Kan Trump trolle med renta?

Vi går lysere økonomiske tider i møte. Det er de fleste eksperter enige i. Dersom Norges Banks egne prognoser slår til, kuttes styringsrenta i mars 2025. Da har vi tilbrakt over ett år på rentetoppen. For de fleste av oss har boliglånsrenta ligget på over 5,5 prosent. Minst.

Men har vi fortsatt håpet i behold?

Selv om rentene ikke er like høye som de var under jappetiden, har vi mye større lån nå enn før. Derfor er det 30 år siden vi har hatt like høye lånekostnader som i dag. Dette er tøft for ganske mange. Heldigvis er det lys i enden av tunnelen. Først kuttes styringsrenta, og omtrent i slutten av april vil bankene følge etter med kutt i boliglånsrentene.

Så skal styringsrenta kuttes to til tre ganger til, ifølge prognosene. Om man ikke bader i betalingskrav, vil man få bedre råd i år. Det vil i så fall bli i grevens tid for statsminister Jonas Gahr Støre. Føler vi ikke at lommeboka vår blir tykkere før stortingsvalget, er trolig høyresiden garantert seier.

Men har vi fortsatt håpet i behold?

Hvordan henger det sammen med styringsrenta i Norge?

En fersk undersøkelse Norstat har gjennomført for Dagsavisen viser at nesten hver tredje nordmann tror de får dårligere eller mye dårligere råd i 2025. En av fem tror de får bedre eller mye bedre råd.

Det spørs hvem som får rett. Mye går heldigvis bra i AS Norge om dagen. Prisveksten tangerer Norges Banks inflasjonsmål, som er avgjørende for at styringsrenta blir kuttet. I tillegg er arbeidsledigheten lav. Det er passe god fart i norsk økonomi.

Men det er et usikkerhetsmoment, som også sentralbanksjef Ida Wolden Bache trakk fram under forrige rentemøte: 20. januar tas Donald Trump i ed som USAs neste president. Trump, som er kjent for å være uberegnelig, har fått seg et nytt favorittord: Toll, «Det vakreste ordet i ordboka», ifølge USAs neste president.

Hvordan henger det sammen med styringsrenta i Norge?

Det er primært tre faktorer som kan hindre rentekutt.

Den økonomiske politikken i USA påvirker også globale markeder. For eksempel kan amerikanske tollbarrierer dempe vekstutsiktene i Europa og Kina. Dette har også Norges Bank lagt til grunn i sine prognoser.

– Men det vi har lagt til grunn nå innebærer ikke at dette får store konsekvenser for norsk økonomi eller rentesettingen her hjemme, sa sentralbanksjefen til nettstedet Børsen rett før jul.« Men dette er det stor usikkerhet rundt», la hun til.

At Trump elsker toll bør kanskje ikke uroe oss for mye. Vi handler nemlig lite med USA. Men om Trump toll-troller våre handelspartnere i EU og Storbritannia og de får økte kostnader, er det en teoretisk mulighet for at noen av kostnadene veltes over på oss. Slik kan vi bli indirekte rammet.

Det skal nok mye til før at noe slikt skjer i stor skala. At EU og Storbritannia hiver seg på en handelskrig, virker også usannsynlig. Det som er mer usikkert er i hvor stor grad Trumps nye tollregime vil påvirke dollarkursen. Om dollarkursen svekkes eller styrkes, påvirker norsk økonomi.

At en ny Trump-era vil påvirke norske lommebøker i stor grad, er ikke kjempesannsynlig.

Vi vil få lavere rente og høyere reallønnsvekst – altså at lønnsveksten ikke spises opp av inflasjonen. Det er de fleste eksperter samstemte om.

Heldigvis skal Støre endelig få rett.

Statsminister Støre vil trolig kunne slå seg på brystet og si at han fikk rett til slutt, men ingen ting er sikkert. Det er primært tre faktorer som kan hindre rentekutt:

• At prisveksten biter seg fast over inflasjonsmålet på 2 prosent. Om inflasjonen stiger som følge av uforutsette internasjonale hendelser, kan det bety dårlig nytt for lommeboka.
• Tegn til overoppheting i økonomien. Om etterspørselen etter varer og tjenester begynner å stige uventet mye, må næringslivet svare ved å etterspørre mer arbeidskraft og andre produksjonsfaktorer. I neste omgang vil dette legge press på prisene.
• Gjeldsveksten øker. Vi er blant de mest forgjeldede folket i verden, og lavere renter kan stimulere ytterligere låneopptak. Her vil det være spennende å se om kravet om 10 prosent egenkapital vil påvirke gjeldsveksten og boligprisene. Finanstilsynet advarte mot å senke egenkapitalkravet fra 15 til 10 prosent, mens Norges Bank anbefalte det.

Mye er usikkert her i verden, men forholdene ligger til rette for at vi skal slippe å suge like mye på labben i 2025 som de siste årene.

Heldigvis skal Støre endelig få rett.

Om det så er helt på oppløpet av hans statsministerperiode.

(Først publisert i Dagsavisen.)