FOTO: David Short/Flickr cc

Insektenes dommedag?

Selv om forskningen ikke er like bombastisk som de mest dramatiske overskriftene, bør verden være bekymret.

Fra å være små, ubetydelige, noen ganger ekle og noen ganger skumle, har insekter blitt truede, viktige og et internasjonalt ansvar. Bøker om insekter og tap av insekter («Mitt liv med humler» – Dave Goulson, «Insektenes planet» – Anne Sverdrup-Thygeson, «Bienes historie» – Maja Lunde) har fanget lesernes interesse, og mediesaker om insekter har økt betraktelig den siste tiden. Men er insektene egentlig utrydningstruet?

Verden var ikke spesielt glad i insekter for bare noen få år siden, de fleste sakene om dem handlet om at de dukket opp i diverse matvarer, myggår og om blodsugende veggedyr. Men så skjedde det noe, media begynte å vise interesse for «biedøden» og verdens øyne ble rettet mot de små krypene som har så mye å si for matressursene. De store spørsmålene var hvorfor biene forsvant og hva konsekvensene ville bli.

Verden oppdaget etterhvert at det ikke bare var honningbiene som forsvant, det var også humler og sommerfugler og andre insekter som er viktige for matproduksjonen. Litt etter litt fant verden ut at enda flere insekter er truet og at de trengs til mer enn bare matproduksjon.

Selv et saksedyr har en viktig plass i økosystemet.

Selv et saksedyr har en viktig plass i økosystemet. Saksedyr er, som så mange insekter, med på å bryte ned døde planter og dyr som havner på skogbunnen, og det er en betydelig mengde døde planter og dyr som må brytes ned hvert eneste år. Men nedbrytning er ikke det eneste insektene gjør, de hjelper de fleste blomsterplanter med å formere seg og de hjelper oss i forskning, ingerniørkunst og medisin. De er også mat for andre dyr, inkludert mennesker i noen kulturer. Der har de ofte en større plass i dietten enn larvebrødet til Meny vil få for nordmenn. Insekter er også glimrende rovdyr og fungerer dermed som skadedyrkontroll når de dreper andre insekter som er skadelige for planter.

Denne bevisstheten rundt insektenes viktige rolle i økosystemene har kommet i takt med forskningsartikler om insektenes tilbakegang.

Forskning som ble misforstått

Da en tysk forskningsartikkel om nedgang i insektspopulasjoner kom i 2017 begynte verden virkelig å bli bekymret.

Men hva sa egentlig denne artikkelen? Fortellingen i media ble at 75 prosent av insektene var forsvunnet på 27 år og at «The insect apocalypse is here» (New York Times). Det artikkelen egentlig sa var imidlertid mer nyansert: 75 prosent av biomassen (vekten av insekter) var forsvunnet fra et lite område i Tyskland i løpet av de siste 27 årene. Når biomasse er målenheten kan vi ikke vite noe om det er arter som forsvinner eller om det blir færre individer av hver art. Og når studieområdet er så avgrenset som i artikkelen er det vanskelig å konkludere om hele resten av verden.

nyhetsbrevet

Både tap av biomasse og tap av arter er kritisk, men en nedgang i antall individer av en art fører ikke nødvendigvis til at en art forsvinner. Med de rette tiltakene er det mulig å øke antallet individer. Dersom en hel art forsvinner er det verre. Hver eneste art er unik og det er antageligvis umulig å gjenskape akkurat den arten dersom arten blir utryddet. Hvordan skal vi vite om en art forsvinner hvis vi ikke teller artene men kun måler biomassen?

I følge media var insektene, og som en konsekvens også menneskene, dømt til døden innen 100 år.

I februar i år ble det igjen mediefurore: I følge media var insektene, og som en konsekvens også menneskene, dømt til døden innen 100 år. Kilden var en ny forskningsartikkel som i virkeligheten ikke gav grunnlag for denne bombastiske konklusjonen.

Det artikkelen forsøkte å finne ut av, og det den beskriver godt, er truslene insektene står ovenfor i dag. For å finne ut av dette har forskerne søkt på «insects» og «decline» i databaser som inneholder forskningsartikler. Dette gir treff på nettopp studier som beskriver insektspopulasjoner som minker, ikke de som er stabile eller øker. Dersom målet er et fullstendig overblikk over tilstanden til verdens insektspopulasjoner må også de økende populasjonene inkluderes. Dessverre er det per i dag umulig å få oversikt over hvordan det går med alle verdens insekter ved å søke i databaser fordi vi mangler informasjon fra omtrent alle land utenfor vesten.

Det er helt riktig at trendene viser insektspopulasjoner og arter i nedgang, og det ser heller ikke bra ut for jordas biomangfold generelt.

Men selv om forskningsartiklene som gir de mest bombastiske overskriftene ikke er så dramatiske som de framstilles, betyr ikke det at verden ikke bør være bekymret. Verden og media må bare være litt mer kritiske før de erklærer dommedag.

Det er helt riktig at trendene viser insektspopulasjoner og arter i nedgang, og det ser heller ikke bra ut for jordas biomangfold generelt. Og hvis insektene forsvinner også vi mennesker. Det er på høy tid at gjør mer drastiske tiltak enn å plassere honningbier på taket. Men spørsmålet er om vi får mest gjort når vi forventer dommedag basert på faktafeil eller om energien bør bli brukt på å undersøke de hvite flekkene på insektskartet og på å begrense skaden som allerede har skjedd.

«Disse tiltakene kan redde insektene», en oppfølging av denne teksten, publiseres 27. mars.nyhetsbrevet