Ikke din mors Amerika

Donald Trump og republikanerne har fått et klart mandat til å styre USA. Som i Norge teller noen valgdistrikt mer enn andre. I USA er det landlige distrikt hvor republikanerne står sterkt, og sist Trump ble president, ble han det uten faktisk å ha fått et flertall av stemmene.

Denne gangen har han flertall.

De progressive demokratene i USA er ikke norske sosialdemokrater.

Republikanerne har i skrivende stund full kontroll over Kongressen. I tillegg kan de eldste konservative høyesteretts- og føderale dommerne nå pensjonere seg og erstattes av ideologiske meningsfeller, slik at særlig Høyesterett vil forbli konservativ i lang tid.

Valgresultatet er ikke overraskende. Det som folk bryr seg mest om, er økonomi, sikkerhetspolitikk og innvandring. På alle tre områder viser meningsmålingene at Trump har mest tillit. Kamala Harris brukte abort som kjernesak i første halvdel av den veldig korte valgkampen, men det er lavere på listen over hva som er viktig for velgerne.

I tillegg hadde hun problemer med å distansere seg fra Joe Biden sin politikk. Den katastrofale retretten fra Afghanistan skapte fritt spillerom for Trump til å påpeke at under ham var det fred i verden (en sannhet med modifikasjoner).

Resultatet viser også at partiene, spesielt demokratene, ikke kan ta velgergrupper for gitt. Kvinner, latinamerikanske og svarte velgere har støttet Trump mer enn forventet. Det ser til og med ut til at han har gjort det bedre blant urbefolkningen, og så får vi se om jødiske velgere har surnet på enkelte demokratiske kandidaters israelpolitikk.

Jeg tror folk er grunnleggende lei av identitetspolitikk.

De progressive demokratene i USA er ikke norske sosialdemokrater. Det er flere likheter mellom Oklahoma her jeg bor og Narvik der jeg kommer fra, enn mellom Oklahoma og de store byene på kystene i USA, hvor demokratene står sterkt.

Ulikhetene i USA finner vi der de progressive bor, mer enn her hvor trumperne bor. Når en liberal akademiker i New York City bestiller DoorDash eller kjører Uber, er det et hav av sosial forskjell mellom kunden og arbeideren (eller nesten slaven) når man ser på forskjellen i inntekt mellom en Ubersjåfør og en forretningsmann i en amerikansk storby.

Her i Oklahoma er den som dukker opp på døren min med levering av kolonialvarer fra Walmart, kanskje en far eller mor jeg møter daglig på skolen hvor barna våre går. Barna mine gikk på samme skole som barn av håndverkere, frisører, arbeidere, lærere og alle de som i USA tjener mindre enn det innsatsen deres skulle tilsi. Folk er venner på tvers av yrke, akkurat som i distriktsnorge.

Jeg tror det som fikk det til å renne over for noen, var campusprotestene i våres.

Når de progressive demokratene forsøker å dele opp velgergrupper etter identitet, gjør de noe som er grunnleggende feil i Oklahoma. Å prøve å sette svarte og latinamerikanere opp mot hvite, virker latterlig her. I Oklahoma er det en betydelige hvit økonomisk underklasse, og å beskrive folk sin status basert på hudfarge eller minoritetsstatus, er rett og slett noe som store deler av USA ikke kjenner seg igjen i.

Jeg tror folk er grunnleggende lei av identitetspolitikk og at de progressive forteller dem hva de skal tenke om alt fra transrettigheter til inntektsfordeling til demokrati, basert på hudfarge eller legning. Her i Oklahoma sier de fleste jeg møter at å dele folk inn etter hudfarge, er noe de er ferdige med.

Folk er også lei av å bli fortalt at de er fascister fordi de ikke stemmer på demokratene, noe som faller på sin egen urimelighet: halve USAs velgere er rett og slett ikke anti-demokratiske. Jeg tror demokratene tapte flere velgere enn de vant på å beskylde Trump for det.

Jeg tror det som fikk det til å renne over for noen, var campusprotestene i våres. Å se at den fremtidige eliten i USA, med støtte fra lærerne, demonstrerte for terrorister og mot jøder, var sjokkerende. Når det sto på som verst, gikk protestene på TV døgnet rundt. Det var åpenbart at dette ikke bare handlet om en protest mot måten Israel driver krigføring på.

USA kommer ikke til å være en pålitelig partner de neste årene.

Ideologien om at alle «undertrykte» kan gjøre hva de vil mot «undertrykkerne», er fjernt fra et samfunn som baserer seg på idealer. USA er et samfunn grunnlagt på en blanding av kristne verdier og myter om frihet og likhet. Det er et fundamentalt annet perspektiv enn å rangere rett og galt etter hvem som til enhver tid defineres som «kolonialister» av den intellektuelle venstresiden.

Alt dette har konsekvenser for Norge og Europa. For det første må vår venstreside ta demokratenes erfaring på alvor og fokusere på vanlige folks liv i stedet for grandiose ideer. Bygg vei og forsvar, grav frem distriktspolitikken igjen, og sørg for at arbeid til alle er jobb nummer én – også for de som ikke bor i Oslo. Det var distriktene som gjorde Trump til konge av USA.

Norge og Europa må nå begynne å stå på egne ben i sikkerhetspolitikken. Europa må strukturere økonomien så dynamisk at de kan vokse like mye som USA har gjort. Europa må ta tilbake innovasjonen, de store industriprosjektene og den teknologiske fremtiden, og de har forutsetningene til å gjøre det på en miljøvennlig måte.

Nå er det demokratene som må bedrive selvransakelse, fordi de har mistet kontakten med velgerne

USA kommer ikke til å være en pålitelig partner de neste årene, verken sikkerhetspolitisk eller i handelspolitikken, spesielt dersom Trump begynner sin varslede handelskrig. Med den selvskadingen USA nå bedriver, har Europa, dersom de tør å gå andre veien og åpne grensene, muligheten til å gjøre dette århundret til et europeisk århundre.

Slutt å tro at politikk er organisert. Det så kaotisk ut i sommer, med Biden som trakk seg og Trump som ble skutt. Amerikanske valg har alltid vært kaotiske.

Lyndon B. Johnson ble kandidat etter at Kennedy var blitt skutt og drept, Nixon ble president under raseopptøyene, McGovern måtte skifte ut visepresidentkandidaten like før valget på grunn av mental svekkelse (høres kjent ut?), Ford sin karriere var over da han benådet Nixon, som måtte gå fordi han dekket over spionasje på demokratene, Carter tapte til Reagan delvis på grunn av en okkupert amerikansk ambassade i Iran.

Ettersom politikken i Europa blir mer populistisk, kommer valgene til å bli mer kaotiske. Da blir det viktigere enn noensinne å forstå hva som faktisk betyr noe for folk, ha klare verdier og drive praktisk politikk. Det er «common sense» som er Trump sin plattform. Ikke glem at sunt bondevett også er en norsk verdi.

Dersom demokratene hadde vunnet dette valget, ville det republikanske partiet måtte ha gått i seg selv og funnet et alternativ til Trumps populisme. Nå er det demokratene som må bedrive selvransakelse, fordi de har mistet kontakten med velgerne.

USA kommer nok til å være her om fire år også.

Forhåpentlig klarer de det, slik at det blir republikanernes tur til å ta den selvransakelsen om fire år. Begge partier må komme seg tilbake mot sentrum, slik at politikken til begge partier blir noe de fleste velgere kan kjenne seg litt igjen i – slik de som er voksne nå husker det fra da de var yngre. Bare det kan reparere den ekstreme splittelsen i det amerikanske samfunnet.

Blir det diktatur under Trump? Nei.

De amerikanske institusjonene er for seige for det. Den delen av Biden sin politikk som er gjennomført via direktorater – konkurranse, miljø, energi – kommer til å bli omgjort. Den politikken som er gjennomført via lovgivning, noe som også inkluderer enorme miljøsatsinger, kommer til å bestå. Det er slik det skal være. Store politiske spørsmål skal avgjøres av lovgiveren.

Nå kommer forhåpentligvis både demokrater og republikanere til å gjenoppdage det. For å få lovgiving vedtatt i USA, trengs, i alle fall foreløpig, 60 stemmer i Senatet. Det gjør at selv med flertall i Kongressen og Trump i Det hvite hus, må republikanere forhandle med demokrater.

USA kommer nok til å være her om fire år også.