FOTO: Thor Steinhovden

Lemurens død

De har bodd på jorda i 40 millioner år. Nå har vi snart utryddet dem.

Det var tilfeldig at jeg merket noe hvitt som myste fra treet i den tette jungelen på Madagaskar. Guiden Roxy og mine ni turkamerater gikk rett forbi uten å oppdage at vi ble skuet på ovenfra. Men der hang den altså, Sifaka-lemuren, «den hvite lemuren». Den lever som regel i flokk, men var nå mutters alene. For, som bortimot alle andre typer lemurer, er Sifakaen utrydningstruet.

Den sjenerte Sifaka-lemuren slenger seg nærmest lydløst fra gren til gren, og kan hoppe nesten ti meter om gangen. Foto: Thor Steinhovden.
Den sjenerte Sifaka-lemuren slenger seg nærmest lydløst fra gren til gren, og kan hoppe nesten ti meter om gangen. Foto: Thor Steinhovden.

De fleste av oss har et forhold til lemurene gjennom suksessfilmen Madagaskar. Vi kjenner dyret gjennom de enorme øynene til den søte baby-lemuren Mort, og den dansende kongen Kenny. Selv om noen lemurer faktisk synger, er den egentlige hverdagen til disse merkelige dyrene dessverre fjernt fra sang og moro. Lemurer er verdens mest utrydningstruede pattedyr, og det anslås at kun 10 000 fortsatt lever. Ifølge Verdens naturvernunion står 94 prosent av verdens lemur-arter i fare for å bli utryddet.

Lemurer er verdens mest utrydningstruede pattedyr, og det anslås at kun 10 000 fortsatt lever.

Det haster å snu trenden. Antallet til en av de vanligste artene, Ringhalelemurer (sett på hovedbildet i denne artikkelen), har falt med 95 prosent siden 2000. I dag er det kun mellom 2 000 og 2 400 igjen av disse i verden. Av noen av de mer sjeldne artene er det under seksti levende lemurer igjen.

Det har ikke blitt slik ved en tilfeldighet: Lemurens undergang er vår – menneskets – feil. Det er en historie om politiske kriser, fattigdom og vår manglende evne til å ta vår rolle som beskyttere av kloden på alvor.

En politisk krise for lemuren

I 2009 brøt det ut voldelige demonstrasjoner som til slutt resulterte i nok et statskupp på Madagaskar. En tidligere radio-DJ og ordfører av hovedstaden Antananarivo, den 34-år gamle Andry Rajoelina, tok makten. Tiden som fulgte snudde en god økonomisk trend på øya. Både EU og USA suspenderte bistandshjelpen, tekstilindustrien og turismen ble rammet hardt, og 100 000 arbeidsplasser gikk tapt i ly av krisen.

Over 90 prosent av Madagaskars befolkning lever på under 17 kroner dagen, som gjør landet til verdens 14. fattigste land.

Men landet var fattige lenge før den siste krisen. Over 90 prosent av Madagaskars befolkning lever på under 17 kroner dagen, som gjør landet til verdens 14. fattigste land. Det gjør ikke bare at gassere, som lokalbefolkningen kalles, lider – lemurene er blitt hardt rammet av øyas politiske kaos.

Spises opp

Jakt er nemlig en av hovedårsakene til at lemurer trues med utrydding. Lokalbefolkningen på deler av øya er så fattig at en av de eneste mulighetene er å jakte lemurer, selv om dette er ulovlig. En studie i tidsskriftet Biological Conservation konkluderte nylig med at nesten alle barn i hjem hvor det jaktes på dyrene, er underernærte. Studien konkluderte med at den eneste måten å redusere jakten på, trolig er gjennom å forbedre levevilkår for Madagaskars befolkning.

 I enkelte av landets byer kan man få kjøpt lemur-kjøtt på restauranter og markeder.

Men det er ikke bare fattige mennesker som spiser dyrene, og i enkelte av landets byer kan man få kjøpt lemur-kjøtt på restauranter og markeder. Av enkelte er det utrydningstruede dyret altså sett på som en delikatesse. Utenfor Madagaskar brukes dessuten lemurer som kjæledyr, og ulovlig handel av lemurer er en annen stor grunn til at arten er i ferd med å forsvinne.

Et system i oppløsning

Madagaskars politiske historie har også satt sine spor på lemurens habitat. Den politiske krisen i 2009 svekket utviklingen av sterke institusjoner og kampen mot korrupsjon. Lemuren har fått kjenne dette på kroppen, bokstavelig talt, gjennom trehogst og ulovlig tømmereksport som har fått lov til å fortsette uten effektive kontrollmekanismer. Hvordan påvirker dette lemuren? Enkelt, de kan ikke leve uten trær.

De karakteristiske Baobabtrærne på Madagaskar er ikke de eneste som er populære blant ulovlige tømmereksportører. Foto: Thor Steinhovden.

Hvert år forsvinner 30 000 hektar med regnskog, og vil trolig være borte innen de neste 25 årene. I 2014 gjorde tollmyndighetene i Singapore det da hittil største beslaget av rosentre: 3 000 tonn, rundt 29 000 tømmerstokker. Tømmeret kom fra Madagaskar, og en amerikansk studie viser at den ulovlige eksporten økte etter den politiske krisen i 2009. CO2-utslippene har gått nesten rett oppover siden samme år.

Selv om Vesten må ta sin del av skylden for slik ulovlig eksport, går mye av dagens handel til helt andre steder. En importør jeg selv snakket med i byen Antsirabet forklarte problemet enkelt:

– Eksporten går nesten utelukkende østover, og i Kina og India er det lett å komme seg unna restriksjoner og lover. Og etterspørselen går kun én vei, rett opp.

Ulovlig eksport er ikke den eneste grunnen til at Madagaskars trær forsvinner. Over 80 prosent av landets innbyggere jobber i landbruk, fiske eller skogbruk. I søken etter jordbruksareal brenner lokalbefolkningen ned skogen i et forrykende tempo. I dag er kun ti prosent av Madagaskars opprinnelig skog igjen. Lemurens hjem er i ferd med å forsvinne.

Hvorfor skal vi redde lemuren?

Nylig pratet jeg med Dr. Christoph Schwitzer om arbeidet med å redde det sjeldne pattedyret. Schwitzer, en tysk primateolog som er nestleder for et stort europeisk initiativ for å redde arten, ledet også i 2013 gruppen som forfattet en treårig nødplan for lemuren:

Men i forskningen på sykdommer kan lemuren vise seg å bli viktig, også for oss mennesker.

– Det har en egenverdi i seg selv å redde arter som dør ut. Men, lemuren er i tillegg en stor frøspreder, og dermed viktig for mange andre planter og dyr. Dør arten ut, kan det sette i gang en prosess som ødelegger Madagaskars økosystem, sa han.

Også innen forskning på sykdommer kan lemuren vise seg å bli viktig, for oss mennesker. Nylig spilte arten en uvurderlig rolle i forskning på behandling av Alzheimer-pasienter.

– Lemurens død vil skade Madagaskars skjøre økonomi kraftig. De kommer kun 300 000 turister til øya hvert år, og en stor andel av de kommer delvis på grunn av lemuren. Hele lokalsamfunn har oppstått rundt lemur-turismen, og disse vil forsvinne hvis arten gjør det, advarer Schwitzer.

Er alt håp ute?

Selv om lemurens framtid er mørk, finnes det noe håp. Duke University har tatt i bruk avansert røntgenteknologi for å lage digitale bilder på mikronivå og 3D-printede versjoner av døde lemurer. Dette gir framtidige forskere muligheten til å forstå arten bedre, selv uten de fysiske kadavrene. Et forsker-team på Michigan State University har nå utviklet et dataprogram som gjenkjenner enkeltlemurers ansikter ved hjelp av bilder. Dermed håper de å kunne overvåke de ulike artene ned på individnivå, og dermed bedre følge opp de mest utrydningstruede lemurene.

I-morket
Lemurens skjebne er tett knyttet til øyas evne til å bedre levekårene for sin lokalbefolkning. Tiden er snart ute. Foto: Thor Steinhovden.

Husker du redningsplanen til den tyske eksperten Schwitzer? To år etter at treårsplanen skulle bli iverksatt, fant omsider forskerne noen som ville bidra med midler til prosjektet.

– Vi har nettopp satt i gang ni prosjekter i de mest sårbare områdene på Madagaskar. Det er langt fra nok, og vi trenger mer økonomisk støtte snart. Men, jeg fortsetter å være håpefull og optimistisk. Det må jeg være for å jobbe med lemurer på Madagaskar, sier Schwitzer.

Gassiske myter påstår at lokalbefolkningen på Madagaskar er etterkommere av Indri-lemuren. Og ganske riktig er skjebnen til lemuren og gassere unektelig knyttet sammen. Lykkes ikke Madagaskar med å bedre forholdene for sin mest unike skapning, vil lemuren forsvinne før vi vet ordet av det. Det vil ikke bare være et tap for øyas planter, dyr og mennesker – men for oss alle.