Å vinne politiske poeng ved å fyre opp kulturkrigen er litt som å pisse i buksen. Først blir det masse temperatur, spesielt på sosiale medier. Etterpå blir det kaldt og stille.
Det har snart vært to måneder siden vi gikk til valgurnene og stemte frem et nytt rød-grønt flertall i landet vårt. Ser vi politikken i fugleperspektiv er det som skjedde i september betydelig.
Hele dette tiåret, 20-årene i norsk politikk, blir nå rød-grønne. I årene som kommer blir de lange linjene formet i møte mellom en pragmatisk Arbeiderparti-regjering, og fire grønne og røde partier på Stortinget. Det kan være et nyttig eksperiment å se for seg selv som historiker, en gang i fremtiden. Hva ville man skrevet om de årene vi lever i nå?
Klønete håndverk
Kanskje noe om at Norge prøvde å finne sin vei i en urolig verden, hvor stormaktene tok seg mer til rette, og den regelstyrte verdensorden ble rystet. Svært mye av pengene gikk til forsvar, men i motsetning til mange andre land kunne vi fremdeles beholde et høyt velferdsnivå.
Hva ville man skrevet om de årene vi lever i nå?
Men hvis jeg ble spurt nå, på stående fot, om å oppsummere de syv ukene siden valget ville jeg sagt at mye har handlet om klønete politisk håndverk i spørsmål om fergepriser, studiestøtte og Palestina. Og ikke minst, etterdønninger av attentatet på Charles Kirk, og abortdebatt i algoritmenes tidsalder.
Mer polarisering
Selv om disse sakene kanskje ikke får plass i historiebøkene, kan det godt være måten vi diskuterer politikk kommer til å forme historien. Valget vi nettopp har bak oss representerte et slags vendepunkt. Det var en ting jeg bet meg merke i da 23 forskere skulle oppsummere årets valgkamp for høyskolen Kristiania.
De finner at det er «mer polarisering, både mellom og innad i blokkene».
Polarisering kan tydeliggjøre ekte motsetninger i samfunnet. Man kan si at debatten om formueskatt var «polariserende». Men den handlet også veldig konkret om næringspolitikk, fakta, hvordan rikdommen vi skaper i felleskap skal fordeles, motsetningen mellom arbeid og kapital.
Meta-debatter
Polariserende på en annen måte kan vi kalle de to meta-debattene som har tatt mye båndbredde disse ukene, nemlig hvordan vi forstår, og ikke minst, snakker, om drapet på Kirk og abort-utspillet til den ferske KrFU-lederen. Hvis vi ser bort fra sakene selv, og mer på måten de diskuteres på, kan vi kanskje forstå også noe om hvordan de kan prege også neste valg.
Her tror jeg spesielt borgerlig side kan få en utfordring. Men også venstresiden bør tenke på disse tingene. Jeg har en sterk fornemmelse av at de velgerne som avgjør valg i Norge ikke ønsker for mange importerte kulturkriger.
Sakene som snudde valget
Hvis vi ser på årets valg så lå rød-grønn side under på nasjonale målinger fra oktober 2021 og helt frem til våren 2025. Bare for å virkelig understreke den rød-grønne seierens dynamikk: Av de 48 månedene fra oktober 2021 til september 2025, hadde borgerlig side flertall på målingene i rundt 41 av månedene.
Jeg har en sterk fornemmelse av at de velgerne som avgjør valg i Norge ikke ønsker for mange importerte kulturkriger.
Hva var det som snudde det? Vel, de to valgvinnerne på høyresiden, FrP og KrF kan være deler av forklaringen. Begge er tilbøyelige til å fyre opp kulturkriger, og begge bruker polarisering som metode. Det er helt legitimt i politikken, i et flerpartisystem.
Venstre tapte
Men hvordan gikk det med samarbeidspartnerne? Høyre valgresultat er et lavpunkt i hele dets historie, og Venstre kom under sperregrensen. De to partiene er selv i gang med å evaluere nederlaget. Men det vil ikke overraske om et funn er at Venstre falt under sperregrensen fordi partiets tradisjonelt liberale og miljøorienterte velgere fikk avsmak for den politiske avstanden til et konservativt KrF og et populistisk FrP på fremmarsj.
Det gikk et sus av Trump-metodikk gjennom valgkampens siste helg.
Det vil heller ikke overraske om Høyre finner ut at de mistet styringsorienterte lillavelgere, med frykt for Sylvi Listhaug som statsminister.
Listhaugs øyeblikk
Det famøse Listhaug-øyeblikket mot AUF-lederen, der hun sa: «Du lyver hele tiden, du lyver og lyver. Du er en notorisk løgner» til Gaute Skjervø, hjalp nok heller ikke. Det gikk et sus av Trump-metodikk gjennom valgkampens siste helg, og velgerne belønnet det ikke.
I denne omgang var det høyresiden som tapte på dette. Men det kan helt sikkert skje på venstresiden også. Selv om både USA og Kina er veldig andre land enn vårt, er vi i stadig større grad stengt inne i algoritmer for debatt fra enten diktaturet i øst eller tech-oligarkene i vest.
Men likefullt.
De som vil vinne valget i 2029 bør kanskje allerede nå ta inn over seg at det ikke er amerikanske kulturkamper som vinner norske valg.
Kommentarer