– Å være journalist har ingen mening lenger

Det kinesiske kommunistpartiet går kraftig ut for å stramme grepet om hva som rapporteres i alle partiets medier. Partileder Xi Jinping personlig lanserte den nye politikken der partiets mediehus samtidig oppfordres til å styrke sin internasjonale påvirkning.

Mediene må snakke positivt om partiets vilje.

Instruksene ble gitt på et seminar 19. februar i Beijing med nyhetsbyrået Xinhua, partiets hovedorgan Folkets Dagblad og Kinas sentrale kringkasting CCTV (China Central Television), de tre sentrale mediene i Kina.

– Xi beordret kommunistpartiets og myndighetenes nyhetsmedier til strengt å følge partiets ledelse og konsentrere seg om positive reportasjer, het det i Xinhuas første engelskspråklige melding om saken.

Partilederen omtalte mediene som kommunistpartiets «publiseringsfronter». Han fastslo at alle nyhetsmedier må stå sammen med kommunistpartiets sentralkomité i «ideologi, politisk tenkning og gjerning».

Byrået roste partiledelsen for å vise dyp forståelse av medienes betydning og utviklingstendenser.

Mediene må snakke positivt om partiets vilje og forslag og beskytte partiets autoritet og enhet, fortsatte han. Utdanning i «marxistisk journalistikk» skal intensiveres blant journalistene, ifølge Xi.

Han ba samtidig mediehusene om å utnytte nye mediers gjennomslagskraft, «styrke stemmen» internasjonalt og bygge mediegrupper «med sterk internasjonal innflytelse».

Folkets Dagblad sluttet seg raskt til de nye instruksene og skrev i en kommentar at Xi hadde «pekt ut veien for journalistikkens utvikling» og gitt de grunnleggende prinsippene man skal følge. Utenlandsutgaven av samme avis skrev at Xi hadde definert medienes «ansvar og misjon» i en ny tid.

Nyhetsbyrået Xinhua lovet i kommentarer i tre påfølgende dager å rette seg etter partiledelsen og konsentrere seg om positiv reportasje. Byrået roste partiledelsen for å vise dyp forståelse av medienes betydning og utviklingstendenser. Det ga også et eksempel på hva slags historier den kinesiske partipressen skal fortelle bedre internasjonalt.

– Med tanke og varme skal vi vise verden velstanden i det nye Tibet, gjenspeile sentrale myndigheters suksess og folkets nye liv i Tibet, sier Xinhuas nestsjef i Lhasa, Dorje Dramdui, til sitt eget byrå.

Partiets sentrale propaganda-avdeling er i gang med å instruere underavdelinger over hele landet i hvordan politikken skal iverksettes.

Du kan verken skrive det du vil eller intervjue hvem du vil.

Britiske The Guardian rapporterte i februar hvordan unge og eldre journalister i Kina er i ferd med å gi opp yrket. Bakgrunnen er de omfattende innstramminger og oppsigelser som har kommet siden Xi tok over ledelsen av partiet og landet i 2012.
– Å være journalist har ingen mening lenger, sa en anonym journalist i 30-årene fra et av Kina største mediehus til den britiske avisen.
– De siste årene har friheten i journalistikken nådd sitt laveste nivå noen gang. Hovedtittelen må være om Xi Jinping, den neste om (statsminister) Li Keqiang. Har du lest én nettside, så har du lest alle.

Journalisten forteller han vurderer å si opp jobben etter vel ti år i yrket.
– Du kan verken skrive det du vil eller intervjue hvem du vil. Gjør du det likevel, blir det ikke publisert, sier han og velger anonymiteten for å unngå mulige represalier.

Den siste tilstrammingen har vært varslet. David Bandurski, leder for China Media Project ved University of Hong Kong, en institusjon som nøye følger utviklingen i kinesiske medier, sier tendensen har vært entydig og følbar under Xis regime.

8. november i fjor, Kinas offisielle dag for å hylle journalistene, meldte Xinhua at 50 kinesiske medieorganisasjoner hadde inngått en avtale der de lovet å «beskytte ledelsen i kommunistpartiet og statens interesser».

Det gikk to dager, så var Rens blogg fjernet fra nettet for alltid.

Men alt har sin pris, fastslår kommentatoren Banyan i The Economist. Han beskriver hvordan årets fire og en halv time lange nyttårsgalla på CCTV, med anslagsvis 690 millioner seere på den kinesiske nyttårsaften 7. februar, var den verste når det gjaldt politisk propaganda og vulgær hyllest av partilederen siden programmet første gang ble sendt i 1983.

Reaksjonene var så umiddelbart negative og mange at CCTV valgte å stenge kommentarfeltet sitt på mikrobloggtjenesten Weibo. Kommentarer som alt hadde nådd fram, ble slettet. Banyan kan imidlertid gjengi to kommentarer om gallaen som ble sensurert bort. Den ene ble gitt av eiendomsgiganten og mangemillionæren Ren Zhiqiang, som på sin egen blogg med 37,5 millioner følgere, sarkastisk spurte om det å stoppe og undertrykke kritikk var et tegn på selvtillit. Det gikk to dager, så var Rens blogg fjernet fra nettet for alltid.

Den New York-baserte Committee To Protect Journalists (CPJ) meldte rett før årsskiftet at Kina igjen toppet statistikken over land med fengslede journalister med 49. Arrestasjonene har fortsatt i 2016.

Kina er imidlertid ikke med blant de 20 landene der 71 journalister helt sikkert ble drept i fjor mens de var på jobb eller på grunn av yrket. Statistikken toppes av Syria, Frankrike og Brasil med henholdsvis 14, 9 og 6 drepte journalister. Minst 40 av de 71 mistet livet i målrettede aksjoner begått av islamske terrorister, inkludert de ni i Frankrike, ifølge CPJ. Samtlige seks drepte i Brasil var journalister som gransket kriminalitet eller politisk korrupsjon.

Den økende innflytelsen fra Kinas partikontrollerte medier utgjør en større trussel.

NATO-landet Tyrkia er sammen med Egypt det landet som etter Kina har de fleste journalister bak lås og slå. Myndighetene i Ankara har også overtatt kontrollen med to kritiske aviser og et privateid nyhetsbyrå. Politi kontrollerer at bare pålitelige personer (i myndighetenes øyne) får adgang.

Men for pressefrihetens framtid på global basis er det liten tvil om at den økende innflytelsen fra Kinas partikontrollerte medier utgjør en større trussel. Pressefrihetsorganisasjonen Reporters without borders lager en årlig vurdering av tilstanden for pressen i 180 land. På pressefrihetsindeksen for 2015 kom det etter hvert velstående og mektige Kina på 176. plass, bare foran Syria, Turkmenistan, Nord-Korea og Eritrea.

Den amerikanske Kina-eksperten David Shambaugh skrev i Foreign Affairs July i fjor at Kina bruker tilsvarende 85 milliarder kroner årlig på «ekstern propaganda» (10 milliarder dollar). USAs utenriksdepartement brukte til sammenligning 666 millioner dollar, rundt 5,5 milliarder kroner, på såkalt «offentlig diplomati» i finansåret 2014. Det er med dette utgangspunktet Xi Jinping ber sin mediegrupper skaffe seg en sterk internasjonal stilling.