FOTO: Clay Banks/Unsplash

Lokale myndigheter bør lede an

Nasjonale myndigheter pålegger ofte lokale myndigheter oppgaver uten å sørge for ressursene som kreves for å utføre dem.

Teksten er skrevet sammen med James Anderson.

LONDON: Lokale myndigheter leder an i håndteringen av mange av vår tids viktigste globale utfordringer: håndtering av værkatastrofer og andre klimasjokk, tiltak for å forberede seg på den neste pandemien, innsats for å sørge for helse for alle, grep for å rette opp i historisk urettferdighet basert på etnisitet og hudfarge – og de forsøker å gjøre det overkommelig for folk å finne seg et sted å bo.

Vi har feilaktig kjøpt argumentet om at myndigheter kun bør redde markeder, ikke skape nye.

Over halvparten av jordas befolkning lever nå i urbane områder. Myndighetene i disse områdene befinner seg i en unik posisjon til å forstå og håndtere behovene til beboerne i sine egne lokalsamfunn.

Enten vi er klar over det eller ikke, har vi satt mye av vårt håp til tiltak iverksatt av lokale myndigheter og kreativitet på grasrota for å bringe verden videre. Nylig vedtatte økonomiske hjelpepakker, som NextGenerationEU og amerikanske Bipartisan Infrastructure Law, er utformet med det uttrykte formål å tilføre lokaløkonomien penger. Slik finansiering krever at lokale myndigheter tenker nytt rundt saker som bærekraftig mobilitet og det digitale gapet.

Men i tiår etter tiår har vi antatt at innovasjon må overlates til privat sektor. Derfor mangler lokale myndigheter ofte kapasitet til å mobilisere ressurser og få tilgang på ekspertise i det omfanget som må til.

Vi har feilaktig kjøpt argumentet om at myndigheter kun bør redde markeder, ikke skape nye; at de kun bør redusere risiko for verdiskapere framfor å ta risiko for å skape verdier selv. Vi har trodd helt og holdent på budskapet om «effektivitet» og har derfor skydd unna offentlige investeringer og satt bort avgjørende strategiske oppgaver.

Er spanske byer bedre rustet til å komme opp med nye løsninger når den neste pandemien inntreffer enn byer i andre OECD-land?

Dette snevre synet på offentlig sektor har begrenset politikeres og byråkraters forståelse av hvordan stat og kommune kan fungere som katalysator for økonomisk vekst. Og det har svekket borgernes tiltro til myndighetene. Framfor å se myndighetene som en mulig økonomisk skaperkraft («entreprenørstaten»), blir staten gjerne sett som sårbar – at den lett blir fanget av særinteresser.

Men hvilken kapasitet og kompetanse kreves – og hvilke strukturer må på plass – for at lokale myndigheter skal kunne spille sin rettmessige rolle der de skaper og former markeder og muliggjør aktivitet som ellers ikke ville ha funnet sted? Hvordan kan vi frembringe formålstjenlige lokale myndigheter som tilpasser seg og legger til rette for endring? Hvordan kan vi få lokale myndigheter som griper historiske muligheter og som får offentlige transportmidler til å gå i rute?

Myndigheter og tiltak de iverksetter blir vanligvis vurdert retrospektivt. Fram til vi har utviklet et nytt rammeverk som kan hjelpe oss med å skape og evaulere kapasiteten til lokale myndigheter, vil vi ikke vite hvilke lokale myndigheter som er i stand til å lede an. Og vi vil heller ikke vite hvor vi skal kanalisere ytterligere investeringsmidler for å bygge kapasitet.

Er myndighetene i California bedre i stand til å håndtere klimaendringene enn myndighetene i Texas?

Som leder av programmene for offentlig innovasjon ved Bloomberg Philanthropies (Anderson) og som grunnlegger og leder av UCL Institute for Innovation and Public Purpose (Mazzucato), ser vi at kommunale ledere og beboere samt nasjonale politikere og byråkrater må ta sine beslutninger uten tilgang på nødvendige data. I mer enn ti år har våre organisasjoner støttet lokale myndigheter mens de har forsøkt å tette gapet mellom det de ønsker å få til og midlene de har til rådighet.

Selv om det finnes mange urbane indekser som rangerer alt fra hvor godt det er å bo i en bestemt by til hvor attraktivt det er å investere der, har ingen utarbeidet en målestokk der man kan sammenligne byer ut fra deres evne til å løse store utfordringer.

En ny målestokk – den første av sitt slag – vil avdekke styrker og svakheter ved kapasiteten til lokale myndigheter.

Hvordan kan data fortelle oss om lokale myndigheters evne til å forbedre livene til kommunens innbyggere? Er myndighetene i California bedre i stand til å håndtere klimaendringene enn myndighetene i Texas? Er spanske byer bedre rustet til å komme opp med nye løsninger når den neste pandemien inntreffer enn byer i andre OECD-land? Hvilke avgjørende ferdigheter, prosesser og strukturer vil én bestemt kommune trenge for å kunne oppdage problemer når de oppstår og utforme treffende tiltak?

For å kunne svare på disse spørsmålene, har vi gått sammen om å opprette en indeks for å kartlegge kapasiteten i offentlig sektor. Med støtte fra Bloomberg Philanthropies, vil UCL Institute for Innovation and Public Purpose lede arbeidet med å utvikle en indeks som viser klart og tydelig hva myndigheter vil trenge for å bringe oss videre.

En ny målestokk – den første av sitt slag – vil avdekke styrker og svakheter ved kapasiteten til lokale myndigheter. Og den vil vise på hvilke områder avgjørende ferdigheter i offentlig sektor bør styrkes, som f.eks. offentlig engasjement gjennom innovasjon og samarbeid på tvers av sektorer – og hvordan man kan gjøre maksimal nytte av datainfrastruktur og digitale plattformer.

Nasjonale myndigheter pålegger ofte lokale myndigheter oppgaver uten å sørge for ressursene som kreves for å utføre dem.

Som ledd i arbeidet med å utvikle denne indeksen, vil vi forsøke å kartlegge på hvilke områder en kommune raskt kan oppskalere eller investere i eksisterende kapasitet. Dette vil kunne hjelpe kommunale ledere, budsjettansvarlige og myndigheter på delstatsnivå og nasjonalt nivå når de skal treffe tiltak.

Enda viktigere enn dette: Målet vårt er å få i gang en større grad av ressursallokering fra nasjonale myndigheter til lokalsamfunn. Nasjonale myndigheter pålegger ofte lokale myndigheter oppgaver uten å sørge for ressursene som kreves for å utføre dem.

Indeksen vil bygge videre på arbeid vi allerede har gjort globalt. For eksempel har UCL Institute for Innovation and Public Purpose bidratt til opprettelsen av et nytt fond som heter Camden Wealth Fund. Instituttet har også utformet et skattesystem sammen med lokale myndigheter i Bizkaia i Spania – de første lokale myndighetene som har utformet budsjettpolitikken i tråd med FNs bærekraftsmål. Og instituttet har støttet Stor-Manchesters «oppdrag»: å oppnå karbonnøytralitet innen 2038.

Bloomberg Philanthropies har på sin side erfaring med kapasitetsbyggende programmer, deriblant Bloomberg Harvard City Leadership Initiative for ordførere og kommunale ledere.

Bloomberg Philanthropies har også arbeidet med den standardsettende What Works Cities Certification. Og Bloomberg Philanthropies leder arbeidet med City Data Alliance – opprettet for å spore og øke bruken av data og analyseverktøy i rådhus rundt om kring i verden og for å støtte opp om innovasjonsteam og global konkurranse for å utvikle nye idéer og finne fram til ambisiøse løsninger som kan oppskaleres.

Men selv om innsikten flyter oppover, bør finansieringen flyte nedover.

Vi er selvsagt klar over at indekser ikke er nøytrale. De har faktisk ofte vært en del av problemet. For eksempel har Verdensbankens Doing Business-indeks blitt kritisert for sine forenklede antakelser om arbeidsmarkedet og dets innretning og for til tider å skape et kappløp mot bunnen i forhold til skatter og reguleringer.

Vi ønsker at vår indeks skal bygge på lærdom fra tidligere erfaringer, både negative og positive, slik at den skaper forutsetningene for en samarbeidsorientert ferd – ikke et kappløp – mot toppen. Derfor vil den være “open-source”, kostnadsfri og tilgjengelig globalt.

Både offentlig og privat sektor vil ha tilgang på data de trenger for å forstå utfordringene byer står overfor og for å finne fram til mulige løsninger på disse problemene. Selv om vi starter på lokalnivå med byer, er vi overbevist om at lærdom kan overføres og at flere gode løsninger kan skaleres opp på nasjonalt nivå. Men selv om innsikten flyter oppover, bør finansieringen flyte nedover – til de stedene disse midlene kan gjøre mest nytte for seg.

James Anderson leder Government Innovatio- programmene ved Bloomberg Philanthropies.

Copyright: Project Syndicate, 2023.
www.project-syndicate.org