Korona-konspirasjonen

Dette er den offisielle historien: Utbruddet av sykdom forårsaket koronaviruset SARS-COV2 startet i Kina i desember 2019. Viruset stammer fra dyr, muligens flaggermus, og har spredt seg til mennesker naturlig. Først i kinesiske Wuhan, siden over hele verden.

For de fleste er sykdommen ikke spesielt farlig, men noen blir veldig syke, og spesielt for personer i ulike risikogrupper kan den være livsfarlig. Mangelen på både immunitet og vaksiner gjør koronavirus-utbruddet langt verre enn en sesonginfluensa.

Koronaviruset kom hånd i hånd med det som har blitt kalt en infodemi.

Det finnes også mange andre historier. Koronaviruset kom hånd i hånd med det som har blitt kalt en infodemi, en bølge av feil- og desinformasjon. Delvis dreier det seg om påstander som enten overdriver eller undervurderer hvor farlig viruset er. Delvis dreier det seg om påståtte remedier. Feilinformasjonen har blitt spredt av folk flest og av politikere i ulike land. Den har blitt spredt av mennesker som har ment godt, og av dem med langt mer tvilsomme motiver.

Og den omfatter selvsagt også konspirasjonsteorier. Det forteller oss noe om konspirasjonsteorier som fenomen. Det forteller også en hel del om konspirasjonsteorier som problem.

 

Legg bort foliehatten

I 1801 ga den franske politikeren Jean Joseph Mounier ut en bok, der han blant annet gikk i rett med en konspirasjonsteori som allerede da hadde begynt å bre om seg: forestillingen om at et hemmelig samfunn kalt Illuminati stod bak den franske revolusjonen.

En slik teori byttet ut kompliserte årsaker med enkle.

For å underbygge slike påstander, mente Mounier, måtte man kombinere alt som kunne «fjerne smerten ved refleksjon», og dessuten appellere til «kjærligheten til det fantastiske», i tillegg til fordommer. Slik Mounier så det hadde man i en slik teori byttet ut kompliserte årsaker med enkle, på en måte som var «tilpasset de mest late og overfladiske hoder».

Konspirasjonsteoriene om Illuminati finnes fremdeles (de har fått skylda for koronaviruset også). Det samme gjør denne måten å se på konspirasjonsteorier på. Mange av oss har en tendens til å betrakte konspirasjonsteoretikeren som et naivt fjols. Eller som en smågal tullebukk. Det er fristende. Det gjør at vi selv kan føle oss kloke. Men det kan være lurt å legge bort foliehatten i blant. I utgangspunktet er konspirasjonsteorier dypt menneskelige.

Det er fristende. Det gjør at vi selv kan føle oss kloke.

Mounier hadde riktignok et poeng i at fordommer spiller en rolle: det vi kaller konspirasjonsteorier er sjelden egentlige teorier, de er konspirasjonsanklager. Og de som anklages er gjerne dem vi allerede har et fiendebilde rundt.

Mounier hadde også et poeng i at kjærligheten til det fantastiske spiller en rolle: konspirasjonsteorier bærer gjerne storslåtte historier i seg, historier som ligner på både eventyr og fabelprosa, thrillerromaner og hollywoodfilmer: samfunnet er truet av et mektig monster, foran oss ligger en kamp mellom godt og ondt.

At konspirasjonsteoriene er enkle, er imidlertid sjelden åpenbart. Ikke sjelden er de mer komplekse enn virkeligheten, preget av lange rekker av årsak og virkning, og av storslåtte planer. Mens virkelighetens verden oftest formes av både tilfeldigheter og tabber.

 

På jakt etter mønstre

Det er bare å se på noen av konspirasjonsteoriene som finnes rundt koronaviruset. En variant handler om at en ny generasjon av mobilteknologi, 5G, har skylden for sykdommen. Noen av tilhengerne av denne idéen har hevdet av det nye koronaviruset faktisk slett ikke finnes, men bare er et påfunn for å skjule de påståtte negative helseeffektene av 5G. Tenk deg hvilket massivt komplott det ville kreve, hvor mange som måtte være involvert!

Andre mener at 5G-nettet ikke i seg selv er årsaken, men at det sprer viruset. Den minst spinnville varianten sier at 5G svekker immunsystemet, og dermed har medført at et harmløst virus har blitt livsfarlig. Teorien dukker gjerne opp sammen med kart som viser hvor utbyggingen av 5G har kommet lengst, og kart som viser hvor koronapandemien har rammet hardest. Finnes det sammenfall, blir det et slags bevis. Vi mennesker har en tendens til å finne mønstre og sammenhenger. Også når de ikke finnes i virkeligheten.

Det gjør at vi alle tenker konspirasjonsteoretisk en gang i blant.

Tenk bare over dette: Hvor mange dyr av hvert slag tok Moses med seg om bord på Arken? Det riktige svaret er: Ingen. Men det er en brukbar sjanse for at du tenkte at det var to, at Moses i ditt hode ble erstattet med Noah, en annen skjeggete mann fra kristendomstimene.. Jeg lot meg iallfall lure, da jeg leste det samme eksemplet i psykologen Rob Brothertons bok Suspicious Minds.

Hjernene våre trenger å lete etter mønstre, for at vi skal forstå verden. De er også rigget til å se etter farer. Det gjør at vi alle tenker konspirasjonsteoretisk en gang i blant. Det finnes etterhvert også en god del forskning som forteller oss når vi er mer tilbøyelige til å lete etter slike svar.

Det kan være når vi føler oss truet i utgangspunktet, noe som gjør at krisesituasjoner er som skapt for konspirasjonsteorier. Det kan være fordi vi fra før har en grunnleggende mistillit til det vi blir fortalt, og ikke minst, til dem som forteller oss det. Det medfører at konspirasjonsteorier har gode kår i polariserte samfunn. Det kan være fordi vi føler oss fremmedgjorte, slik mange av oss nok kan gjøre i møte med teknologi vi ikke helt forstår, som 5G. Det kan være fordi vi opplever at vi ikke har kontroll over situasjonen, som i møtet med en global pandemi.

Konspirasjonsteorier har en fordel i krisesituasjoner: De kan gi oss en følelse av kontroll.

Konspirasjonsteorier har en fordel i slike situasjoner: De kan gi oss en følelse av kontroll. Det kan oppleves enklere å forholde seg til menneskelig ondskap og kynisme, enn til en kaoskraft fra naturen.

 

Noen står bak

En annen kategori av konspirasjonsteorier rundt korona sier at viruset ikke er naturlig, men menneskeskapt. Den mest plausible, men like fullt usannsynlige versjonen, er at det egentlig stammer fra et forskningslaboratorium i Wuhan. At viruset slapp ut der fra ved en glipp, og at tabben i etterkant har blitt dekket over.

Blant dem som har spekulert åpent rundt denne muligheten, er den republikanske senatoren Tom Cotton.

Blant dem som har spekulert åpent rundt denne muligheten, er den republikanske senatoren Tom Cotton, som mener at kinesisk uærlighet om virusutbruddet gir oss grunn til å stille spørsmålet. Og det kinesiske regimet er jo ikke særlig tillitsvekkende, noe historien om dr. Li Wenliang i grunnen understreker.

Andre varianter sier selvsagt at det slett ikke var en glipp, men at kinesiske myndigheter gjorde dette med overlegg. I en melding som verserte i sosiale medier tidligere denne måneden, ble det påstått at kinesernes president Xi med vilje hadde sluppet viruset løs på verden for å oppnå økonomiske fordeler for landet. Den aktuelle meldingen ble feilaktig tilskrevet Fox News-verten Bill O´Reilly. I realiteten var den skrevet av en maskinmekaniker fra småbyen Humboldt i Tennessee, Tim Besmer.

Den amerikanske TV-personligheten Alex Jones er en mer kjent og konstant kilde til konspirasjonsteorier. I mars intervjuet han den texanske forretningsmannen Gary Heavin, direktør for en treningssenterkjede. Heavin mente at det ikke kunne være noen tvil om at viruset var menneskeskapt, fordi det – ifølge ham – var tilsatt komponenter fra både HIV og fra koronavirusene MERS og SARS.

Heavin skyldte imidlertid ikke på kineserne. Han mente det var skapt som et biologisk våpen til bruk mot Kina. Han mente også at de som stod bak kunne være noen i «the powers that be», som både ville ødelegge for Trump og stanse Kina som en trussel mot USAs hegemoni. Og som samtidig så på det som en nyttig virkning å redusere folketallet. Det er et relativt komplisert bilde som males opp, men disse påstandene kan alle sammen lett skvises inn i etablerte fiendebilde.

Gary Heavin var en betydelig donor til Texas-guvernør Greg Abbotts valgkamp.

Og for de som ser på konspirasjonsteorier som outsidernes domene… Vel, Gary Heavin var en betydelig donor til Texas-guvernør Greg Abbotts valgkamp. Og under intervjuet med Alex Jones påstod han at han nettopp hadde møtt Abbott, for å gi sistnevnte råd om håndteringen av koronakrisen. Hvis det er sant, er det lov å håpe at guvernøren ikke hørte etter. For selv om konspirasjonsteorier kan gi en følelse av kontroll, gir de neppe bedre krisehåndtering.

 

Konspirasjonsteorier som våpen

Det vil si: Med mindre de brukes som våpen. Her følger historien om hvordan kinesiske myndigheter selv har fremmet en rimelig konspirasjonsteoretisk historie om koronaviruset.

22. februar publiserte den statskontrollerte, kinesiske tabloidavisen Global Times en artikkel. Budskapet var at et innslag på den japanske TV-kanalen TV Asahi hadde gitt grobunn for konspirasjonsteorier, som nå ble spredt på nettsider som den Twitter-lignende Sina Weibo. En kinesisk statsviter, Shen Yi, sa at nettdiskusjoner om virusets opphav var velkomne, men oppfordret til å være rasjonell, og til å basere seg på fakta.

Så langt, alt vel. Konspirasjonsteoriene ble langt fra omfavnet, og bare én av dem ble gjengitt: en teori om at virusets opphav egentlig var amerikansk, og at det kanskje var slik at amerikanske deltagere hadde tatt med seg viruset til Wuhan i forbindelse med militæridrettsarrangementet Military World Games, som gikk av stabelen der i oktober 2019.

Konspirasjonsteorien hadde gått fra å bli nevnt i en ganske nøytral nyhetsartikkel til å bli omfavnet av en offisiell representant for Kina.

Noen dager senere plukket det konspirasjonsteoretiske nettstedet GlobalResearch.ca opp tråden, De publisert en artikkel der det ble hevdet at virusutbruddet kan ha startet i USA. De viste til hvordan det amerikanske Center for Disease Control «plutselig» hadde stengt ned det militære forskningslaboratoriet Fort Detrick høsten 2019, en påstand med en flik av sannhet i seg. 13. mars delte den kinesiske diplomaten og talsmannen Zhao Lijian denne artikkelen på Twitter. Han omtalte den som «svært viktig» og oppfordret til å dele den videre. «Den er så forbløffende at den har forandret mange ting jeg brukte å tro på», fulgte han opp. Konspirasjonsteorien hadde gått fra å bli nevnt i en ganske nøytral nyhetsartikkel til å bli omfavnet av en offisiell representant for Kina.

Konspirasjonsteoretikere forsøker gjerne å fremstille teoriene sine som en form for samfunnskritikk. Men i virkelighetens verden kan konspirasjonsteorier like gjerne være våpen i hendene på mektige krefter. Og en måte å unngå kritikk.

En teori som også har dukket på norsk, er at amerikanerne bevisst utplasserte viruset.

Og noen gikk selvsagt lenger enn Lijian: En teori som også har dukket på norsk, er at amerikanerne bevisst utplasserte viruset. Her fra kommentarfeltet til steigan.no: «Amerikanerne og israelerne har allerede en vaksine mot viruset. De har tenkt å selge denne vaksinen til noen andre land etterhvert, når viruset har rukket å gjøre nok skade på verdensøkonomien. Skadeomfanget må være så stort at Vestens samfunn blir kraftig militarisert, med portforbud, rasjonering og militær håndheving av lov og orden». Det har lite med virkeligheten å gjøre, men mye med etablerte anti-amerikanske og anti-israelske fiendebilder.

 

Busemannen Bill

Andre har verken lagt skylden på amerikanerne eller kineserne, men på den søkkrike Microsoft-gründeren Bill Gates. I midten av mars kunne NBC News fortelle at millioner av Instagram-brukere hadde sett en film som påstod at Gates enten hadde forutsett, eller rett og slett planlagt, koronapandemien. Beviset? Et foredrag Gates holdt i 2015, om nettopp faren for en pandemi.

I midten av april fortalte New York Times om 16.000 facebookposter som serverte påstanden om at Gates er mannen bak koronaviruset, og om ti YouTube-filmer med samme budskap, og til sammen fem millioner visninger.

Hvorfor skulle Bill Gates ville gjøre dette?

Hvorfor skulle Bill Gates ville gjøre dette? Angivelig fordi han vil utnytte situasjonen til å innføre tvangsvaksinering, og kanskje til å mikrochippe oss! Dette er forestillinger også den tidligere Trump-rådgiveren Roger Stone har leflet med. Er det fordi han faktisk tror på det? Eller fordi det er nyttig propaganda? Av og til kan nok en smule mistenksomhet være på sin plass.

 

Farene

Konspirasjonsteorier har – dessverre – ofte blitt behandlet som en slags kuriosa av media, som artige eksempler på hvor mye rart folk kan tro på.

Ingen av de nevnte konspirasjonsteoriene er harmløse.

Men ingen av de nevnte konspirasjonsteoriene er harmløse: En ting er at det har blitt utført skadeverk på mobilmaster i flere land, muligens begrunnet med troen på en sammenheng mellom koronaviruset og 5G. En annen sak er at konspirasjonsteorier blir en del av et kynisk maktspill, og et verktøy for å skape ytterligere mistillit.

Hva om folk tror at de blir lurt av helsemyndighetene? Hvor sannsynlig er det at de vil følge rådene deres? Og hvis man tror at Bill Gates står bak hele sykdommen, som en del av et mørkt komplott for å fremme tvangsvaksinering og for å mikrochippe oss, hvor sannsynlig er det da at man velger å ta en vaksine når den endelig kommer? Tenker man etter, blir skadevirkningene åpenbare. Dersom konspirasjonsteorier rundt koronaviruset brer seg i et samfunn, vil det gå ut over evnen til å begrense smitte og til å bekjempe viruset. Det er ikke uskyldig at nesten en fjerdedel av amerikanerne, ifølge en studie fra Pew, tror at koronaviruset ble skapt – med vilje – i et laboratorium.

Vi trenger vaksiner også mot konspirasjonsteoriene.

Vi trenger vaksiner også mot konspirasjonsteoriene. En av dem har vi heldigvis i Norge: vi er fremdeles et samfunn der vi har stor tillit til hverandre, og til myndighetene. En annen vaksine er å gjøre seg kjent med konspirasjonsteoretisk tankegods: Hva som faktisk kan gjøre det forlokkende for oss, rett og slett med hvordan hjernene våre fungerer. En tredje er å utstyre seg med kildekritikk.

Slik kan vi unngå at konspirasjonsteorier sporer oss av fra viktige debatter, og å unngå at propagandavåpen forkles som samfunnskritikk.