Iskald beregning i sommerheten

«Den som skal slukke lyset på norsk sokkel, er ennå ikke født». Erna Solberg, 2018.

«Juni var varmeste måned som noen gang er registrert i Nord-Amerika, nest varmeste i Europa». NTB, 2021.

Mandag stoppet termostaten på 34,3 grader på Banak i Finnmark. En aldri så liten varmerekord der oppe, altså. En hetebølge feier nå over Nordkalotten og aldri før er det målt så høye temperaturer på så nordlige breddegrader. Finnene melder om det samme. Rekord i nord. Kloden koker.

Rekord i nord. Kloden koker.

Vår statsminister Erna Solberg og hennes kumpaner virker likevel langt mer opptatt av klimaforkjemperne i Miljøpartiet De grønne. Bekymret som hun er for bilens kår i storbyene. Wag the dog heter det når politikere avleder oppmerksomheten fra noe viktig, men ubehagelig, til noe mindre betydelig og kontrollerbart. Som en ungdomspolitiker.

Fra andre steder nordpå, fra Bodø og Tromsø, melder mediene om lykkelige barn som hopper ut i et uvanlig gjestmildt Norskehavet. Om voksne som etter koronaen endelig kan dra på bikini og smil. Livsglede og badetemperaturer. Sommeren er her! Ny varmerekord! Slik dekker mediene langt på vei den stadig hetere katastrofen som smyger seg innover oss som et dødelig lavtrykk.

Kort tid etter at Nord-Amerika opplevde en varmebølge uten sidestykke, med 50 grader i Canada, er det våre nordområder som fyres opp. Det er like naturlig med 50 grader i Canada som snø i Sahara. For noen dager siden brant en canadisk by opp som følge av heten, og i USA har titalls millioner mennesker utstått ekstrem hete. Hundrevis har dødd. For ett år siden var det russerne som sto for pyroen. Da herjet en hetebølge i nordøst, over Sibir. Temperaturer på mellom 30 og 40 grader. Også det i et område vi forbinder med kulde. Permafrosten tiner, slipper ut klimagasser og spiralen spinner selvforsterkende videre.

Det er like naturlig med 50 grader i Canada som snø i Sahara.

Ifølge NASA var 2020 tidenes varmeste år, like hett som 2016, til tross for at vi stengte ned den globale butikken i mars. De ni varmeste årene som er målt på kloden er i fallende rekkefølge 2020, 2016, 2019, 2015, 2017, 2018, 2014, 2010 og 2013. Lite å gjemme seg bak for den som håper at dette skal gå over av seg sjøl. Varmen i 2021 sprenger forskernes scenarioer.

Men våre fremste politikere møter heten med iskald rasjonalitet. Det er gått fem år siden Parisavtalen ble undertegnet. Håpet om å nå målene om å begrense temperaturstigningen til 1,5 grader, svinner for hver dag som går. Samtidig som Det internasjonale energibyrået i juni kom med sin krystallklare, og høyst uvanlige, anbefaling om å stoppe all leting etter ny olje, lyste regjeringen ut 84 nye konsesjoner for oljeleting. Og den har levert en ny energimelding. Regjeringen har ingen planer om å stoppe oljeletingen. Enda mer olje er bensin på klimabålet som nå svir i nord. Men oppmerksomheten rundt dette, er ukomfortabel. Da er det bedre å skyte budbringeren, De grønne.

Det er påfallende hvor opptatt Solberg har vært av MDG den siste uka. Vi trenger dem ikke, sa Solberg i valgkampmodus til VG. Så hoppet hun og de borgerlige vennene med begge beina på en perifer fylkespolitiker fra Rogaland og en grønn ungdom. Angrep er det beste forsvar. Så opptatt av å sverte de grønne er Solberg at hun vrir godt på ungdomspolitiker Hulda Holtvedts uttalelser om elbiler i byene for å score noen poeng. Så godt at MDGs ledere har ropt ut om løgn.

Våre fremste politikere møter heten med iskald rasjonalitet.

Solbergs to skakkjørte Venstre-statsråder Guri Melby og Iselin Nybø snur begge defensiver til offensiver i møte MDGs deltidspolitiker Susanne Hearts naive og høyst private utspill om å pause vaksineringen. Det er kalkulert spill på fordommene om MDG som uansvarlige vaksineskeptikere og folk med farlig alternative tanker. En perfekt anledning til båssette dem. Idiotforklare dem. At De grønnes partiledelse har avvist utspillet fra lokalpolitikeren, har ikke spilt noen rolle for den påtatte borgerlige harme.

De grønne er fienden. Det er viktig å få MDG ut av den politiske ligninga. Men ikke bare for de borgerlige. Ingen vil ha dem på vippen i Stortinget fra høsten av med lite annet på blokka enn å redde verden. Det betyr å stoppe norsk oljeutvinning og -leting så fort som mulig. De grønne er en x-faktor knapt noen ønsker på Stortinget. Alle skjelver i møtet med den grønne fare.

Solberg mener de ikke trengs og at de er destruktive for forholdet mellom by og land, Jonas Støre har lukket døra for regjeringssamarbeid fordi de er for progressive, mens den selvutnevnte statsministerkandidaten Trygve Slagsvold Vedum nylig presterte å sette sammen ei liste med 30 punkter for politiske prioriteringer uten ett ord om klima. Statsledere i 2021 bør ha et noe mer reflektert forhold til verdens tilstand. Da han i tillegg åpnet døra for oljesamarbeid med Høyre, fikk det MDG-topp Arild Hermstad til å utbasunere at «Vedum er ikke skikket til å være statsminister». God stemning.

De grønne er en x-faktor knapt noen ønsker på Stortinget. Alle skjelver i møtet med den grønne fare.

Det mest effektive klimatiltaket klimasinken og oljebillionæren Norge kan gjøre, er nok å plassere MDG som klimaombudsmann på Stortinget med en solid gruppe til å legge vekt bak krava. Og håpe på at de kommer på vippen. Hvis man er opptatt av framtida, da.

Imens kan vi sippe vår rosévin og følge misunnelig med på badetemperaturene i Finnmark.

(Teksten ble først publisert i Dagsavisen.)