Kapring av vestlig selvgodhet

WARSZAWA – Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko har nok en gang vist hvor langt han er villig til å gå for å knuse motstanderne sine. 23. mai brukte han et MiG-29 jagerfly for å tvinge et rutefly på vei fra Athen til Vilnius til å lande like før det forlot hviterussisk luftrom. Hensikten var å pågripe den tidligere sjefredaktøren i den hviterussiske opposisjonens nyhetskanal Nexta, Roman Protasevich, som ble arrestert etter at flyet landet i Minsk.

Nexta er Lukasjenkos folkefiende nummer én

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor et regime som allerede er utsatt for sanksjoner av USA og EU, vil gå så langt som til å kapre et fly på vei mellom to av EUs medlemsland. Nexta er Lukasjenkos folkefiende nummer én. Det er ikke bare en nyhetsportal med mange millioner følgere på diverse plattformer for sosiale medier (særlig Telegram), men har også vært den desidert viktigste informasjonskanalen i Hviterussland etter jukset under presidentvalget i august i fjor.

I tillegg til å rapportere om de hviterussiske sikkerhetsstyrkenes brutale angrep mot fredelige demonstranter bidro Nexta med daglige oppdateringer om når, hvor og hvordan hviterussere burde mobilisere under de landsomfattende masseprotestene mot president Lukasjenkos valgjuks i fjor høst. Nextas oppfordringer til nasjonale frihetsmarsjer på søndager førte så mange som 200 000 mennesker ut i Minsks gater. Og alle disse demonstrantene visste nøyaktig hva de skulle gjøre fordi de fulgte kjøreplanen som ble publisert av Protasevich og hans kollega og Nextas grunnlegger Stepan Putilo.

Nøkkelen til Nextas makt var at hovedkvarteret befant seg utenfor Hviterussland, i Warszawa

Denne helt nye formen for opprør skapte panikk i Lukasjenkos regime, av gode grunner. Nexta innhentet og delte informasjon og bilder fra hele Hviterussland. Alle meldinger, bilder og oppfordringer til protester ble spredd på internett og nådde folk over hele landet og verden.

Nøkkelen til Nextas makt var at hovedkvarteret befant seg utenfor Hviterussland, i Warszawa. Lukasjenko-regimet kunne verken slå av internettforbindelsen eller fengsle eller skyte medarbeiderne, slik de gjorde med opposisjonens kontorer og demonstranter som fremdeles befant seg i Hviterussland. Lukasjenko ble neppe mindre forarget over at demonstrasjonene i større grad ble ledet av en uhåndgripelig medieoperatør utenfor Hviterusslands grenser enn av Svetlana Tikhanovskaja, som mest sannsynlig var den egentlige vinneren av valget i august.

Etter lanseringen av Nextas dokumentarfilm i mars der Lukasjenkos urettmessig ervervede rikdom (som kan sammenlignes med den relativt nye filmen til den nå fengslede opposisjonslederen Alexei Navalny om Russlands president Putin), har Lukasjenko satt himmel og jord i bevegelse for å få has på sin noen og tjue år gamle bêtes noires. Han ser på Nexta som grunnmuren til de mange motstandsbevegelsene.

Anholdelsen av kjæresten til Protasevich er en klassisk KGB-metode, og ble også brukt mot Tikhanovaskaja

Ryanair-flyvningen gikk mye nærmere Vilnius enn Minsk, så Lukasjenko-regimets påstand om at det var nødvendig med en nødlanding i den hviterussiske hovedstaden på grunn av en bombetrussel, er ikke troverdig. Så snart flyet var nede på bakken i Minsk, gjennomførte man en rask og overfladisk ransaking av passasjerene og bagasjen deres før den unge dissidenten og kjæresten hans ble pågrepet.

Anholdelsen av kjæresten til Protasevich er en klassisk KGB-metode (den hviterussiske sikkerhetstjenesten heter fremdeles KGB), særlig når hensikten er å tvinge frem tilståelser. Protasevich er et ekstremt verdifullt varp for Lukasjenko fordi han (antar diktatoren) har kontaktinformasjonen til praktisk talt alle aktivister i Hviterussland. Dagen etter pågripelsen av Protasevich publiserte regimet en video der han tilsto at han deltok i de tidligere demonstrasjonene.

Lukasjenkos budskap til opposisjonen er: «Deres dager er talte. Dere er forrædere, og forrædere henretter vi.»

Den samme taktikken er blitt brukt på Tikhanovskaja, hvis ektemann allerede satt fengslet. Da hun ble bortført etter de første demonstrasjonene i Minsk i august, ble hun tvunget til å spille inn en tale der hun oppfordret folk til å avslutte opprøret, høyst sannsynlig etter å ha sett ektemannen bli truet med tortur. I ettertid er hun blitt utvist fra landet, og siden alle i Hviterussland kjenner til disse metodene, er det ingen som klandrer henne for at hun hovedsakelig holder seg på sidelinjen.

Kapringen gir tydelige signaler. Lukasjenkos budskap til opposisjonen er: «Deres dager er talte. Dere er forrædere, og forrædere henretter vi.» Budskapet til EU er en regelrett utfordring: «Vi kan latterliggjøre dere når det passer oss, og dere er så svake at dere ikke kommer til å skade oss.»

Kreml har lenge frydet seg over å stikke kjepper i hjulene for utenlandske sikkerhetstjeneste

Disse konklusjonene er ikke fullstendig umotiverte. Kreml, som frydet seg over kapringen og arrestasjonen av Protasevich, forgiftet tross alt Navalnyj med en nervegift, så å si uten å bli straffet av omverdenen. USA, Storbritannia og EU ga uttrykk for bekymring og iverksatte symbolske sanksjoner, og Russland svarte med å sende Navalnyj til en straffeleir.

Da Tsjekkia i forrige måned avslørte at Russland sto bak eksplosjoner i et våpendepot som kostet to tsjekkere livet i 2014, var reaksjonen omtrent den samme. Administrasjonen til Joe Biden har faktisk nettopp frafalt sanksjonene mot et selskap som bygger rørledningen Nord Stream 2 mellom Russland og Tyskland. Det er åpenbart at det er penger og ikke prinsipper som betyr noe.

Lukasjenko følger Russland eksempel. Kreml har lenge frydet seg over å stikke kjepper i hjulene for utenlandske sikkerhetstjenester som prøver å beskytte opposisjonelle, vanligvis ved å angripe dissidenter i eksil rett foran nesen på dem, slik de gjorde under drapsforsøket på Sergej Skripal i Salisbury i England i mars 2018.

Med tanke på at Nextas hovedkontor ligger i Polen, kan man spørre seg om hvorvidt polske myndigheter gjorde alt de kunne – eller i det hele tatt noe – for å beskytte og advare ham og kollegene hans mot farene de sto overfor. Det må ha vært åpenbart at Protasevich og Putilo var i fare. Det er et velkjent faktum at Russland og Hviterussland peker seg ut folk de ser på som forrædere, også når de oppholder seg utenlands. Nå er det ikke lenger tvil om hvor langt de er villige til å gå for å oppnå nettopp det.

 

Oversatt av Lene Stokseth

Sławomir Sierakowski, grunnlegger av Krytyka Polityczna («politisk kritikk»), leder for Institute for Advanced Study i Warszawa og tilknyttet German Council on Foreign Relations.

Copyright: Project Syndicate, 2021.
www.project-syndicate.org