Kriser rammer oss: Naturkatastrofen på Gjerdrum

Samtidig stålsetter vi oss nå for dystre meldinger utover dagen. Dette er et varsel om at naturkreftene er i bevegelse. Raset i Gjerdrum kommer uvarslet og uventet akkurat der og da, men det kommer ikke uten forvarsler om at ras må ventes i årene fremover på Romerike.

Sett fra mitt ståsted, og med en viss kjennskap til Romerike, er det bekymringsverdig at vi vet så lite om grunnforholdene her i området

Som ordfører i Gjerdrums nabokommune Sørum (nå Lillestrøm) fikk jeg høre av geologer at kvikkleireras kan bevege seg så langt som 30 ganger høyden på bruddkanten. Særlig utfordrende kan det bli dersom ras går over elver eller bekker, og fører til oppdemming med en kjede følgehendelser.

Sett fra mitt ståsted, og med en viss kjennskap til Romerike, er det bekymringsverdig at vi vet så lite om grunnforholdene her i området. Paradoksalt nok kan vi sannsynligvis mer om grunnforholdene under havbunnen i norske farvann, enn vi kan om grunnforholdene under områder hvor folk bor og lever sine liv.

Vannet jobber, og kvikkleirelomma i Gjerdrum er neppe den siste vi har sett rase ut på Romerike

Realiteten er nemlig at store deler av Romerike består av gammel havbunn. Når havet trakk seg tilbake for mange tusen år siden, etterlot det seg store partier med flatt terreng.

Gjennom tusenvis av år, har vann i elver, bekker og grunnen jobbet. Erosjoner som følge av vann i bevegelse har skapt mange raviner (små daler) i terrenget. Kvikkleire er gammelt sjøvann som gjennom tiden har blitt skjult av terrenget, og der ferskvann i grunnen har vasket ut saltet. Når saltet er vasket ut, reduseres stabiliteten i grunnen.

Når lommer med kvikkleire kollapser, vil masser som jord, leire og annet over lommen som kollapser, komme i bevegelse. Masser i bevegelse vil dra med seg annen masse.

Her på Romerike går det nå motorveier, høyhastighetstog og lengre godstog enn noensinne. Det er mer vann i vannveiene som følge av betydelig økt nedbør, og temperaturendringer har ført til mer ekstremvær.

Dagen i dag og den nærmeste fremtiden skal selvsagt handle om raset i Gjerdrum – og om å sikre alle de som er berørt på en best mulig måte

Vannet jobber, og kvikkleirelomma i Gjerdrum er neppe den siste vi har sett rase ut på Romerike. Vi har sett det før,  i Trøndelag, i Alta, på Jæren og flere ganger på Romerike.

Det store raset i Lørenfallet er kanskje det mest kjente, og blant de største rasene. Når vi kjører opp fra Lørenfallet til Sørum kirke, kjører vi faktisk opp bruddkanten på raset som gikk her i 1794.

I dag bor det sikkert hundre ganger flere mennesker på Romerike enn den gangen, og det gjør det også på andre steder vi har større utfordringer med kvikkleire.

Selv om dagen i dag og den nærmeste fremtiden selvsagt skal handle om raset i Gjerdrum – og om å sikre alle de som er berørt på en best mulig måte, er det på sin plass å varsle at det må komme noe etter dette.

Det er på sin plass å varsle at det må komme noe etter dette. Landet trenger en totalberedskapskommisjon.

I mine øyne er det allerede nå ganske klart at regjering og storting må sette av betydelige ressurser til å øke kunnskapen om grunnforholdene i områder med mye kvikkleiere. Det må settes klare mål om kartlegging, og NVE må få betydelige med ressurser.

Dette noe vi i LO og forbundene har tatt opp tidligere uten å bli hørt. Vi har sett på naturkatastrofer som dette som en av de største utfordringene. Kvikkleireras kan vi kanskje ikke forhindre, men vi kan kanskje forhindre at de fører til større katastrofer om vi vet mer om hvor de kan komme.

Landet trenger en totalberedskapskommisjon. Vi trenger kunnskap om risikobildet i vår tid.

Dette bør vi håndtere tverrpolitisk – fordi sikkerhet må være like viktig, uavhengig av hvilken politisk ideologi en måtte støtte seg på.