Litt for lite i foreldrebanken? Glem det

Høyresiden har skjønt det. For å sikre unges stemmer, må man snakke til lommeboka. Nå signaliserer Arbeiderpartiet at de vil ta grep. «Vårt politiske mål er at flere skal eie egen bolig», sa Jonas Gahr Støre og Tonje Brenna nylig.

Ap-lederne sier de vil se på alt fra måten Husbanken er organisert på til nye og offensive forslag om boligbygging, og statlige reguleringer.

Søker man lån i dag, blir man stresstestet av bankene. De ansatte i bankene er forpliktet til å følge boliglånsforskriften som først ble innført i 2015. Det er denne som bestemmer at man kun kan låne fem ganger inntekt og at man skal stille med 15 prosent egenkapital.

For det andre, hvordan kan bankene vite at det barnløse paret som søker lån ikke får trillinger neste år?

Det er behov for å bremse nordmenns enorme gjeldsvekst, men hvor godt treffer egentlig akkurat denne forskriften? Her strides ekspertene. Forskriften rammer ulike grupper forskjellig. Den krever blant annet at bankene skal vurdere kundenes evne til å betale lån. Er det ett livsvalg som påvirker betjeningsevnen, er det å få barn.

Ett barnløst par med en samlet inntekt på 1,2 millioner og samlet gjeld på 300.000 får låne 5,7 millioner kroner, ifølge Sparebank 1s boliglånskalkulator. Ett barn påvirker ikke størrelsen på lånet, men får du to, får du låne 250.000 kroner mindre. Får du tre barn, kan du låne 4,6 millioner. Altså én million mindre.

Tidligere i år la tobarnsmoren Anita Måøy ut et regneeksempel som fikk TikTok til å koke. Måøy ønsket å sjekke hva en alenemor med en inntekt på 600.000 kroner, gjeld på 200.000, en bil og tre barn kunne låne. Resultatet: Null kroner.

Litt mer enn fem ganger inntekt? «Computer says no».

For det første – vi oppfordres til å føde flere barn. Det burde reflekteres i økonomiske forutsetninger for norske familier. For det andre, hvordan kan bankene vite at det barnløse paret som søker lån ikke får trillinger neste år? Det er en gardering uten grunnlag. En begrensing som umulig kan være treffsikker.

Ett barn i barnehage vil redusere maksimal låneevne med cirka en halv million, sa DNB til TV 2 tidligere i år. Ja, bleier og barnehager koster. Men så mye?

Bankene har anledning til å gjøre unntak fra boliglånsforskriften for en liten andel kunder hvis det er helt tydelig at kunden kan håndtere gjelden. Man kan jo tenke seg at unntakene gjøres for de med størst lommebok og høyest formue – ikke for småbarnsforeldre som er best til å snu på krona. Men for kunder flest, plottes det tall inn i en kalkulator som genererer finansieringsbevis. Litt mer enn fem ganger inntekt? «Computer says no». Ikke nok penger i foreldrebanken? Glem det.

I en artikkel publisert i tidsskriftet Samfunnsøkonomen har et knippe forskere gått boliglånsforskriften i sømmene. Hvordan virker utlånsforskriften? Forskriften har til en viss grad bidratt til å redusere gjelden i norske husholdninger og dempe boligprisveksten. Men effekten på gjeldsveksten har vært begrenset og den avkjølende effekten på boligprisveksten ser ut til å være kortvarig, konkluderer de.

Norske husholdninger har tross alt mest gjeld i verden.

I tillegg ser det ut til at boliglånsforskriften heller ikke gjør norske husholdninger mer robuste i møte med «negative sjokk». Dette er fordi kravet til egenkapital gjør at mange har mindre oppsparte midler tilgjengelige. Når bufferen er i boligen er det ikke lett å betale uforutsette regninger. Forskerne mener også boliglånsforskriften kan gjøre det vanskeligere for spesielt unge og lavtlønnede å kjøpe bolig.

«Reguleringen kan også bidra til å forsterke betydningen av formuende foreldre for muligheten til boligkjøp, som igjen kan bidra til formuesulikhet som går i arv fra en generasjon til en annen», skriver de. At forskriften bidrar til å forsterke effekten av foreldrebanken, finnes det mer forskning på.

Dagens boliglånsforskrift går ut på dato i 2024, men Finanstilsynet har allerede rådet Finansdepartementet til å videreføre forskriften slik den er. Det til tross for at mange har tatt til orde for å fjerne forskriften, blant andre Fremskrittspartiet og Eiendom Norge. Flere mener også kravet om 15 prosent egenkapital er for høyt.

At utlånsforskriften skaper større sosiale forskjeller, hindrer oss i å få flere barn og favoriserer formuende med foreldrebank bør få varselsbjellene til å ringe.

Det er gode grunner til at Finanstilsynet å beholde de strenge kravene. Norske husholdninger har tross alt mest gjeld i verden. Historien viser også at det er risikabelt å la lånetakere eller banker vurdere risiko, påpeker Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1. Det er altså grunner til at «computer says no».

Men når forskriften åpenbart ikke fungerer optimalt, bør det være rom for å gjøre justeringer. Hva med å øke andelen unntak? Mulighet for fastrente eller forsikring av egenkapitalen for de som ikke oppfyller 15-prosentkravet? I Oslo kan reglene kun fravikes for 8 prosent av utlånene hvert år. Dette gjør ikke underverker for lavtlønnede på østkanten som har god kontroll på egen økonomi. For det bør finnes muligheter, selv om vi skal hindre at Norge blir en tikkende gjeldsbombe.

At utlånsforskriften skaper større sosiale forskjeller, hindrer oss i å få flere barn og favoriserer formuende med foreldrebank bør få varselsbjellene til å ringe. Spesielt for Arbeiderpartiet som vil at flere unge skal eie egen bolig.

(Først publisert i Dagsavisen.)