Hvorfor er venstresiden så blyge med å vise fram politikken sin?
Venstresiden tapte valget sist, blant annet fordi svært mange venstresidevelgere har havnet på det berømte «gjerdet». En skulle tro velgerne har gitt opp politikk. Det er kanskje ikke så rart: Det kan nemlig se ut som at politikerne våre har gitt opp politikk selv også.
«Venstresida har overlatt spørsmålet om verdensfred til Wall Street», kunne man lese i onsdagens Klassekampen. Påstanden tilhører den amerikanske historikeren Adam Tooze. Tooze mener vi lever i en verden hvor vi innbiller oss at vi kan erstatte realpolitikk med økonomi.
Ofte virker det som at Arbeiderpartiet ikke engang er stolte av egen sosialdemokratisk politikk.
Det samme kan man begynne å spørre seg om politikk her til lands. I årets nyttårstale kunne statsminister Jonas Gahr Støre fortelle at han håpet og trodde det ville bli bedre økonomiske tider i 2024, men at mye skyldtes «krefter utenfor vår kontroll.»
Det finnes mye i verdenssituasjonen statsministeren vår ikke rår over. Men det er mye han også rår over, og politikere må være politikere – ikke meglere som spår markedet. Politikk finnes nemlig for å regulere markedet. Nå virker det nesten som at våre folkevalgte vegrer seg for å tørre.
Les også: Jeg lurer av og til på hvor Arbeiderpartiet får sine råd fra. Lobbyister? PR-byråer?
At verdens nordligste bortskjemt-nasjon som i tillegg er på verdenstoppen i bolig- og forbruksgjeld, sutrer over mindre å rutte med, trenger ikke stå i veien for reelle reformer og fremtidsrettet politikk.
Kirsti Bergstø har all grunn til å smile for tida, for SV øker stadig i oppslutning som et mer tydelig sosialdemokratisk prosjekt enn det Ap nå viser seg å være i regjering med Sp, og har vist at de har vært pådrivere i saker som tannhelse og SFO. Ofte virker det som at Arbeiderpartiet ikke engang er stolte av egen sosialdemokratisk politikk.
Venstresiden har aldri vunnet valg på forsiktighet.
Arbeiderpartiet har nemlig flere ting de burde kunne slå seg på brystet med, som viser en tydelig retning. Som innleieforbudet i arbeidslivet som nå trår i kraft, eller avkommersialisering av velferdstjenestene, som er i gang. Næringsminister Jan Christian Vestre skal også ha respekt for å ha gjort drastiske grep for å strupe de skyhøye lønningene og bonusene til direktørene i offentlig sektor. De øker fagforeningsfradraget. Pensjon fra første krone er egentlig en gedigen reform, og livsviktig for mange. Her kan Arbeiderpartiet gjerne minne folk mer på viktigheten av hva de har fått til.
Tydelige reformer i skole, arbeidsliv og velferd har vært venstresidens suksess i alle valg. Venstresiden har aldri vunnet valg på forsiktighet, og å snakke om ting som er «utenfor vår kontroll». Derfor er det flere saker den brede venstresiden kunne samlet seg om å gå til valg på, og vise med full tydelighet at de faktisk kan utføre:
Niårig skolereform og utvidet barselperm er en skikkelig helhetspakke for mer familievennlig politikk. Arbeidstidsreduksjon i yrker det er mulig. Selv om slike ting burde skje gjennom hovedoppgjør, er det likevel ingen grunn til å ikke skulle sette i gang flere prøveprosjekter.
Her må det mer politikk til, og mindre marked.
Energi fra våre naturressurser bør eies av fellesskapet – og kommer forbrukerne til gode. Her må det mer politikk til, og mindre marked. En reform av Enova som gjør at folk flest kan få støtte til energieffektivisering av bolig.
En nasjonal eiendomsskatt, som kanskje også kan erstatte deler av formuesskatten, kan begrense galskapen i boligmarkedet.
En selvforsyningspolitikk som begrenser matvarekjedenes makt, og skaper mindre avstand mellom matproduksjon og forbruker, samt redusering av åpningstidene til dagligvarehandelen. Regulering av inkassobransjen. Statlige selskaper bør ikke ta i bruk kommersielle inkassobyråer for å kreve inn gjeld – dette bør kunne overlates til Statens innkrevingssentral.
Les også: Ap bør ha sjølvtillit til å fortelje oss kva prinsipp partiet står for.
Alt dette burde kunne være minstekrav for en sosialdemokratisk allianse å gå til valg på i 2025. Fordi dette er saker og tema som gir et syn på et annet samfunn i et lengre perspektiv. Folk må kunne se en fremtid når de stemmer på venstresiden. Det trengs en diskusjon mellom Arbeiderpartiet, SV, Rødt, MDG og Sp om hvor mye mer demokratiet tåler av marked. Da holder det ikke med en kaffe mellom et par partiledere – det må en konferanse til.
For, jo mer politikk, jo mer demokrati. I en tid hvor markedet rår, og i en tid folk mister troen på demokratiet, nettopp fordi det står svakere, må vi styrke det, og vise hvorfor det trengs mer demokrati, ikke mindre.
Dette er ikke en tid hvor man skal tone ned hva man står for.
«Ingen er seg selv nok i dette partilandskapet», sa SV-leder Bergstø i podkasten «Magnum». Og det tror jeg hun har helt rett i. Dette er ikke en tid hvor man skal tone ned hva man står for – man skal finpusse det man stå for, og vise det tydeligere enn noen gang.
Da hjelper det å ha et prinsipprogram til grunn. Det er akkurat det Arbeiderpartiet mangler nå. Jeg tror ikke velgerne som «forsvant til gjerdet» er lei av politikk. Jeg tror de er lei av fraværet av politikk.
Teksten ble først publisert i Dagsavisen 6. januar 2024.
Kommentarer