I skyggen av Jens Stoltenberg

Astri Aas-Hansen. Tore Onshuus Sandvik. Lene Vågslid og Nils Kristen Sandtrøen. Den skal følge norsk politikk ganske tett som kjenner hjertet banke av de fire nyutnevnte statsrådene nevnt over.

Tre av de andre også, for den saks skyld. Alle de sju nyoppnevnte Ap-statsrådene som havner i skyggen av den åttende, av selveste Jens, er solide navn mer enn blodpumpeutløsende. Mer ondsinnede tunger kunne ha brukt ord som kjedelig.

Begge er solide, gode valg, uten særlig potensial for skjeletter i skapet som vil kunne skape skandale i tiden fram mot valget.

Men det er da også selve poenget. Statsminister Jonas Gahr Støre trenger ikke først og fremst en spennende gjeng med seg i den rene Ap-regjeringen han leder fra og med i dag. Han trenger dyktige folk som kan sitt felt og kjenner partiet og landet. Det har han fått – på rekordtid, i alle fall om vi tror på at planen hele tiden var å beholde Senterpartiet i regjering.

Men det var regjeringen som falt i forrige uke. Nå har Støre satt sammen et mannskap som skal vinne valget for Arbeiderpartiet. Da er stabilitet og styring viktig, etter at det første forsøket på en Støre-regjering falt sammen. Mye tyder på at det nye laget vil gi nettopp det.

Sigrun Aasland er ny forsknings- og høyere utdanningsminister. Hun kommer med de beste skussmål for den ferske innsatsen som statssekretær i Klima- og miljødepartementet. Tore O. Sandvik vikarierte som sjefen til Aasland i samme departement i fjor, og har ellers tiår med erfaring som fylkesordfører i (Sør-)Trøndelag. Han får nå kremjobben med å reise landet rundt og dele ut milliarder til forsvarsformål.

Det er mer rot og flere utskiftninger enn Støre og Arbeiderpartiet kan leve med.

Begge er solide, gode valg, uten særlig potensial for skjeletter i skapet som vil kunne skape skandale i tiden fram mot valget. Det er nemlig et annet poeng Støre trolig har vært opptatt av, utover styringsfarta: Han trenger folk han kan stole på at ikke vil falle for kompisansettelser eller aksjerot, eller som kommer med farlig bagasje. Det er bare to statsråder som ikke er skiftet ut eller har fått en ny post etter drøye tre år med Støre-regjering: Sjefen på toppen selv, og samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

Det er mer rot og flere utskiftninger enn Støre og Arbeiderpartiet kan leve med. Nå gjelder det å bygge et lag som holder de 216 dagene som gjenstår til valget 8. september.

Nils Kristen Sandtrøen er med sine 36 år den yngste av de nye statsrådene. Han har vært landbrukspolitisk talsmann, kjenner feltet og bør være et godt valg som statsråd for landbruket og matproduksjonen. Kuriøst nok blir han utnevnt til statsråd samme dag som hans Senterparti-storebror Per Martin mister sitt sete på Stortinget. Storebror Sandtrøen har vært vara for avtroppende finansminister Trygve Slagsvold Vedum, som nå skal tilbake på Stortinget.

Det fikk vi til gjengjeld i fullt monn da det siste navnet i kabalen ble kjent.

Lene Vågslid som barne- og familieminister, Astri Aas-Hansen som justisminister og Åsmund Aukrust som utviklingsminister oser også av soliditet og trygghet. Det er fagkunnskap og politikk i skjønn forening. Utnevnelsen av Kjersti Stenseng som kommunalminister er kanskje den største overraskelsen – bortsett fra den aller største, selvsagt, som ble holdt hemmelig helt inn på oppløpet.

Stenseng som statsråd innebærer at Arbeiderpartiet står uten en valgt partisekretær i noen måneder fram til landsmøtet i begynnelsen av april, der hun uansett har varslet sin avgang. Noen vil nok kalle statsrådsposten en klapp på skuldra og takk for mange års lojalitet fra Støre, men det er minst like sant at få kjenner Arbeiderpartiet bedre enn Stenseng. Gudbrandsdølen har vært sjef for partiorganisasjonen i ti år, og kjenner derfor folk overalt i Norge, både i og utenfor partiet.

Det er et sterkt lag statsministeren har satt sammen. Det var likevel vanskelig å kvitte seg med tanken på at det var i overkant solid, i overkant traust, da navnene etter hvert ble lekket ut til mediene. Det var liksom noe som manglet, noe som kunne vekke den nødvendige entusiasmen i de brede lag av det sosialdemokratiske folket.

De sju andre nyutnevnte statsrådene får på sin store dag finne seg i å havne i Jens Stoltenbergs skygge.

Det fikk vi til gjengjeld i fullt monn da det siste navnet i kabalen ble kjent.

Jens Stoltenberg er mye, og vil bli omskrevet heftig av både denne og andre penneknekter i timene og dagene framover. I denne sammenhengen får han nøye seg med å være prikken over i-en i Jonas Gahr Støres rene Arbeiderparti-regjering, som navnet som viser at statsministeren virkelig mener alvor. Det ble straks en litt mer strabasiøs ferd mot valgseier og regjeringsmakt for borgerlig side enn Sylvi Listhaug og Erna Solberg setter pris på.

De sju andre nyutnevnte statsrådene får på sin store dag finne seg i å havne i Jens Stoltenbergs skygge. Der trives de nok alle veldig godt.

(Først publisert i Dagsavisen.)