I møte med ukrainske flyktninger må vi lære av erfaringene med polske arbeidsinnvandrere.
Hennes advarsler må tas på alvor.
Kjønnssammensetning av flyktningene har betydning for hvilken bransje som vil være mest aktuell for dem.
Det er en risiko for at useriøse arbeidsgivere kan utnytte situasjonen for å presse lønningene ned og svekke norske arbeidsvilkår. Som Brochmann II-utvalget har påpekt, kan stor tilstrømning av flyktninger over tid medføre utfordringer for systemet for fastsettelse av lønn. Dette fordi arbeidsgivere får tilgang til billigere arbeidskraft. Det er også risiko for at østeuropeiske miljøer prøver å rekruttere flyktninger til arbeidslivskriminalitet.
Utsatte bransjer
Kjønnssammensetning av flyktningene har betydning for hvilken bransje som vil være mest aktuell for dem. Ifølge FNs Høykommissær for Flyktninger (UNHCR) er omtrent ni av ti av de ukrainske flyktninger kvinner og barn. Mennene blir igjen for å forsvare landet.
Erfaringsmessig betyr det at det ikke blir så mange ukrainere å rekruttere til byggebransjen. De vil derimot tradisjonelt være mer aktuelle for andre utsatte bransjer, som renhold, varehandel, landbruk og overnattings- og serveringsvirksomheter, for å nevne noen. Dette er bransjer med mange lavlønte og uorganiserte arbeidere med innvandrerbakgrunn.
Som det kommer frem i Agenda-notatet «Fagforeninger som integreringsarena», jobber innvandrere i større grad enn befolkningen ellers i bransjer der organisasjonsgraden allerede er lav. Dét er blant de viktigste forklaringene på hvorfor innvandrere sjeldnere er fagorganisert enn befolkningen ellers. Andre forklaringer er kort botid, løs tilknytning til arbeidslivet og Norge, en opplevelse av medlemskontingenten som høy, manglende tradisjoner for den type interessefellesskap og så videre.
Da må vi hente erfaringer fra tidligere situasjoner med utnyttelse.
Tilbøyeligheten til å fagorganisere seg øker med botid. Følelsen av å bare være «innom» Norge en kort periode gjør at man ikke ser verdien av organisering på samme måte som fastboende. Ukrainske flyktninger er ikke arbeidsinnvandrere som for eksempel mange andre østeuropeere, men de får midlertidig opphold og vil også ha et midlertidig perspektiv på oppholdet sitt i Norge.
Alt dette tilsier at ukrainske flyktninger er sårbare for å bli utnyttet og for å havne utenfor det organiserte arbeidslivet.
Erfaringer etter EU-utvidelsen i 2004
Da må vi hente erfaringer fra tidligere situasjoner med utnyttelse. Etter EU-utvidelsen i 2004 strømmet det med polske arbeidsinnvandrere til norsk byggebransje. I den forbindelse bestemte Oslo Bygningsarbeiderforening, som er en del av Fellesforbundet, å ansette polsktalende medarbeidere fordi mange polakker trengte hjelp.
Det ble etablert et eget ombud for polske bygningsarbeidere i Oslo. Jobben besto av å ta imot henvendelser og organisere polske arbeidsinnvandrere. De hadde kveldsåpent en gang i uken siden mange ikke kunne oppsøke kontoret i arbeidstiden. De utarbeidet også materiell på polsk siden få kunne norsk eller engelsk. Henvendelsene handlet hovedsakelig om lønn, overtidspenger eller feriepenger som polakkene ikke hadde fått fra arbeidsgiveren.
Å hjelpe nye arbeidstakere i Norge med saker og konflikter på jobben kan være en god måte å drive rekrutteringsarbeid på.
I starten viste fagforeningen ekstra romslighet når det gjaldt å tilby hjelp. Man gikk bort fra kravene som ellers gjelder, om at man vente i noen måneder etter innmelding før man har krav til konkret bistand fra fagforeningen. Arbeidstakere kunne melde seg inn i fagforeningen for å få hjelp der og da.
På denne måten rekrutterte de også mange arbeidsinnvandrere som forble fagforeningsmedlemmer. Videre satset de på å organisere arbeidsinnvandrere i firmaer som var store og stabile. Og de klarte å finne polske arbeidere som kunne fungere som tillitsvalgte. Slik fikk de klubbene til å bli selvdrevne.
Den mest ekstraordinære suksessen var organiseringen av klubben i Adecco. Organiseringen ga frukter. Resultatet ble tegningen av en tariff-avtale i Adecco. I tillegg fikk alle vikarene hele, faste stillinger. Bygningsarbeiderforeningen behandlet polakker som alle andre arbeidere.
På samme måte bør fagforeningene være romsligere enn vanlig, også i møte med ukrainske flyktninger i arbeidslivet. De bør få tilpasset informasjon og hjelp uten at de nødvendigvis er organiserte i forkant.
Den mest presserende utfordringen akkurat nå er å skaffe ukrainske flyktninger tak over hodet og de mest elementære tjenestene de trenger.
Å hjelpe nye arbeidstakere i Norge med saker og konflikter på jobben kan være en god måte å drive rekrutteringsarbeid på. Det er en bra reklame for fagforeningene. Tenker man litt mer langsiktig kan det også gi ukrainere verdifull kunnskap til og kjennskap om hvordan fagbevegelsen kan fungere som en viktig demokratibyggende kraft, som kan være viktig når mange av de en gang vender nesene hjem til et land under gjenoppbygging.
Den mest presserende utfordringen akkurat nå er å skaffe ukrainske flyktninger tak over hodet og de mest elementære tjenestene de trenger. Opplæringen og arbeidstiltakene kommer i neste rekke. Men allerede nå må det lages planer for å hindre at ukrainske flyktninger blir utnyttet eller blir stående utenfor det organiserte arbeidslivet. Det er selvsagt viktig at hensyn til utsatte ukrainere. Men det er også viktig for å hegne om hele den norske arbeidslivsmodellen.
Kommentarer