Det er ingenting som heter arbeidende kapital

---

Begrepet «arbeidende kapital» er et meningsløst begrep. Derfor er regjeringens politikk i realiteten å gi rabatt til alle som eier aksjer. Med det oppnår de én ting: å gjøre de rike rikere.

I mange år har høyresiden og næringslivet ønsket å ikke betale skatt for eiendeler som brukes til å skape verdier i en bedrift. Argumentet er at tannlegestolen, traktoren, fiskebåten, kontorutstyr og maskinparken – slike ting det hadde blitt lite butikk uten – ikke burde beskattes. Dette er ting som kan være vanskelig å selge, og som derfor ikke kan gjøres om til cash du eventuelt måtte trenge for å betale formuesskatt.

Men det er ikke tannlegekontoret som blir ilagt formuesskatt, det er eieren som da har en formue (som inkluderer tannlegestolen).

Finansdepartementet sa at «arbeidende kapital er et kunstig begrep og at det vil være vanskelig å foreta en grensedragning mot annen type formue»

Det kan virke rimelig at slike driftsmidler ikke skal medregnes i skattegrunnlaget. Det har man forsøkt å få et unntak for ved å klassifisere noe som «arbeidende» kapital. Under den rødgrønne regjeringen i 2011 ble Finansdepartementet bedt om å foreta en vurdering av hvordan dette kunne gjøres. Finansdepartementet sa at «arbeidende kapital er et kunstig begrep og det vil være vanskelig å foreta en grensedragning mot annen type formue». Det var derfor ikke mulig å gjøre en slik grenseoppdragning.

For når arbeider kapital? Gjør den ikke alltid det? Jo, med mindre du faktisk har lagt pengene dine i madrassen. Store norske leksikon skriver at: «Arbeidende kapital er (..) en upresis betegnelse om hovedsakelig brukes i det politiske ordskiftet.»

Det Sanner ikke sier er at det også er en rabatt på de største formuene i landet

Det Solberg-regjeringen gjorde da de kom til makten, var derfor å gi rabatt i skatteberegningen på alle aksjer – i tillegg til de klassiske, fysiske driftsmidlene.

Dette er det som i dag omtales som «arbeidende kapital» i det politiske ordskiftet.

Når Jan Tore Sanner får spørsmål om det nye kuttet regjeringen nå kommer med i statsbudsjettet for 2021, sier han det betyr «mindre skatt på maskiner, bygninger varelager, og så videre». Det han ikke sier, er at det også er en rabatt på de største formuene i landet. Og de er ganske store. Bare for å minne om det: for å komme inn på Kapitals liste over de 400 rikeste i Norge må du ha formue på over 800 millioner kroner.

Og det er derfor begrepet «arbeidende kapital» ikke fungerer. For ved å gi rabatt til aksjer – fordi de «arbeider», er du også dømt til å gi rabatt til Røkke, Reitan, Witzøe, Hagen, Hagen, Krøsus og Kong Salomo.

Ved å gi rabatt til aksjer – fordi de «arbeider», er du også dømt til å gi rabatt til Røkke, Reitan, Krøsus og Kong Salomo.

Det er for dem regjeringen nå gir større rabatt. Det vil si at dersom du har formue, og sannsynligvis eier en del aksjer, vil du bare betale formuesskatt for 65 prosent av disse. Dette skattekuttet har blitt doblet etter at Erna Solberg ble statsminister. Dersom du eier aksjer for 1 milliard kroner, betalte du 11 millioner i formuesskatt i 2013 og 5,5 millioner i år – eller 0,55 prosent. I tillegg har Erna Solberg redusert selve skattesatsen.

Stadige kutt i skatt på disse eierinntektene, samt tilpasninger disse eierne gjør, har ført til at den rikeste ene prosenten i Norge, kun betaler rundt 20 prosent i skatt. Det er 37 000 mennesker. Den rikeste 0,1 prosenten betaler enda mindre (anslagsvis 1,7-9 prosent i skatt). Det er langt mindre enn deg og meg per kroner vi tjener. Det er fordi 99 prosent av Norges befolkning har størst inntekt fra arbeid, og veldig lite fra å eie ting. De store skattekuttene har kommet til eiere. Derfor har vi endt opp med et svært lite rettferdig skattesystem, som i realiteten ikke er progressivt, slik en SSB-rapport som kom forrige uke viser svært tydelig.

Vi har endt opp med et svært lite rettferdig skattesystem, som i realiteten ikke er progressiv

Regjeringen vil nok si at kuttene som gjøres er for å skape arbeidsplasser, og for at ikke små og mellomstore bedrifter skal måtte lide under en formuesskatt de ikke har råd til å betale. En ny studie, grundig omtalt her, viser imidlertid at formuesskatten ikke ødelegger for  disse bedriftene.

Regjeringens politikk gir mange milliarder mindre i inntekt til statskassa, til velferden for deg om meg, og den bidrar til å øke de økonomiske ulikhetene. Kapital, eller eierskap til kapital, er svært skjevt fordelt i Norge. Og at de rike blir stadig rikere, er hovedårsaken til at ulikheten øker.

Når regjeringen likevel gjør som de gjør er det en innrømmelse av at de egentlig ikke ønsker å gjøre noe med ulikheten. Skatt på kapital og eiendeler sørger for at de som har lav inntekt fra arbeid – som jo mange av de rikeste ikke har – også betaler skatt. Men det gjør de i mindre og mindre grad i dag.

Når regjeringen likevel gjør som de gjør er det en innrømmelse av at de egentlig ikke ønsker å gjøre noe med ulikheten

Konsekvensen av denne politikken er derfor stor. Og det absurde i begrepet «arbeidende kapital» er at omtrent det eneste som ikke regner som arbeidende, er rene bankinnskudd. Hvem har rene kapitalinnskudd i banker i dag? Jo, stort sett pensjonister. Og selv de pengene «arbeider» jo, når de lånes ut videre og investeres videre.

Arbeidende kapital blir ikke et begrep som gir mening, uansett hvor ofte regjeringen sier det høyt. Det er i realiteten nok et skattekutt til de rikeste.