Krampaktig eller genialt?

De siste dagene har det vært spekulert i at Jens Stoltenberg skulle gjøre comeback i norsk politikk. Men det ville være for godt til å være sant, tenkte jeg og mange med meg. Og så skjedde det likevel.

Merkelappen Super-Jonas er for lengst borte.

Jens Stoltenberg ble tirsdag formiddag utnevnt til finansminister i Jonas Gahr Støres rene Ap-regjering. Dette var den store nyheten som ikke hadde blitt lekket ut på forhånd. Navnene på de sju andre nye i regjeringen var kjent mandag kveld. Men ett navn manglet.

Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre har vært nære venner i mange år, og politiske venner like lenge. Det startet i realiteten da Støre ble stabssjef i Stoltenbergs første regjering. Dette prosjektet ble slett ikke noe suksess, i hvert fall hvis vi bruker valgresultatet i 2001 som målestokk.

Stoltenbergs rene Ap-regjering tapte så det sang med rekordlave 24,1 prosent i oppslutning. Noe av årsaken var at Stoltenberg og Støre, inspirert av britenes Tony Blair, la seg for langt til høyre i det politiske landskapet.

Og Stoltenberg klarer nok å holde seg skinnet slik at han ikke skinner for mye.

Bedre gikk det derimot under den rødgrønne Stoltenberg-regjeringen som styrte landet fra 2005 til 2013. Da var Støre utenriksminister og fikk tilnavnet Super-Jonas. Som helseminister kom Støre litt dårligere ut, men det er knapt noen politikere som har gjort suksess i den rollen.

I 2014 forlot Stoltenberg norsk politikk for å bli Nato-sjef. Støre ble valgt som ny partileder, og Ap fløy høyt på målingene en kort stund. Men etter den tid har pilene pekt jevnt nedover, ikke minst etter at Støre ble statsminister i 2021. Utsiktene til å beholde regjeringsmakt ved høstens valg er mildt sagt dårlige.

Merkelappen Super-Jonas er for lengst borte. Før jul begynte det også å murre internt i Arbeiderpartiets rekker. Men den siste uka har Jonas Gahr Støre tatt tre supre grep som har imponert de fleste og bidratt til inspirasjon internt i Ap. Først sendte han Sp ut av regjeringen, så lovet han fastpris på strøm og tirsdag satte han Jens-kronen på verket.

Det er dristig av Støre å gi Stoltenberg posten som finansminister. Men statsministeren har tydeligvis så mye selvtillit at han ikke frykter å havne i skyggen av sin nye finansminister. Og Stoltenberg klarer nok å holde seg skinnet slik at han ikke skinner for mye.

Er det krampaktig eller genialt å hente Jens Stoltenberg tilbake i norsk rikspolitikk? Bare høstens valg vil gi oss svar.

Dagsavisens Lars West Johnsen var inne på Jens-sporet allerede i fjor høst. «Jens Stoltenberg har vært en gedigen suksess i Nato, en hauk for fred. Rett mann på rett plass i en skjebnetid, med direkte påvirkning av historiens gang. Nå venter en nesten verre oppgave enn å samle 32 land til én transatlantisk stemme: Bidra til sosialdemokratisk valgseier i 2025.» Skrev Johnsen og minnet om at Stoltenberg fortsatt er Ap-medlem.

Det blir et sterkt internasjonalt preg på den nye Ap-regjeringen. Onde tunger vil kunne hevde at det sitter tre utenriksministre i regjeringen: Espen Barth Eide, Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg. Tre politikere som innerst inne er EU-tilhengere.