Mislykket innsats mot frafall

På onsdag kom sluttrapporten fra SSBs evaluering av «Overgangsprosjektet». Tiltaket, å gi intensivopplæring til de svakeste elevene, skulle bidra til målet om 6 prosentpoeng lavere frafall i videregående skole. Men i rapporten er tallenes tale er klar: Effekten av Overgangsprosjektet har vært null.

Med stor entusiasme og bred politisk enighet, innførte den forrige regjeringen «Ny GIV». Frafallet skulle ned, og Overgangsprosjektet var et sentralt tiltak i Ny GIV-pakken, som hadde en prislapp på 700 millioner kroner. Det var nemlig ikke bare PISA-sjokket som traff norsk skolepolitikk på 2000-tallet. Politiske diskusjoner var også dominert av en annen sak: kampen mot frafallet. Mens PISA-sjokket kom som en brå erkjennelse av at norsk skole ikke nødvendigvis var verdens beste, kom frafallssaken snikende. Med Reform 94 hadde videregående skole blitt et fenomen for ungdom, og bare ungdom, mens det tidligere var svært vanlig at en tok fagbrev som voksen.

Med økende krav til formell kompetanse i samfunnet, ble rommet for å ha gode arbeidsliv uten å ha gått videregående skole, stadig mindre. Knapt en eneste 16-åring dro til sjøs etter ungdomskolen. Samtidig viste forskningen at de som nå ikke hadde videregående skole, var de samme som hadde mange andre livsutfordringer: dårligere helse, flere uføre. Det vokste fram en erkjennelse av at frafall har alvorlige konsekvenser for enkeltmennesker, og at dette er et politisk ansvar å rette opp i. Det var i denne jorden Overgangsprosjektet ble sådd.

En av de tidlige evalueringene pekte på at det var en hovedutfordring at elevene ble tatt ut av ordinær undervisning.

Prosjektet ble satt i gang høsten 2010, som et av flere tiltak mot frafall. Overgangsprosjektet bestod i intensivopplæring siste halvdel av 10. trinn, for de svakeste elevene. Disse elevene ble tatt ut av klassen for ekstraundervisning i lesing, skriving, regning 7,5 timer i uka. Tidlige evalueringer viste at både elever og lærere var fornøyde med prosjektet. Intensivopplæringen gav høyere motivasjon til skolearbeid, og 85 prosent av elevene oppga at de ville anbefalt andre elever å delta. Også i Stortinget var oppslutningen stor, og organisasjonene i skolesektoren var i all hovedsak positive.

Onsdagens sluttrapport tegner imidlertid et radikalt annerledes bilde. Fordi innføringen skjedde på litt ulike tidspunkt ulike steder, var det mulig å isolere hvilke endringer i frafallet som har vært en konsekvens av Overgangsprosjektet, og hva som har hatt andre årsaker. Dermed kan SSB-forskerne være nesten helt sikre når de finner at prosjektet for alle praktiske formål har hatt null effekt på frafallet. Ingen av innfallsvinklene forskerne har brukt for å måle effekten på frafallet, antyder at prosjektet har hatt betydning. Dette er særlig nedslående sett i lys av hvor bred oppslutningen om prosjektet var, og hvor høye ambisjonene var.

Det er verdt å eksperimentere med tiltak hvor ressurser rettes spesielt mot de elevene som trenger det mest.

Det kan være mange årsaker til at prosjektet har slått feil. En av de tidlige evalueringene pekte på at det var en hovedutfordring at elevene ble tatt ut av ordinær undervisning. Elevene var redde for å gå glipp av undervisning i andre fag, og det var vanskelig å legge praktisk til rette for ekstraundervisningen. En annen mulig forklaring forskerne trekker fram, og som også ble påpekt i Stortinget i forbindelse med innføringen, er at tiltaket kom sent. Hadde det gitt mer uttelling om intensivopplæringen ble gitt et halvår tidligere, eller kanskje så tidlig som i åttende klasse? Vi vet ikke.

Det er verdt å eksperimentere med tiltak hvor ressurser rettes spesielt mot de elevene som trenger det mest. Det betyr også at tiltak kan slå feil. Det kan justeres, om det legges godt til rette for følgeforskning. Et grunnleggende formål for skolen er å bidra til å utjevne forskjellene samfunnet har skapt. Frafall henger tydelig sammen med sosial bakgrunn – og politikken kan og bør innrette skolen slik at sosial bakgrunn får minst mulig å si. Debatten å ta videre blir da: hvis Overgangsprosjektet ikke fikk ned frafallet, hvordan kan ressursene da brukes i skolen for å utjevne forskjeller bedre enn i dag?