Kunsten å bære sprikende staur

Denne uka møtes regjeringen for å legge siste hånd på statsbudsjettet 2019. Store deler av budsjettet er bundet opp i poster som i realiteten ikke kan flyttes på. De store linjene ble dessuten lagt allerede i vår. Men profilen på budsjettet avgjøres nå; hva som blir stående igjen som regjeringens satsninger.

For første gang på 13 år sitter Venstre ved forhandlingsbordet, og det er en forventning i partiet om at regjeringsdeltakelsen vil gjøre en forskjell. Bråket om samarbeidet med FrP har fra i fjor høst har i stor grad lagt seg, og mange av de argeste motstanderne ser framover, og ser mulighetene som ligger i regjeringsmakt. Smaken av regjeringssamarbeid med Frp blir dessuten litt mindre emmen når hverken Per-Willy Amundsen eller Sylvi Listhaug sitter ved Kongens bord.

Det er gjerne mer enn vanskelig å karre seg over 4 %-sperren for et lite parti i regjering.

På kort sikt er det klar himmel og rolig sjø for Trine Skei Grande og partiledelsen. Partiet er mer konsolidert rundt regjeringsprosjektet. Men skal partiet komme over sperregrensen i 2021, kreves hardt arbeid. Selv om det ofte er en forventning i partier om at regjeringsdeltakelse vil gi en boost, er det erfaringsmessig slett ikke slik. Det er gjerne mer enn vanskelig å karre seg over 4 %-sperren for et lite parti i regjering.

Venstre er nødt til å holde på og bygge troverdighet på sine kjernesaker for at det skal bli mulig med et godt resultat i 2021. Vel vil det ta seg dårlig ut om man ikke leverer på forskning og på kultur, men det er liten tvil om at klima og miljø troner som ensom majestet som Venstre-saken over alle for Venstres velgere og medlemmer. For mange velgere er Venstre det naturlige valget nettopp fordi man er et sentrum-høyre-parti som tar klima og miljø på alvor.

For regjeringssamarbeidet på mellomlang og lang sikt, hviler altså et tungt ansvar på miljøminister Ola Elvestuen. Uten troverdige klimaseire til Venstre over tid, vakler det brede borgerlige samarbeidet. Det har vært vondt for partiet å akseptere at Regjeringen, etter at Venstre gikk inn, har delt ut 23 oljeblokker i Arktis som stred med miljøfaglige råd. Særlig fordi Jeløyaplattformen slår fast at det nettopp skal lyttes til miljøfaglige råd i sårbare områder som dette. «Her er det ingen tvil om at oljelobbyen og Terje Søviknes har fått herje på. Det skuffer oss hvor lite de har gitt Venstre,» sa Unge Venstre-leder Sondre Hansmark til Aftenposten i sommer. Heller ikke saken om bruk av palmeolje i biodrivstoff har bidratt positivt til fortellingen om Venstre som miljøparti.

For Erna Solberg bør disse spørsmålene anses å være mer enn Venstre-interne bekymringer.

Jeg har tidligere argumentert for at Venstre bør finne en sak som kan bli en ny Lofoten-sak. En sak som ikke bare er viktig for miljø og klima, men som også er en håndfast, konkret, tydelig beskjed til velgerne om at man er et solid miljøparti. Plast i havet har noen av de samme kjennetegnene, selv om det er vanskelig å presentere saken som både viktig i et klima- og i et naturvernperspektiv.

For Venstre-velgere er nok slike symbolsaker litt mindre viktige enn hva de er for velgerne til SV eller MDG. Resultatene er viktigst. Går klimautslippene ned? Klarer man å få til et grønt skatteskifte som rister hardt nok i oss til at det endrer adferd? Klarer man å etablere et CO2-fond med større effekt enn fondet man har etablert for NOx?

For Erna Solberg bør disse spørsmålene anses å være mer enn Venstre-interne bekymringer. Etter valget i 2009 etablerte det seg en fortelling om at det var Sponheims «heller Jens enn Jensen»-linje som var årsaken til Venstres dårlige valg. Hvor dekkende den forklaringen er, er diskuterbar – hadde Venstre hatt tilfeldighetene på sin side i dét valget kan det like gjerne ha blitt en del av en suksessfortelling. Det vil tilsvarende kunne etablere seg en negativ fortelling om årene med Solberg og Venstre, om ikke Høyre gir Venstre tydelige seire på klima og miljø. Hvis Venstre da gjør et dårlig valg i 2021, vil det bli del av forklaringen.

Erna er avhengig av at det vises på budsjettet at Venstre sitter i Regjering. Forhandlingene om årets budsjett blir den første skikkelige testen.