Dag Inge Ulstein forsøker å plassere KrF i en offerrolle i debatten om prideflagg-forbudet.
Under Politisk kvarter mandag 28. april, handlet debatten om KrFs landsmøtevedtak om å endre flaggloven, for slik i praksis å forby flagging med Prideflagget, på blant annet norske skoler.
Det er mye å si om selve forslaget og KrFs argumentasjon. Deriblant at de bedyrer at KrF sitter på fasit om hva som vil tjene skeives interesser. Og at skeives egne organisasjoner, skeive selv og øvrige partier er de som ikke tar hensyn til skeive, når de ønsker å tillate skoler som ønsker det, å flagge med regnbueflagget, for å markere at hvem som helst skal få elske den de vil.
Ser vi saken gjennom analysebrillene, er det kanskje ikke så rart at Ulstein ønsker å ta meta-debatten «om debatten» på politisk kvarter
Det er en besynderlig argumentasjon. Men jeg skal la innholdet i saken være, for enda mer underlig enn forslaget og argumentasjonen, var det å høre partileder Dag Inge Ulsteins svar på programlederens første spørsmål i Politisk kvarter. Fremfor å svare på spørsmålet valgte Ulstein å snakke om at vi bør ta avstand fra hets og karikaturer, med hentydning til at KrF har blitt karikert i saken.
La det være klart: Det er naturligvis problematisk og synd om KrF-politikere har opplevd hets og trusler for å stå for sitt standpunkt. At noen tyr til hets i debatten, tjener verken kampen for et mer åpent og tolerant samfunn eller selve debattklimaet.
Da er det naturligvis mer taktisk å gjøre KrF til offeret i historien.
Samtidig er det slik at motstand er noe ethvert politisk parti må tåle. At KrF har opplevd å få harde kronikker og kommentarer sendt i sin retning i denne saken, er en del av dealen med å stå i en politisk debatt i et land tuftet på demokratiske verdier og ytringsfrihet. Dessuten er et politisk parti aldri offeret i en debatt, selv om enkeltmedlemmer kan være det hvis de opplever trusler og hets.
Ser vi saken gjennom analysebrillene, er det kanskje ikke så rart at Ulstein ønsker å ta meta-debatten «om debatten» på politisk kvarter, fremfor å sitte skolerett og diskutere hva som ligger til grunn for at KrFs landsmøte vedtok å jobbe for endring av flaggloven.
Da er det naturligvis mer taktisk å gjøre KrF til offeret i historien. Paradoksalt nok i en sak hvor de forsøker å begrense en gruppe som utgjør en minoritet i Norge, og som selv består av mange som også i dag opplever hets, trakassering, frykt og fordommer.
Ulstein skriver seg inn i rekken med politikere som forsøker å sno seg unna spørsmål gjennom å vri debatten, fremfor å stå for en sak med rak rygg.
Det er lett å mistenke at Ulstein svar var et forsøk på å finte seg bort fra selve prideflaggsaken. En sak som er populær blant en liten gruppe mennesker (kanskje nettopp blant potensielle velgere KrF håper å stjele tilbake fra partiet De kristne), men som trolig er langt mer upopulær blant en majoritet av Politisk kvarters lyttere, som uansett ikke hadde planer om å stemme KrF.
Uansett hva som lå til grunn, skriver Ulstein seg inn i rekken med politikere som forsøker å sno seg unna spørsmål gjennom å vri debatten, fremfor å stå for en sak med rak rygg. Om Ulstein vil verne om «demokratiet og liberale verdier», som han startet med i Politisk kvarter, så bør han heller by velgerne på ærlig argumentasjon, fremfor selvvalgte meta-debatter.
Kommentarer