Hyttebyggetragedien

De siste ti årene har hyttebygging utgjort en fjerdedel av den årlige nedbyggingen av naturen vår. I tillegg til selve hyttetomten, kommer veier, parkeringsplasser, skitraseer og annen infrastruktur som strøm og vann.

Beveger vi oss lenger nedover i Europa, til Alpene, er det uaktuelt å få tillatelse til å bygge på fjellet.

Mange nordmenn er oppvokst med tur, Kvikklunsj, appelsin – og hytte. Men drømmebildet av urørte vidder stemmer ikke alltid med virkeligheten. På populære steder som Rauland, Beitostølen og Blefjell må man gå i mange kilometer bare for å komme ut av hyttefeltet. Jo flere hytter, jo lenger blir avstanden til det som er urørt, og som alle søker.

Naturen vår gjør Norge til et godt land å bo i, og til et attraktivt reisemål for en stadig større strøm av utenlandske turister på jakt etter naturopplevelser. Da er det ufattelig at vi forvalter en av våre viktigste ressurser så dårlig.

Naturen kan bygges ned med nye hyttefelt uten at en eneste norsk lov brytes. Utenfor vernede områder er det i praksis null hinder mot rasering av naturen. Beveger vi oss lenger nedover i Europa, til Alpene, er det uaktuelt å få tillatelse til å bygge på fjellet. Det bygges tett i dalbunnen, men også det er strengt regulert. Og fjellet får være helt i fred.

Nå bygges det hytter på feil måte og på feil sted. Kan vi ikke bare si stopp?

Drømmen om hytte og tur med Kvikklunsj stammer fra den gang nordmenn hadde små hytter uten vei og strøm, bygget på påler med små naturinngrep.

Nå ligner mange hytter mer på store eneboliger. Det planeres ut tomter og grøftes myr for å få plass til parkeringsplass. Det skal være lett å ha hjemmekontor, lett å kjøre helt opp. Man vil ha en hytte i naturen, men med full moderne komfort, med strøm og vei. Det kan ikke fortsette slik.

Vi må endre vår oppfatning av hva en hytte er. Vi kan faktisk ikke la dem ta så mye plass, eller kreve at det skal være 200 meter til nærmeste nabo. Da blir hyttefeltene så enorme at vi snart ikke har mer fri natur igjen.

Det er fullt mulig å tenke annerledes. Det kan settes et tak på hvor store hytter som kan bygges. Det kan stilles strengere miljøkrav. Det kan også settes klarere nasjonale begrensninger for hvor hytter kan bygges, og vi konsentrere bygging om områder som allerede er utbygd.

Folk kommer til Norge for å oppleve urørt natur, ikke for å vasse rundt på småveier i et hyttefelt.

Det er også fullt mulig å få tilgang til fjell-luksus uten å eie sin egen hytte. Den Norske Turistforening (DNT) har nesten 600 hytter fordelt over hele landet, og mange av dem har tomme senger selv i høysesongen. DNT-hyttene ligger gjerne for seg selv i indrefileten av naturen. De er rimelige å bruke, og man får alt man kan drømme om av nærhet til uberørt natur. På de betjente hyttene får man fjell-luksus med oppredd seng og treretters middag. Totalprisen blir antakelig lavere enn å eie sin egen hytte.

På Sjusjøen og Ringsakerfjellet er det allerede 6000 hytter, og nå planlegges det for 3500 til, skriver NRK. Ingen av tomtene legges på myr, noe som er bra, men i planene ligger det et hyttefelt ved Bjønnåsen, et område som tidligere ikke er utbygget fra før, og ved Ljøsheim, som ligger nær området der villreinen holder til. Naturvernforbundet og andre er kritiske, men det er ingen nasjonale reguleringer som setter en stopper for den massive hytteplanen.

Nå bygges det hytter på feil måte og på feil sted. Kan vi ikke bare si stopp?

Det vil ikke overraske noen at tut-og-kjør-partiet Frp ikke har ett ord om å begrense hyttebygging i sitt partiprogram. På motsatt side står SV, Rødt og MDG som partier med en tydelig politikk. De har for eksempel i sine partiprogram forslag om et forbud mot bygging av hytter i nye områder.

Norsk reiseliv reklamerer med vidder og fjell.

Arbeiderpartiet henger bakpå. Regjeringens handlingsplan for naturmangfold som kom i fjor, bidro lite. Det skal bli enklere for kommunene å gjøre kartlegging og lage arealregnskap. Det er et skritt i riktig retning, men temmelig tannløst uten noen begrensninger for hva kommunene har lov til å gjøre.

Her er tre forslag:

• Forbud mot hyttefelt i nye områder.
• Ulovlig å bygge på myr.
• Hytter bør legges der naturinngrepene er små, og der det er hytter fra før. Det bør være nasjonale retningslinjer for bygging av hytter, både hvor store de kan være og hvor stort areal de kan legge beslag på.

Det vil gi støtte til lokalpolitikere som ønsker å begrense hyttebygging, men som i dag har lite å stille opp med mot ivrige utbyggere.

Vi har fortsatt mye natur. Det er fortsatt mulig å bremse nedbyggingen. Med dagens hyttebygging sager vi ned greinen vi sitter på.

Norsk reiseliv reklamerer med vidder og fjell.

Folk kommer til Norge for å oppleve urørt natur, ikke for å vasse rundt på småveier i et hyttefelt.