FOTO: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Lav rente er dårlig for fellesskapet

En rentenedsettelse er en dårlig nyhet forkledd som en god nyhet.

Folk og bedrifter med høy gjeld er vant til å se på rentenedsettelser som en god nyhet. Lavere rente betyr lavere kostnader. Så da er det vel en god nyhet, da. Når Norges bank satt ned renta til null (0) prosent i dag?

Det har såvidt jeg vet aldri skjedd før, i hvert fall ikke siden 1877.

Bankene kjempet en hard kamp for å unngå å sette ned boliglånsrenta forrige gang Norges bank satt ned signalrenta. Det er all grunn til å anta at de vil gjøre det samme nå. Bankene skuler på hverandre og lurer på hvem som vil være den første til å gi etter for presset som kommer. Målet er å stå sammen om budskapet om at styringsrenta ikke er alene om å påvirke kunderenta og å holde linjen om ingen endring.

I skrivende stund er danske bank først ute med å sette ned renta. Med virkning fra 25. mai. Det er nå høy temperatur på ledermøter og i pris- og renteutvalgene i resten av landets banker.

Forskjellen på gode og dårlige banker blir synlige når renta blir veldig lav.

La oss kikke på hva som ligger i kunderenta, og hva det kan bety med ei rente på null prosent.

Norges banks rente er gulvet for den flytende lånerenta. Lavere enn det kan du ikke kreve uansett. Oppå den kommer tre måneders Nibor. (Norwegian interbank offered rate). Det er den renta bankene låner penger til hverandre til. Den er i dag på 0,25%. Under det kan du heller ikke låne penger.

Men det er mer: På toppen av Nibor må bankene betale en premie fordi det ikke er helt uten risiko å drive med utlån. Den premien varierer fra bank til bank, og også med hva slags lån du har. Oppå det kommer bankens reelle kostnader. Det er selvsagt ikke gratis å drive kredittvurdering eller å håndtere kunder. Og på toppen av det så vil banken gjerne ha en fortjeneste.

Norske banker tjener fortsatt greit med penger og det er liten grunn til å synes synd på dem når de nå må redusere marginene sine litt, men heller ikke bankene kan “gå på null” for å låne et uttrykk fra skøytesporten. Det er en grunnleggende god ide å ha lønnsomme, bare ikke for lønnsomme banker.

De bankene som ikke har god struktur på sine kredittporteføljer i dag, vil slite med å konkurrere om slike kunder.

Forskjellen på gode og dårlige banker blir synlige når renta blir veldig lav. Lave renter er som lavvann: Steiner og glasskår, sykler og handlevogner som har vært skjult, kommer til syne når vannet trekker seg ned i grunnen.

Men også forskjellen på store banker og små, blir synliggjort. Og på hvordan banker har valgt å strukturere sine innlån. Altså hvor de henter pengene de låner ut, fra.

Siden 2008 har alle bankenes beste kunder blitt sluset inn i det som hetet “Boligkredittforetak”. Da låner du faktisk ikke penger av selve banken, men av et kredittforetak eid av banken din. Dette foretaket betaler lavere risikopremie enn banken gjør, og du kan forvente lavere rente enn du ville fått i “morbanken”.

De bankene som ikke har god struktur på sine kredittporteføljer i dag, vil slite med å konkurrere om slike kunder.

Store banker betaler lavere risikopremie på innlån enn små banker gjør. Jeg har ikke oversikt over hva de ulike bankene betaler i risikopremie, men et veldrevet boligkredittforetak burde ligge nærmere 0.5 prosentpoeng enn 0.8 prosentpoeng.

La oss ta det du egentlig lurte på, før vi går videre med de dårlige nyhetene.

Og ikke minst: Noen banker (gjerne små sparebanker) har en stor del av sin innskuddsdekning i form av bankinnskudd. Det kan bli en utfordring når renta blir veldig lav, fordi disse bankene nå må velge mellom pest og kolera (eller burde jeg si svineinfluensa og korona?)

Enten tilbyr de negativ rente på folks sparekonto, altså at alle med “pææng på bok” må betale banken for å få ha pengene sine der, eller så reduserer banken sin egen fortjenestemargin, altså forskjellen på renten banken betaler for penger og det den låner det videre ut for.

Setter banken negativ rente på innskudd, vil mange småsparere ta ut pengene sine og legge kontanter i madrassen. Det gir tross alt null rente, som er bedre enn negativ rente. For bankene betyr det at de må ut og låne penger andre steder, noe som kan bli dyrere for dem. De havner i en skvis.

Har du tenkt på hva som skjer med pensjonene våre når renta er null?

La oss ta det du egentlig lurte på, før vi går videre med de dårlige nyhetene:

Har du lånet ditt i et boligkredittforetak i dag, og alltid har betalt dine regninger på forfall, ser regnestykket ca. Slik ut.

3 Mnd Nibor 0.25%

+ Risikopremie (ca.) 0.5%

+ Bankens kostnader?

+ Bankens fortjeneste?

= Kunderente (Det du betaler)

Beste kunderente på boliglån i dag er på rundt 1,5 prosent. Det betyr at banken har ca. 0,75 prosent å fordele på sine kostnader og på sin fortjeneste. Banker med høy risikopremie eller høye driftskostnader har ikke noe annet sted å hente dem fra enn sin egen fortjeneste, eller kunderenta.

Men, jeg lovet dere som har hengt med helt hit, enda mer dårlig nytt:

Har du tenkt på hva som skjer med pensjonene våre når renta er null? En svært stor del av norske pensjoner har avkastningsgaranti. Det betyr at pensjonskassen eller –selskapet må gi deg som pensjonist en garantert avkastning på dine pensjonsinnskudd.

Til sist: Lave renter fører til dårlig bruk av penger.

Når renta er høy, kommer det nærmest av seg selv, og bedriftene kan betale inn småpenger for hver ansatt, hvert år. Men når renta er lav, må bedriftene kompensere for dette ved å øke sine innskudd. Dette kommer på toppen av den krevende økonomiske situasjonen mange bedrifter og offentlige virksomheter allerede står i.

Til sist: Lave renter fører til dårlig bruk av penger. Renta er prisen på penger. Jo billigere penger blir, jo flere prosjekter vil bli lønnsomme i forretningsfolks regneark. Det er kjempebra når det betyr at gode prosjekter blir gjennomført som eller ikke ville blitt det, men det er ikke like bra når det betyr at prosjekter som aldri ville sett dagens lys i normale tider, blir gjennomført fordi penger er så billige nå.

Jeg lærte mange one-linere i løpet av mine nær to tiår som bankmann. En av dem var: “En rentenedsettelse er en dårlig nyhet forkledd som en god nyhet.”