Inflasjonens sorte ryttere

«Det regner utbytte» skrev Finansavisen sist uke på lederplass. Kapitalistene karer nå til seg så mye de klarer. Bare sommersola er heitere enn utbyttefesten − og leiemarkedet for husvære i Oslo. Inflasjon rammer bare vanlige folk.

Dyrtida er over oss, og i dag kom SSB med nye tall. Inflasjonen tiltar i styrke og har ikke vært høyere siden 2001. Oppdemma private beholdninger av penger etter koronaen brukes nå opp og arbeidsledigheten er rekordlav. De globale råvareprisene stiger og det er trøbbel med logistikken. Tallene vil tvinge Norges Bank til atter en renteøkning etter rentemøtet neste torsdag. Sjeføkonom i DNB Markets Kjersti Haugland tror banken må gå løs på inflasjonen med like hard lut som i juni. Det betyr nok en dobbel renteøkning og 0,50 prosentpoeng opp. Mer enn Norges Bank trodde før ferien.

Mens folk flest ser lønna spises opp av prisstigning, tjener pengeeierne mer enn noen gang.

Alt rundt oss blir dyrere. Krig midt i Europa sender sjokkbølger gjennom hele den sammenfiltrede, globale økonomien. Strøm og bensin, melk og brød. Nødvendighetsvarer for de aller fleste av oss. Men det er et underkommunisert paradoks i denne fortellingen. For mens folk flest ser lønna spises opp av prisstigning, tjener pengeeierne mer enn noen gang. Marginene blir feitere midt i en global krise. Det er ganske utrolig.

I en tid der alt blir dyrere, i den grad at det truer det økonomiske systemet og stabiliteten, skulle man kanskje tro at kravene til avkastning på kapital ville avtatt. At kapital- og bedriftseierne ville tatt sin del av byrden og bidratt til å holde prisene nede ved å nettopp gi avkall på utbytte. Men alt tyder på at de ikke bare legger hele kostnadsøkninga over på forbrukerne og tjener like mye som før, men faktisk tjener mer enn før. De gjør livet dyrere for folk enn det hadde trengt å være. I ly av en prisstigning ute av kontroll, øker mange selskaper prisene enda litt mer enn de økte kostnadene skulle tilsi.

Ifølge en artikkel i Wall Street Journal i juli om de 500 største amerikanske selskapene, var første halvår i år historisk godt. Disse selskapene står for godt over 80 prosent av amerikanske børsinvesteringer og har stor innflytelse på verdensøkonomien. Det tredje kvartalet, som vi er inne i nå, spås å bli enda bedre. Giganten Proctor & Gamble, som produserer forbruksvarer som sanitærbind, tannkrem og barberblader, rapporterte nylig om økt utbytte tross økte råvare- og transportkostnader. Dette er sammenfallende med at USA nå opplever den tyngste perioden med inflasjon på 40 år og to påfølgende kvartal der økonomien krymper. I slutten av juli økte sentralbanken renta med 0,75, med løfter om mer rentemedisin i september.

Moral, anstendighet og ansvar kan vi bare drømme om.

Til tross for at aksjeverdiene er på vei ned og råvareprisene på vei opp, betales det likevel ut utbytter over en lav sko. Mens verdens politikere altså har trykket inn renteknappen med full kraft for å stabilisere økonomien.

Vårt eget Equinor hadde fire ganger så gode tall i andre kvartal som i fjor. Også det britiske oljeselskapet BP sine aksjonærer kan le hele veien til banken. Årets andre kvartal var det beste selskapet har opplevd på 14 år. Samtidig som pumpeprisene i Europa har nådd historiske høyder. Det er selvsagt mulig å tenke at disse selskapene i ei krisetid kunne holdt igjen sine priser og deltatt på dugnaden for fellesskapet.

Kapitaleierne tar ut mer og peker på inflasjonen som grunnen til at prisene stiger, men er selv en årsak til prisspiralen. Det er ingen grunn til å tro på en moralsk kapitalisme, men når den tar seg bedre betalt under dekke av en global inflasjonskrise, er det uanstendig. Det samme kan sies om norske utleiere, som nå klemmer ut så mye som mulig av studenter og andre som må leie bolig. Eierne kan slå ut med armene, peke på markedet og gjemme seg bak sammenhenger mellom etterspørsel og pris, som om det var naturlover.

Marginene blir feitere midt i en global krise. Det er ganske utrolig.

Moral, anstendighet og ansvar kan vi bare drømme om. Men vi har konkurranseregler og lovgivning som skal sikre at vanlige forbrukere ikke taper dragkampen med kapitalistene. Den amerikanske økonomen Robert Reich, tidligere statsråd under president Bill Clinton, har lenge vært opptatt av hvordan atferden til verdens ledende og største selskaper innvirker på økonomien. Store selskaper blir stadig større. Markedsmakt på stadig færre hender gir svakere konkurranse. Ifølge teorien bør konkurranse tyne profitten mot null, men i USA stiger bare profitten. Som den gjør det i Norge i markeder med få aktører. Et vanlig eksempel er dagligvarebransjen, som domineres totalt av tre kjeder. Reitan-familien som eier Rema 1000, tok nylig utbytte på 1,5 milliarder kroner.

«Vi må kjempe mot økte priser, ikke vanlige arbeidsfolk», skriver Reich i ei spalte i The Guardian. Han er kritisk til rentekuren som sentralbankene nå foreskriver, som mest rammer vanlige lønnsmottakere med huslån. Mens selskapene som øker prisene, uhindret får fortsette å øke profitten.

Teksten ble først publisert i Dagsavisen, 10. august 2022.