,8 milliarder doser fra ulike vaksineprodusenter, mens resten av verden har tilgang på 3,2 milliarder doser

Mange viktige vaksinespørsmål står fortsatt ubesvart. Etter politisk og økonomisk press i høyinntektslandene, har de farmasøytiske selskapene framskyndet utviklingen av vaksiner. Dermed har de utformet fase-tre-studier for raskest mulig å kunne få positive resultater, framfor å besvare mer relevante spørsmål som hvorvidt vaksinen forhindrer infeksjon eller bare beskytter mot selve sykdommen. Det er også uklart hvor lenge vaksinen virker beskyttende og om den fungerer like godt på gamle og unge — eller hos mennesker med underliggende sykdommer. Det er også uklart hvor godt de ledende vaksinene fungerer hvis vi sammenligner dem med hverandre (noe som er viktig for å utforme effektive vaksinestrategier).

Nasjonale interesser, spesielt interessene til de utviklede landene, dominerer nå som vaksinene skal tas i bruk. Den internasjonale plattformen for innkjøp og distribusjon — COVAX — er et stort skritt i riktig retning. Men den svekkes av omfattende bilaterale innkjøpsavtaler inngått før vaksinene var ferdig utviklet av rike land, som kan ta seg råd til å satse på mange ulike vaksiner på en gang. Høyinntektsland har allerede kjøpt inn nærmere 80 % av vaksinene til Pfizer/BioNTech og Moderna — vaksinedoser som vil være tilgjengelige i løpet av det første året etter at vaksinen er klar.

Bak de nasjonale interessene finner vi enda snevrere private interesser

Alt i alt har rike land gjort krav på 3,8 milliarder doser fra ulike vaksineprodusenter, mens resten av verden har tilgang på 3,2 milliarder doser (inkludert 700 millioner doser som går til COVAX). Høyinntektsland har, med andre ord, forhåndsbestilt nok doser til å dekke befolkningens behov flere ganger, mens resten av verden muligens får for få doser til å dekke behovet til selv de mest utsatte delene av befolkningen.

Fordi vaksinekappløpet hovedsaklig er rettet mot vestlige markeder, er noen vaksinekandidater knapt gangbare utenfor de utviklede landene. Vaksinen til Pfizer og BioNTech må oppbevares svært kjølig: minus 70 grader celsius. Det er kaldere enn vinteren på Sydpolen. Distribusjonen av denne vaksinen vil være en kostbar og kompleks logistikk-utfordring, spesielt for lav- og mellominntektsland. Selv om andre kandidater, som vaksinen til AstraZeneca og Oxford, holder seg i høyere temperaturer, er det slående hvordan en slik form for markedsdiskriminering har blitt bygget inn i det første produktet som har nådd godkjenningstadiet.

Bak de nasjonale interessene finner vi enda snevrere private interesser, som følge av en farmasøytisk innovasjonsmodell som er for avhengig av finansmarkedet. De farmasøytiske selskapene vurderer allerede i dag hvilken forretningsmodell som skal følges for framtidige vaksiner — nå som pandemien har vist hvor mye penger investorer kan tjene når vaksiner slår til. Investorer tjener stort på skyhøye aksjepriser og økt kapitalgevinst, og dumper aksjene samme dag som det farmasøytiske selskapet offentliggjør lovende foreløpige resultater fra kliniske tester. Samtidig vier man lite oppmerksomhet til en allment tilgjengelig «folkevaksine».

Mens Pfizer holder fast ved sin forretningsmodell — å skape mest mulig verdier for sine aksjonærer — har AstraZeneca i det minste gitt løfter om at selskapet ikke skal profitere på sin vaksine «under pandemien»

Koronakrisen er en god test på om en mer folkehelseorientert tilnærming til innovasjon og produksjon vil vinne fram i årene som kommer. Mens Pfizer holder fast ved sin forretningsmodell — å skape mest mulig verdier for sine aksjonærer — har AstraZeneca i det minste gitt løfter om at selskapet ikke skal profitere på sin vaksine «under pandemien». Til tross for all offentlig investering som ligger til grunn for disse teknologiske nyvinningene, vil prosessen forbli lite transparent. Man kan derfor lure på om AstraZeneca faktisk er klar for å prioritere folkehelse framfor profittmaksimering — og tilby sin vaksine til kostpris.

Nyhetene om at vaksiner er på vei har gitt folk håp, men avdekker samtidig den farmasøytiske industriens feilaktige forretningsmodell, som svekker utsiktene til en «folkevaksine» og «helse for alle». Hvis vi fortsetter å gjøre ting på samme måte som før, er det mulig vi så vidt kommer oss gjennom denne krisen. Men det finnes bedre måter å gjøre ting på. Før den neste pandemien, må vi innse at vaksiner er noe som bør komme alle til gode. Vi må innrette innovasjonssystemet slik at det fremmer symbiotiske partnerskap mellom offentlige myndigheter og private aktører i allmennhetens interesse.

Oversatt av Marius Gustavson

Copyright: Project Syndicate, 2020.