FOTO: NTB Scanpix/Josh Galemore/Arizona Daily Star/AP

Ett land, to virkeligheter

I etterkant av drapet på George Floyd har hele USA vært fokusert på demonstrasjonene og opptøyene i etterkant. Men har de sett det samme? 

Hvordan de to sidene av amerikansk politikk forholder seg til ulike mediekilder, er godt dokumentert. En langvarig trend er at republikanere benytter seg av langt færre mediekilder enn demokrater, og republikanere har tillit til langt færre kilder.

Demokrater derimot, har høy tillit mot ganske mange av de store mediekanalene, og bruker også flere av dem. Under Trump ved roret har situasjonen kun forverret seg.

Men der stopper det meste av enigheten mellom de to sidene.

En ny rapport fra Pew Research Center konkluderer med at mediepolariseringen mellom demokrater og republikanere har vokst ytterligere de siste fem årene. Grunnen til dette er at demokrater har holdt samme tillitsnivå overfor såkalte etablerte medier, og i noen tilfeller økt tilliten til disse kanalene – mens republikanere på sin side har blitt enda mer mistroiske mot slike mediekilder.

Når man legger til at politikerne ofte har et veldig delt budskapsmønster, avhengig av hvor de står, er det ikke overraskende at folk ender opp med ganske så ulike forståelser av virkeligheten.

Reaksjonene i etterkant av drapet på Floyd, illustrerer trenden godt. Både demokrater og republikanere har riktignok reagert med avsky mot selve hendelsen. Donald Trump har faktisk også fordømt drapet. I en ny spørreundersøkelse utført av The Economist, svarer store flertall av demokrater og republikanere at de både har sett videoen av Floyd-hendelsen, og at de er enige i en tiltale om drap. Men der stopper det meste av enigheten mellom de to sidene.

Var drapet på Floyd et utslag av tilfeldig politivold, eller er det nok et bevis på systematisk rasisme?

Dekningen av Floyd-drapet i etablerte medier er godt kjent for de fleste som følger nyheter. På amerikansk høyreside derimot, har fokuset dreid bort fra anklager om systematisk rasisme i politiet, og over på George Floyds bakgrunn og nye status som ikon for afroamerikanere, den voldelige delen av demonstrasjonene og venstreekstremistene Antifa, og ikke minst medienes feiltolking av Trump.

Det er med på å gi republikanske velgere et ganske annet syn på virkeligheten enn demokrater.

Systematisk?

Var drapet på Floyd et utslag av tilfeldig politivold, eller er det nok et bevis på systematisk rasisme? Hvorvidt man mener det ene eller det andre sier fort en del om hvilken side av amerikansk politikk man tilhører, og dermed hvilke medier det er sannsynlig at du følger med på.

Den siste uken har tolking av Floyd-hendelsen fra en ung mediestjerne på amerikansk høyresiden, Candace Owens, fått mye oppmerksomhet i konservative sirkler. I skrivende stund har videoen blitt spilt av 73 millioner ganger via Facebook, og Trump har retwitret et påfølgende intervju med den konservative aktivisten.

I videoen sier Owens at hun ikke på noen måte forsvarer politimannen Derek Chauvin, men at hun ikke aksepterer at Floyd, en tidligere hardbarket kriminell, brukes som et ikon for svarte amerikanere. Owens understreker at Floyd var dopet på meth og fentanyl under arrestasjonen, og kritiserer tolkingen av et systematisk raseproblem blant amerikansk politi.

Bare to prosent av demokrater mener at raserelasjoner har blitt bedre under Trump, men nesten fire av ti republikanere mener det samme.

I stedet mener hun at statistikken viser noe helt annet, og at det er maktsyke enkeltpersoner som Chauvin som er det egentlige problemet. Narrativet om at svarte angripes av politiet er en fortelling demokratene ønsker å fremme i et valgår, ifølge Owens.

Denne forståelsen av Floyd-drapet ser vi også i Economist-målingen. Kun én av tre republikanere mener at svartes dødelige møter med politiet er et tegn på et større problem, mens ni av ti demokrater mener at det er det. Det samme gapet dukker opp hvis man spør om svarte og hvite behandles likt av politiet. Bare to prosent av demokrater mener at raserelasjoner har blitt bedre under Trump, men nesten fire av ti republikanere mener det samme.

Venstresidens pøbler

«Lov og orden» har vært et annet hovednarrativ både fra Trump og konservative nyhetskilder. Å sette lov og orden høyt, har vært viktig for republikanere siden tidenes morgen, men de siste årene har motparten til dette budskapet fått et nytt ansikt. Et tilfeldig besøk innom Fox News illustrerer fokuset. Der handler en av toppsakene om at justisminister William Barr sier at den voldelige gruppa Antifa står bak mye av de verste opptøyene.

Å fokusere på Antifa er ikke nødvendigvis tilfeldig, for den retoriske veien er kort fra venstreekstremisme til venstresiden. På #TheRightView, en etterligning av det populære tv-showet The View, møter fire kvinnelige tv-verter, en av dem Trumps egen svigerdatter Lara Trump og en annen en tidligere Hvite hus-ansatt.

Der advares vi om at disse opptøyene har avdekket «noen av de verste elementene i venstresidens politiske bevegelse», og får beskjed om at Trump gjorde noe veldig modig når han fikk parken foran Det hvite hus ryddet for demonstranter, slik at han kunne holde oppe bibelen for en foto-shoot.

Men venstresiden, slik den fremstilles av en del konservative mediekanaler, er ikke først og fremst voldelig. Den er hyklersk.

Går man enda et steg inn i Trump-land, ser man fort hvordan denne koblingen kan dras enda lenger. Toppsaken hos Trumps nye kjæledegge One America News (OAN) later ikke som den er en ekte nyhetssak en gang, med overskriften «Deep State, Soros, Obama Fuel Riots to Hurt President Trump». Saken, ifølge OAN, er at Obama og George Soros (som leder for en «globalist-konspirasjon») er med på å organisere de voldelige opptøyene rundt om i USA, for å påvirke valget i november i favør Joe Biden.

Offeret Trump

Et gjentagende budskap blant konservative nyhetskilder er påstanden om at nærmest alle presseoppslag er ment å skade Trump. At demokratenes agenda, og dermed de etablerte medienes agenda, er å sverte presidenten uansett hva som skjer. I etterkant av George Floyd-drapet og Twitters nye tilnærming til Trumps usannheter, har dette talepunktet for alvor også blitt gjeldende for sosiale medier.

I The Economist-målingen sier 65 prosent av republikanere at de mener at sosiale medier er venstrevridd.

Rush Limbaugh er kanskje den fremste talspersonen til å forsvare «offeret» Trump. Radioverten er ingen hvem som helst, og påstår selv at han har mellom 20 til 30 millioner daglige lyttere. I en av Rush sine mange lange monologer, denne kalt «The Lying about Trump is Consistent, Constant and Out of Control», irettesetter Limbaugh demokratene og media for det han mener er en heksejakt på Trump.

Men én ting er faktisk demokrater og republikanere enige om, ifølge The Economist-spørreundersøkelen: Trump bør ikke twitre så mye.

Uansett hva presidenten gjør, sier radioverten, blir det fremstilt feil av media. Faktisk er 99 prosent av dekningen feil. Dette er en del av en plan for å skille Trump fra sine tilhengere før valget. Og hva vil skje hvis demokratene vinner? Jo, sier Rush, det har vi fått en smakebit på den siste uken, i storbyer hvor demokrater styrer.

Men venstresiden, slik den fremstilles av en del konservative mediekanaler, er ikke først og fremst voldelig. Den er hyklersk, og det har Floyd-demonstrasjonene vist, ifølge konservative nyhetskilder. Steve Bannons tidligere arbeidsplass Breitbart leder an dagens overskrifter med «Gatefestival (midt i pandemien)» og «Hvilket virus? Sosial distansering dør».

To forståelser av verden

Mediepolarisering i USA har lenge vært en utfordring for amerikansk demokrati. At den bare har økt ytterligere under Trump, bør bekymre alle før høstens valg. Etterspillet til drapet på George Floyd har vist at selv når demokrater og republikanere er enige om ting, så klarer de å fortsette fra det punktet i helt ulike retninger.

Men én ting er faktisk demokrater og republikanere enige om, ifølge The Economist-spørreundersøkelen: Trump bør ikke twitre så mye. Det er kanskje et godt sted å starte hvis de to politiske motpolene noen gang skal kunne nærme seg hverandre igjen.