FOTO: Sandro Halank/Wiki cc

Kristendemokratene går mot høyre

Angela Merkels arvtager er definitivt konservativ, og skal på jakt etter høyrepopulistiske velgere. Kursendringen er en lissepasning til De grønne.

Det er bare å venne seg til det klingende navnet først som sist. Fredag ettermiddag valgte de tyske kristendemokratene 56 år gamle Annegret Kramp-Karrenbauer («AKK») til å overta stafettpinnen etter Angela Merkel, som gir seg etter 18 år på toppen av Europas mektigste konservative parti.

Men det var bare så vidt. I den avgjørende valgomgangen stemte kun 51,75 % av de 999 fremmøtte delegatene for AKK. Den andre halvparten, eller 48,25 %, stemte for konkurrenten Friedrich Merz.

Tyske medier skriver derfor om et ”splittet parti”. Splittelsen gjelder først og fremst ”hvem”, ikke ”hva”. Halve partiet mente Merz var den riktige, den andre halvparten ville ha Kramp-Karrenbauer. Det hjelper ikke at det allerede er klinsj mellom Angela Merkel, som fortsatt er kansler, og lederen for forbundsdagsfraksjonen Ralph Brinkhaus. Det blir ingen enkel oppgave for AKK å utmanøvrere de øvrige personlighetene med innflytelse i partiet.

Nå må velgere først og fremst vinnes tilbake fra høyrepopulistene i AfD

Innholdsmessig er det derimot liten grunn til å snakke om splittelse. Selv om Kramp-Karrenbauer står nære Angela Merkel og hennes sentrumsvennlige politikk, er den nyvalgte partilederen definitivt konservativ. Mye oppmerksomhet er viet til 56-åringens negative holdning til likekjønnet ekteskap. Også i innvandringspolitikken er AKK langt mer konservativ enn kansleren som åpnet grensene i 2015.

Selv om kvinnen som gikk av med seieren fredag er mer moderat og forsonende enn mannen som tapte, er det likevel liten tvil om hva et samlet CDU (Christlich Demokratische Union) ønsker. Merkel har skjøvet kristendemokratene for langt mot sentrum. Nå må velgere først og fremst vinnes tilbake fra høyrepopulistene i AfD (Alternative für Deutschland).

De siste årene har kristendemokratene blødd velgere. Tradisjonelt har Merkel og co jevnlig fått 40 % av de tyske stemmene. Skal man tro meningsmålinger fra institusjoner som Allensbach, Emnid og Forsa ville oppslutningen vært på under 30 % dersom det hadde vært forbundsdagsvalg i dag. I kampen om ledervervet lovte Kramp-Karrenbauer å ta partiet tilbake til gamle høyder. For å nå 40 % må tidligere CDU-velgere vinnes tilbake.

Med Kramp-Karrenbauer som partileder og Paul Ziemiak som generalsekretær er det liten tvil om at CDU har tatt flere steg i retning AfD-velgerne

Det tok derfor ikke mange minuttene etter AKKs triumf før AfD-leder Alice Weidel ga den nyvalgte partilederen merkelappen ”Merkel 2.0”, en viktig forsvarsmekanisme i krigen om velgerne. Mange tidligere kristendemokrater har snudd seg til høyrepopulistene nettopp på grunn av Merkel og hennes flyktningpolitikk. ”Merkel muss weg” (Merkel må gå) er det mest brukte slagordet i den tyske politikken siden 2015.

For å appellere til de som mener hun er for lik sin forgjenger sørget Kramp-Karrenbauer allerede lørdag for endringer. Sjefen for kristendemokratenes ungdomsorganisasjon, Paul Ziemiak, ble valgt til å ta over vervet som generalsekretær. Ziemiak blir av mange omtalt som populist. Den polskfødte 33-åringen støttet Merz i kampen om ledervervet, og er skråsikker på at CDU må bevege seg mot høyre. Nå skal han samarbeide med AKK i kampen om velgerne.

Med Kramp-Karrenbauer som partileder og Paul Ziemiak som generalsekretær er det liten tvil om at CDU har tatt flere steg i retning AfD-velgerne. De blir heller ikke kvitt Friedrich Merz-spøkelset, som kommer til å prege valgene som tas når strategien skal stakes ut på nyåret.

Klimaspørsmålet uteble da AKK, Merz og den siste utfordreren, Jens Spahn, reiste land og strand rundt for å vinne oppslutning forut for helgens landsmøte

Ved siden av høyrepopulistene i AfD er det først og fremst det sentrumsorienterte miljøpartiet Die Grünen som spiser velgere fra CDU. Særlig gjelder det den utdannede bybefolkningen, som identifiserer seg mindre og mindre med populismelignende retorikk, tydeligst uttrykt i innvandringsdebatten.

Klimaspørsmålet uteble da AKK, Merz og den siste utfordreren, Jens Spahn, reiste land og strand rundt for å vinne oppslutning forut for helgens landsmøte. Klimautfordringer er det likevel nok av. Stadig flere tyske byer tvinges av domstolene til å innføre dieselforbud på trafikkerte sentrumsveier. Tyskerne avhenger fortsatt av kullindustrien, og internasjonalt krever Paris-avtalen ytterligere restriksjoner.

Hva besluttet det kristendemokratiske landsmøtet så å gjøre, anført av den nye lederen Kramp-Karrenbauer? Valget falt på å frata statsstøtten til organisasjonen som har saksøkt staten for brudd på EUs klimaregler, som har tvunget gjennom dieselforbudene som skal bidra til bedre helse for tyskere som bor i store byer.

Den konservative kursendringen er en lissepasning til de grønne, som får muligheten til å kapre enda flere av de sentrumsorienterte CDU-velgerne

Både Kramp-Karrenbauer og Friedrich Merz tilhører de som prioriterer industri og arbeidsplasser fremfor klimatiltak. Tyske klimaaktivister vil ha det til at den nyvalgte lederen er en miljøversting. Som ministerpresident i Saarland støttet hun aktivt bilindustrien, og gjorde lite for å gjøre energitilførselen grønnere.

Etter høstens delstatsvalg i Bayern og Hessen rir Die Grünen på en heftig medgangsbølge. Meningsmålinger gir partiet over 20 % oppslutning. Det er derfor fascinerende at et samlet CDU-landsmøte ikke viet den sentrumsorienterte miljøbevegelsen nevneverdig oppmerksomhet. Den konservative kursendringen er en lissepasning til de grønne, som får muligheten til å kapre enda flere av de sentrumsorienterte CDU-velgerne.

nyhetsbrevet