LO og NHOs AFP-reform vil gi færre millionsmeller

Titt og ofte kan vi lese om sykepleiere som likevel ikke får det de trodde de skulle få, for eksempel når jobben deres blir konkurranseutsatt: nærmere en million kroner i tidlig-pensjon. Med reform av AFP vil det trolig bli færre slike saker.

Dagens AFP-ordning er arbeidslivets parters egen pensjonsordning og blir opprettet i 1988. Ordningen skulle gi arbeidstakere som ikke klarte å stå i jobb helt til 67 år, en mulighet til å gå av før. Siden har ordningen blitt reforhandlet og lappet på. I dag er det et veldig komplisert regelverk bak ordningen. Et resultat er at mange arbeidstakere mister muligheten til å ta ut AFP.

LO og NHO har i tre år har sittet sammen for å tette hullene, og de har nå lagt frem en skisse til en reformert AFP. Endringene betyr at det blir enklere å kvalifisere til AFP.

Strenge kvalifiseringskrav kan gi uheldige utslag

Alle som jobber i en tariffbundet bedrift, som også er knyttet til AFP-ordningen, har i utgangspunktet muligheten til å få utbetalt en tidligpensjon fra fylte 62 år. I tillegg til at du må jobbe i en bedrift med AFP, er det i dag en rekke strenge krav som alle må oppfylles for at du skal kvalifisere til ordningen.

Du må for eksempel ha jobbet syv av de siste ni årene i en AFP-bedrift, i det året du fyller 62 år. Går du av før 62, får du ikke AFP.

Det betyr at dersom du har jobbet i en AFP-bedrift i nesten hele yrkeskarrieren, men ikke akkurat i minst syv av de siste ni, kvalifiserer du ikke.

Systemet er komplisert og rigid.

Du får heller ikke AFP dersom du bytter jobb fra privat til offentlige (eller motsatt) i løpet av opptjeningsperioden (de siste ni årene før 62 år). Det er derfor vi kan lese om sykepleiere som mister rundt en million kroner når sykehjemmet de jobber på for eksempel blir konkurranseutsatt og driften overtatt av private.

Det samme gjelder dersom du mister jobben i denne perioden eller blir langvarig syk.

Systemet er komplisert og rigid. Og det kan gi utslag som kan oppleves som urettferdige. I tillegg kan det gjøre at færre enn ønskelig bytter jobb, fordi de blir bundet til en AFP-bedrift.

Hva har de blitt enige om?

For å bøte på dette er LO og NHO nå enige om at alle årene du jobber i en AFP-bedrift, enten det er når du er ung, eller når du er eldre, skal telle med når du søker om AFP.

For bedriftene er dette også en fordel. AFP-ordningen er finansiert med 1/3 av staten og 2/3 av bedriftene. Bedriftene betaler inn 2,5 prosent i premie av de ansattes lønn, under hele ansettelsesperioden.

AFP-bedriftene må betale premie for sine ansatte uavhengig om de får AFP til slutt eller ender opp med å ikke fylle kravene. Det betyr at bedrifter i dag med mange unge ansatte, og høy turnover, betaler inn for mange ansatte som aldri får dra nytte av det arbeidsgiveren deres har betalt for dem. På den andre siden finnes det bedrifter hvor de fleste ansatte er eldre, og de fleste ansatte får AFP, mens bedriften selv kanskje ikke har betalt så mye for det.

Dette gjør den økonomiske bærekraften i ordningen usikker.

Når alle årene i en AFP-bedrift med den nye ordningen nå kan telle med i kvalifiseringen, betyr det at premien bedrifter betaler inn for unge arbeidstakere, vil komme disse til gode på et senere tidspunkt. Det gjør AFP til et gode også bedrifter med mange unge ansatte kan skilte med. Og det vil kunne bidra til å øke organisasjonsgraden.

Endringene vil gjøre at langt flere vil kvalifisere til ordningen – ppp fra om lag 15 prosent av de som er omfattet i dag, til nærmere 50 prosent. Det vil gjøre ordningen dyrere for bedriftene som betaler inn og for staten, som også er med på spleiselaget.

Fortsatt uløste spørsmål

Partene er imidlertid ikke enige om hvem som skal betale hva, eller hva pensjonspremien og nivået på utbetalingene skal ligge på.

AFP er i dag en såkalt pay as you go-ordning. Det vil si at innbetalinger gjort i «mitt navn» i dag går til å finansiere dagens mottakere av AFP, akkurat som Folketrygdens pensjon. Dette krever en viss balanse mellom antallet som betaler inn og antallet som mottar. Dette gjør den økonomiske bærekraften i ordningen usikker.

Uløste spørsmål om finansiering og fondsgrad blir trolig lagt til tariffoppgjørene i 2022.

Vi vet lite om organisasjonsgraden og yrkesdeltagelsen fremover, og dermed lite om hvor mange som vil bidra til å finansiere fremtidens AFP-pensjonister. Vi vet heller ikke om staten vil fortsette å finansiere ordningen. Regjeringen sier at de ikke vil bidra mer enn i dag. Mens Ap-leder Jonas Gahr Støre sa i går at en Ap-ledet regjering ønsker å redde AFP-ordningen.

På grunn av usikkerheten, ønsker partene å gjøre finansieringen mer fondsbasert. Dette er også et krav fra regjeringen. Det vil si at innbetalingene i større grad enn i dag går inn til et felles fond, og avkastningen i fondet skal betale for pensjonene som betales ut.

Uløste spørsmål om finansiering og fondsgrad blir trolig lagt til tariffoppgjørene i 2022. Offentlig AFP er en annen historie. På sikt bør den offentlige ordningen komme etter og tilpasses den private, slik at vi får et mer helhetlig system som tetter enda flere hull og gir bedre mobilitet i arbeidsmarkedet.