Når vi lærer å gjøre mer med mindre, ender vi ofte likevel med å gjøre mer. Innovasjon lover frigjøring og effektivitet. Resultatet er overraskende ofte det motsatte.
Da engelskmannen William Stanley Jevons på midten av 1800‑tallet studerte kullforbruket i Storbritannia, oppdaget han noe merkelig. Nye dampmaskiner var langt mer effektive enn de gamle. De brukte mindre kull per hestekraft de produserte. Alt lå til rette for at forbruket av kull skulle falle. Likevel eksploderte bruken av kull.
Kalorier er blitt ekstremt billige, lett tilgjengelige og stadig mer bearbeidede.
Forklaringen var enkel. I takt med at kull ble billigere å bruke, ble det brukt til flere formål. Effektiviteten frigjorde ikke ressurser, den utløste etterspørsel. Denne effekten gjør seg gjeldende på svært mange områder. I dag kaller vi det fortsatt Jevons’ paradoks: Teknologisk effektivisering som fører til høyere samlet forbruk, ikke lavere.
Voksne lesere husker at de gamle lyspærene var glovarme. En 100 watts pære produserte ikke bare 100 watt med lys, men også hundre watt med varme. Den tida er forbi. En moderne LED-lampe på 12 watt lyser like mye som den gamle lyspæra, som trengte 100 watt. Du sparer utrolige mengder strøm, uten å miste lys.
Men da LED‑pæra nesten sluttet å koste strøm, slutta vi også å spare på lyset.
Husfasader ble belyst, hager iscenesatt, trapper og trær badet i spotter. Barnerom har lyslenker langs karmene. Hyttelandsbyer høyt oppe i fjellet har utelysene tent døgnet rundt, året rundt.
Kjøleskap som bruker lite strøm gir ekstra fryser i garasjen og vinskap i stua.
For ikke å snakke om jula: I desember har norske boligfelt fått et uttrykk som tidligere hørte hjemme i amerikanske forsteder. Blinkende lyslenker, opplyste reinsdyr og nisser klatrende på hustak og tujahekker. Ikke fordi vi ble mer vulgære, men fordi lys ble billig nok til å lokke fram vår indre, rike amerikaner.
Det samme mønsteret finner vi i varmen. Varmepumpa skulle redusere energibruken. I stedet ble komfortsonen flyttet. Innetemperaturen krøp oppover, ullgenseren ble overflødig, og vinduet åpnes på gløtt for «frisk luft». Vi tusler barbeinte rundt i stua midt på vinteren. Da oppvarming ble billigere valgte vi mer av den.
Bilen følger samme logikk. Mer drivstoffeffektive motorer, og senere elbilen, har gjort hver ekstra kjørt kilometer billigere. For mange har det resultert i flere turer, lengre avstander og lavere terskel for å velge bil der man før lot den stå.
Vi må se oss i speilet. Du og jeg.
Også maten passer inn. I rike samfunn har vi aldri brukt en lavere andel av inntekten vår på mat enn i dag. Kalorier er blitt ekstremt billige, lett tilgjengelige og stadig mer bearbeidede. Hver kvadratmeter åker produserer mere mat enn før. Vi kunne gjenopprettet natur der vi før dyrket mat, men vi valgte å øke forbruket.
Vi kaster utrolige mengder mat og for første gang i historien trenger et menneske ikke å være søkkrik for å være overvektig.
Lista er endeløs. Bedre isolerte hus ble større hus. Mer effektive fly ble flere flyreiser. Datakomprimering og strømming skulle spare kapasitet, men i praksis strømmer vi nå video i bakgrunnen hele dagen. Kjøleskap som bruker lite strøm gir ekstra fryser i garasjen og vinskap i stua.
Ny teknologi er fantastisk. Den gjør liv lettere, rikere og friere.
Jevons’ paradoks er ikke en kritikk av teknologi. Tvert imot. Det er en påminnelse om at teknologi alltid møter et menneske og at dette mennesket har en karakter. Vi nøytraliserer sjelden gevinster. Vi omsetter dem. Lavere kostnader blir høyere komfort. Frigjort tid blir flere gjøremål. Mindre motstand blir mer bevegelse.
Mennesket er et imponerende dyr, men vi har aldri vært gode på dette lille ordet «nok». Vi er mye gladere i ordet «mer». Vi strekker oss videre, også etter at behovet er dekket. Faust var så sikker på at han aldri ville bli fornøyd, at han lovet djevelen sin sjel hvis han noengang slo seg til ro med livet som det var.
Derfor er det naivt å tro at innovasjon alene vil løse problemene våre. Effektivitet er en gass, ikke en brems. Den gjør det mulig for oss å gjøre mer, men den hjelper oss ikke med å prioritere.
Ny teknologi er fantastisk. Den gjør liv lettere, rikere og friere. Men den fritar oss ikke fra ansvar. Skal effektivitet faktisk bli til sparing, må vi gjøre noe teknologien aldri vil gjøre for oss. Vi må se oss i speilet. Du og jeg. Og så må vi velge å stoppe, før vi er nødt. Det er ikke et teknisk problem. Det er et menneskelig.
Annonse
Kommentarer