Kunstig åndedrett for Posten

Denne uken ble det klart at det er Posten som har vunnet anbudet om såkalt «motsyklisk distribusjon» av aviser. Det vil si levering av abonnementsaviser på ukedager hvor det ikke lenger skal bli levert post, og hvor det ikke finnes eget avisbudnett. Anbudet gjelder fra 2020 til 2023.

Det er mye å si om avislevering i distrikts-Norge. Flere har begynt å advare om «medieskygge» og «hvite flekker på kartet» i forbindelse med reduksjonen av antall omdelingsdager av post. Særlig når det kommer steder hvor det heller ikke finnes bredbånd. Det er helt uholdbart om deler av landet skulle stå uten reell tilgang på den demokratiske samtalen.

For Posten som konsern er de 150 stillingene anbudet innebær også en kjærkommen drahjelp i den gigantiske omstillingen som nå står på trappene. Færre postomdelingsdager betyr at Posten skal nedbemanne 1500 ansatte, mens 2600 får nye arbeidsoppgaver. Det er tidenes største omstilling i Posten, og det forteller en hel del. Mange tusen arbeidsplasser har forsvunnet i Posten de siste tiårene. Vi har gått fra å være et brevsendende folk, til et snap-, outlook- og tiktokende folk. Bare siden år 2000 har brevmengden blitt mer enn halvert. Digitaliseringen og automatiseringen har også for eksempel ført til at sorteringsmaskiner har tatt over oppgaver som tidligere ble gjort av mennesker med nennsom hånd og stålkontroll på postnumre. Mange tusen ansatte har blitt nedbemannet i det som en gang var Norges største arbeidsplass.

Vi har gått fra å være et brevsendende folk, til et snap-, outlook- og tiktokende folk

De 150 distriktsarbeidsplassene som blir beholdt i Posten letter byrden. I forbindelse med et større Agenda-prosjekt om omstilling i Posten intervjuet vi tidligere postfolk rundt om i landet om hva som var viktigst for dem for gode omstillingsprosesser og hvilken støtte som var viktigst når det eventuelt kom til nedbemanning.

Et gjennomgående svar vi fikk var «tid». Ofte er en av de største belastningene med en omstilling eller en nedbemanning at uforutsigbare prosesser der «alt er i flyt», en viktig grunn til at slike prosesser er krevende. For de 1500 postfolkene i nedbemanning pluss de 2600 som også er i omstilling, har regjeringens fram-og-tilbake i behandlingen av ny postlov skapt en omstilling i limbo, en ekstra usikkerhet om tidsperspektivet. Da planen endelig stod klar var Posten klare med tilsynelatende grundige og gode planer for den omstillingen som stod på trappene, men et knapt tidsperspektiv på ett år.

Omstillingen av Posten et godt eksempel på den stemoderlige behandlingen Solberg-regjeringen gir omstillingsprosesser, med en metode bestående av firkantede inntjeningskrav i kombinasjon med manglende forståelse for at god omstilling krever ekstra ressurser i omstillingsprosessen.

Et slående eksempel på denne tankemåten er effekten av regjeringens ostehøvelkutt (også kjent som ABE-reformen). De hemmer virksomhetenes mulighet til å investere i tiltak som kan gi større effektivitet. Omstillingsprogrammer koster penger på kort sikt, men sparer penger på lang sikt.

Prosjektet Digitale domstoler skal for eksempel føre til betydelig innsparing, men skal koste 240 millioner de nærmeste årene. I sterk kontrast til kuttene domstolene har fått allerede før prosjektet er ferdig. Tolletaten tilsvarende har måttet kutte i utviklingsprogrammer. I Skatteetaten omtaler tillitsvalgte ABE-reformen som «gevinstuttak før gevinstene er realisert», i et brev til tidligere finansminister Siv Jensen. For Postens del gikk regjeringen i 2020-statsbudsjettet inn for å ta ut 124 millioner i utbytte fra Posten, samtidig som behovene for omstillingsmidler helt åpenbart er store i tidenes største omstilling.

I de aller fleste tilfeller har Posten vært et eksempel å lære av når det kommer til å gjøre omstilling og nedbemanning på en ryddig måte.

I de aller fleste tilfeller har Posten vært et eksempel å lære av når det kommer til å gjøre omstilling og nedbemanning på en ryddig måte. En viktig faktor har vært prosesser i det store og det hele preget av tillit mellom ledelse og fagforeningene. Det har vært satt av penger til omstilling og til etter- og videreutdanning og kurs. Denne gangen er det tøffere. De økonomiske rammene er strammere enn på 90-tallet, og med en mindre organisasjon enn den gang er det også dårligere muligheter for å gå over til annen jobb internt i Posten.

Det er altså ikke bare medieskygge-problemet som er viktig å diskutere etter denne ukens nyhet om motsyklisk avisdistribusjon – det er også hvordan vi håndterer omstillinger som den i Posten. Den teknologiske utviklingen vil gi oss nye gigaomstillinger i framtiden.