Hvordan er det mulig å lære så lite på så lang tid?

En ny smittebølge er over oss, nøyaktig slik FHI spådde i vår. Det betyr strenge tiltak og nye problemer for norsk økonomi. Selve smitteverntiltakene har heldigvis utviklet seg siden sist og blitt langt mer treffsikre. Denne gangen stenger vi ikke skoler og barnehager. Vi skjermer tilbudene til de mest sårbare blant oss og vi velger barneidrett foran julebord.

Hva i alle dager har Erna Solbergs regjeringen holdt på med de siste seks månedene?

Det betyr ikke at tiltakene ikke er brutale. Nok en gang settes bedrifter og arbeidsplasser i fare, og det rammer folks liv. I tillegg er bedriftene allerede tappet for egenkapital etter en tøff vår og sommer. Denne uken kom den åttende krisepakken fra Regjeringen siden mars, med en prislapp på nesten 18 milliarder kroner. Men i motsetning til smitteverntiltakene, virker de økonomiske tiltakene like famlende og lite treffsikre som den første pakken i mars.

Hva i alle dager har Erna Solbergs regjeringen holdt på med de siste seks månedene? Hvorfor har de ikke brukt tiden på å utforme bedre krisepakker som er klare i tide?

Av de 17,7 milliarder som kom på bordet denne uken, skal fem milliarder gå til en ny kompensasjonsordning for bedrifter. Den forrige ordningen, som var forvaltet av Skatteetaten, ble avsluttet 1. september, med langt lavere utbetalinger enn det som var forventet. Den nye ordningen jobbes det med å få på plass, og den skal visstnok gi kriserammede bedrifter utbetalinger i februar.

Problemet er selvfølgelig at da kan mange allerede være konkurs. Det er selvfølgelig mulig å forsøke å låne penger i banken når regningene forfaller, men som blant annet Nationen også har påpekt, hadde det vært så vanskelig å forberede seg litt? Når denne nye ordningen så er på plass, skal den vare ut februar. Etter det vet vi ikke. Forhåpentligvis skal en ny krisepakke da utformes og implementeres, antakelig også den litt på etterskudd.

Den skal visstnok gi kriserammede bedrifter utbetalinger i februar. Problemet er selvfølgelig at da kan mange allerede være konkurs

I tillegg til å være oppsiktsvekkende uforberedt, bryter dermed regjeringen motkonjunkturpolitikkens første bud: forutsigbarhet. Krisepakker handler om langt mer enn å kompensere for ulemper politisk bestemte tiltak påfører oss. De handler minst like mye om følelser og forventninger. Kriser forsterkes når markedet mister troen på framtida. Da er det myndighetenes oppgave å gi markedet troen tilbake, ved å holde aktivitet og kjøpekraft oppe. Vi skal gjøre det som skal til, må regjeringen si. Og den må bli trodd.

Slutter vi å tro, vil krisen forsterkes. I verste fall blir allerede brukte krisepenger bortkastet fordi usikkerheten gjør at arbeidsgivere, investorer, forbrukere og andre beslutningstakere blir enda mer tilbakeholdne med å bruke penger enn de ellers ville vært.

Flere har ønsket seg krisepakker som varer like lenge som selve krisen. Så er det selvsagt en grense for hva en finansminister kan love av utgifter. Og hva betyr «så lenge krisen varer»? En mulig løsning kunne være å legge slike vurderinger til et troverdig og bredt sammensatt rådgivende organ, med et klart mandat og tydelige kriterier å forholde seg til. Tenk om regjeringen hadde brukt de siste månedene på å tenke ut noe sånt?

I tillegg til å være oppsiktsvekkende uforberedt, bryter dermed regjeringen motkonjunkturpolitikkens første bud: forutsigbarhet

Et annet viktig formål med krisepakker er naturligvis å holde hjulene i gang. Det er vanskeligere i en krise som følger av politisk bestemt nedstenging. For hvordan bruke penger i en økonomi som er stengt? Dyre ferier, restaurantbesøk og kulturopplevelser er det færre av uansett. Men det finnes en gruppe som alltid kan bruke litt mer, og som vil gjøre det når de får mulighet: de lavtlønte.

Hver eneste krone ekstra til en som tjener lite, kommer rett tilbake i økonomien. En ekstra krone til den som tjener mye, går i større grad inn på sparekonto. Der får den ikke fart på noe som helst.

Det er derfor bra at regjeringen viderefører dagens kompensasjonsgrad i dagpengeordningen frem til 31. mars 2021. Men det er jo ikke nok. De langtidsledige kan ikke vente seg feriepenger i 2021, fordi opptjening av feriepenger på dagpenger ble avviklet i 2015. Inntektssikringen for selvstendige næringsdrivende avvikles fra 1. januar. Og 80 prosent av lav lønn er fortsatt veldig lite.

En av lærdommene fra i vår var at det var for mange som ble permittert. Det var også de som i utgangspunktet tjente minst, hadde lavest formell utdanning og høyest gjeld, som mistet jobben først. Men regjeringen har ingen nye tiltak på bordet for å holde flest mulig i jobb og begrense ledighet og permitteringer.

Det er merkelig at man ikke nå sørger for å stimulere til økt aktivitet i utvikling av løsninger som vi trenger i det grønne skiftet

For de virksomhetene som har redusert aktivitet, men ikke full stopp, er det fullt mulig å bruke krisepakker på å bidra til at flest mulig kan stå i jobb. Det kunne vært i form av lønnstilskudd, penger til kompetansepåfyll i arbeidstiden, eller fjerning av arbeidsgiveravgift. Redusert inntektsskatt til de lavest lønte er også en mulighet regjeringen neppe har vurdert.

Det tredje Regjeringen burde være opptatt av, er å ruste norsk økonomi til tiden etter krise. Det er merkelig at man ikke nå sørger for å stimulere til økt aktivitet i utvikling av løsninger som vi trenger i det grønne skiftet. Hva med å bestille 100 utslippsfrie ferger fra norske verft? Eller gå fra ett til to CCS anlegg?

Det er dyrt alt dette. Da må man gi Aftenpostens leder rett i at det i tillegg er et problem at pengene utelukkende tas fra Oljefondet, altså fra fremtidige generasjoner. Ingen skattekutt utsettes. Ingen andre utgifter blir nedskalert. Hva om dugnaden omfattet null reduksjon i formuesskatt og å legge nytt regjeringskvartal på is? Da kunne krisepakken vart lengre også. Jeg håper Regjeringen kan bruke de neste månedene på å planlegge våren, kanskje også lære noe fra året som har gått.