Donald Trump er i ferd med å tvinge Det republikanske partiet i kne. Nå er det «alle mot Clinton».
«Et valg mellom Cruz og Trump er som valget mellom å bli skutt eller forgiftet», sa den republikanske veteran-senatoren Lindsey Graham i januar. Senere kalte han Trump for en gal taper, og gjorde det klart at eiendomsmogulen aldri bør bli president. Nå er tonen i ferd med å få en annen lyd. Selv om han ikke vil gi sin offisielle støtte, måtte Graham innrømme at Trump «stilte gode spørsmål og er morsom» da de nylig snakket sammen om utenrikspolitikk.
Innrømmelsen føyer seg inn i en rekke kommentarer fra republikanske politikere som innser at de nå er gift med Trump, enten de liker det eller ikke.
Landsmøtekaoset
Helt frem til nominasjonsvalget i Indiana 4. mai, så det ut som republikanerne gikk mot sitt første meglede årsmøte siden 1948. Ted Cruz hadde endelig kvittet seg med alle «alternativene» til Trump, utenom Kasich, og virket klar for å kjempe helt til landsmøtet i Cleveland var over.
Så bestemte velgerne seg for å ta affære. Mens Trump hadde slitt med å nå mer enn rundt 35-40 prosent i nominasjonsvalgene frem til da, spratt plutselig seiermarginene til godt over halvparten i New York og en uke senere i fem valg 26. april. Det samme skjedde i Indiana. Da Cruz’ desperate annonsering av Carly Fiorina som visepresidentkandidat ikke virket, måtte Kasich, «Never-Trump» bevegelsen og partieliten innse at de var i mindretall om å ønske et kaotisk landsmøte i juli.
Donald Trump har blitt de facto leder av Det republikanske partiet
Den republikanske eliten har derfor omsider begynt å innse det som lenge virket som utenkelig: At Donald Trump er blitt de facto leder av Det republikanske partiet. Partiets formann Reince Priebus, majoritetsleder i Senatet Mitch McConnel, tidligere leder av Representantenes hus John Boehner, tidligere visepresident Dich Cheney, og partiets 2008-kandidat John McCain, har alle kommet med støtteerklæringer de siste ukene, dog med varierende entusiasme. Trumps tidligere motkandidater Bobby Jindal, Mike Huckabee, Ben Carson, Rick Perry og Marco Rubio har gjort det samme.
Frykten for Clinton
Støtteerklæringene bærer på ingen måte preg av beundring, men heller en frykt for at demokratene, med Clinton i spissen, skal ta både Kongressen og Det hvite hus i november. Det republikanske partiet samler seg med andre ord ikke bak Trump, men mot Clinton.
Det republikanske partiet samler seg med andre ord ikke bak Trump, men mot Clinton
Selv om partiveteranene nå kryper til korset, har ikke republikanernes presidentkandidat vist tegn til å endre seg nevneverdig, ei heller endre taktikk i valgkampen. Historien tilsier at presidentkandidater må bevege seg inn mot midten etter en polariserende nominasjonsvalgkamp, for å appellere til en bredere velgermasse enn sine mest aktive partimedlemmer. For Trump gjelder dette spesielt kvinnelige velgere. Opp mot 70 prosent av kvinnelige velgere har et negativt syn på kandidaten, og halvparten av republikanske kvinnelige velgere har sagt at de vil nøle med å stemme på han.
Dette ser ikke ut til å bry Trump. Han uttalte nylig at han har fått et mandat fra velgerne som krever at han skal være en protestkandidat som taler fritt, selv om det kan fornærme noen. I et nylig intervju sammenlignet Trump seg selv med et baseball-lag som hadde kommet til finalen: «Man endrer ikke taktikk når man vinner kamper», konkluderte han.
Og rett skal være rett. Innen republikanerne avholder sitt siste nominasjonsvalg i California 7. juni, vil Trump bli den kandidaten som har fått flest stemmer noensinne i en republikansk nominasjonsvalgkamp. Han har allerede fått flere enn McCain i 2008 og Romney i 2013. Med andre ord har Trump truffet en nerve hos mange velgere, i hvert fall på høyresiden.
Det gjenstår å se om den brede velgermassen føler seg like inspirert av Trumps budskap.
«Never-Trump»
Flere fremtredende republikanere forblir skeptiske til nettopp Trumps vinnersjanser i november. Paul Ryan, en ideologisk lederfigur i partiet og Representantenes hus, uttalte rett etter 4. mai at han ikke kunne støtte Trump med det første. En slik holdning kan splitte partiet i lengden, og presidentkandidaten og Ryan møttes derfor uken etter for å slutte fred. Trump fikk ikke støtten han ønsket, men Ryan skrøt av kandidaten og uttalte at han vil jobbe mot forsoning.
De to tidligere Bush-presidentene, samt den tidligere presidentkandidaten Jeb Bush, vil alle holde seg vekke fra årets landsmøte
Andre ledere har ikke vært like villige til å inngå kompromisser. De to tidligere Bush-presidentene, samt den tidligere presidentkandidaten Jeb Bush, vil alle holde seg unna årets landsmøte. Mitt Romney har også varslet at han avstår fra å delta, som er mindre overraskende. Romney har vært svært tydelig i sin motstand mot Trump, og har de siste ukene tatt misnøyen et steg videre.
Den tidligere presidentkandaten slo seg nylig sammen med med de kjente konservative samfunnsdebattantene Erick Erickson og William Kristol, for å lansere et tredjepartikandidatur. Etter nominasjonsvalget i Indiana intensiverte gruppen arbeidet, men ser nå ut til å gi opp forsøket etter å ha slitt med å rekruttere en villig kandidat. Et tredjepartikandidatur ville utvilsomt ha splittet Det republikanske partiet, og bortimot garantert sikre Clinton-seier i november. Til tross skepsisen til partiets kandidat, var alternativene verre for et flertall av republikanere. I stedet ser vi nå at «Never-Trump»-koalisjonen synger på siste vers.
Til tross skepsisen til partiets kandidat, var alternativene verre for et flertall av republikanere. I stedet ser vi nå at «Never-Trump»-koalisjonen synger på siste vers
The Party of Trump
Det republikanske partiet er kjent som «Abraham Lincolns parti». Andre kaller det «Reagans parti». Kun et fåtall har kalt det «The Party of Trump», men det kan se ut som de nå snart må begynne med nettopp dette.
Flere og flere på høyresiden innser at populisten Trump er i ferd med å vinne kampen om partiets sjel. Kun et par små slag gjenstår før The Donald har fullført sin erobring. Så står Hillary Clinton for tur.
Kommentarer