Multitasking, takk!

Det har vært et skikkelig dårlig år. Vi må tro at det nye året blir bedre, og at det forhåpentlig tas litt klokere valg. For eksempel ønsker jeg meg politikere som klarer å løse flere problemer på én gang.

Det har vært et skikkelig dårlig år

Blant lyspunktene på tampen av året er opp til flere offentlige utredninger som ikke handler om pandemi. Se her, sier de, nå skal vi videre! Nå skal vi løse de andre problemene, dem vi hadde før korona. Klimakrise. Økende forskjeller. Distriktsopprør. Ja, det vil vi!

Rett før jul kom for eksempel en viktig utredning om hvordan politikken skal sørge for gode liv til alle, uansett hvor de bor. Rapporten heter Det handler om Norge. Det er viktig, for distriktspolitikk er nyttig for alle, også byboere. Når vi tar hele landet i bruk, da fungerer økonomien mer effektivt, mener utvalget.

Nå skal vi løse de andre problemene, dem vi hadde før korona. Klimakrise. Økende forskjeller. Distriktsopprør

Dessuten får det alvorlige politiske konsekvenser når folk opplever at de blir glemt og oversett av en maktelite i sentrale strøk. Det er ikke en oppskrift på tillit og samhold. Staten må derfor «opprettholde en politikk som støtter opp om gode liv også i distriktene». Det er lurt.

Stadig flere bor i by, og folk på bygda blir stadig eldre. Utviklingen på bygda går feil vei på så mange måter. Posten kommer sjeldnere. Nærbutikken forsvinner. Bredbåndet uteblir. Store reformer som kommunereform og politireform skaper usikkerhet og frustrasjon. Ambulansen rekker kanskje ikke frem i tide, og ikke politiet heller.

Det er mange gode analyser og forslag for å fremme gode liv i hele landet i denne rapporten. Men det er merkelig at tiltakene som foreslås, fremstår så løsrevet fra alle de andre problemene vi også skal håndtere i 2021. For er det én ting vi har lært i år, så er det at samfunnets deler henger sammen. Helsekrise blir skolekrise og kulturkrise og økonomisk krise. Derfor spådde ekspertene så treffsikkert om pandemi, men bommet totalt på kostnadene den ville føre med seg.

Er det én ting vi har lært i år, så er det at samfunnets deler henger sammen. Helsekrise blir skolekrise og kulturkrise og økonomisk krise

Med alt vi skal ta tak i neste år, har vi ikke tid til å møte distriktsopprør uten tanke for klima, til å løse ett problem med å skape et nytt, eller til å lage distriktspolitikk bare for distriktene.

Gode liv i hele landet forutsetter økt bærekraft. Utredningen påpeker at mange små steder mangler arbeidskraft, og har gode forslag om desentralisert utdanning og bedre yrkesopplæring. Men både by og bygd trenger også å skape nye grønne jobber. Vi skal legge om økonomien til utslippsfrie, bærekraftige løsninger der materialer gjenbrukes og energien er fornybar. Mange av arbeidsplassene som kan komme ut av et sånt skifte, kan også komme utenfor de store byene, viser en fersk rapport fra SINTEF. De kommer bare ikke av seg selv.

Det grønne skiftet vil kreve offentlige reguleringer, investeringer og risikoavlastning. Det skriver utvalget lite eller ingenting om.

Utvalget vil også ha bedre infrastruktur. Gratis fergetransport er et strålende forslag. Men hvorfor ikke kombinere det med krav om at alle ferger skal være utslippsfrie? Massiv utbygging av bredbånd er et bra og helt nødvendig tiltak. Men økt subsidiering av flytransport er vel ikke helt retningen vi skal i, med mindre man virkelig drar på med utvikling av klimavennlige fly? Det gjør utvalget ikke.

For det andre vil utvalget gjøre livet bedre for småbarnsfamilier på bygda. Men de gir med den ene hånda og tar med den andre. Utprøving av gratis SFO og barnehage i de minst sentrale kommunene er en veldig god idé, ikke minst av fordelingshensyn. Og vi kan gjerne begynne på bygda. Problemet er at folk visstnok skal betale dette selv, gjennom avvikling av kontantstøtte og barnetrygd i de samme kommunene. Fjerning av kontantstøtte er antakelig lurt, men bare på landet? Blir folk på bygda gladere av det, eller skaper vi et nytt problem der noen fattige familier blir enda fattigere, mens andre plutselig forsvinner over kommunegrensa?

Utprøving av gratis SFO og barnehage i de minst sentrale kommunene er en veldig god idé

For det tredje ønsker jeg meg forslag som nettopp handler om hele Norge. Av den enkle grunn at folk på landet og folk i byen ikke er så ulike. De ønsker seg og trenger mye av det samme. Utvalget slår for eksempel fast at «sterk sektorstyring og silotenkning kombinert med digitalisering og spesialisering i sum har vært til ugunst for distriktene». De mener det trengs mer samskaping av tjenester i dialog med innbyggerne, og mindre silotenking. Ja, takk.

Men er det bare for bygda, eller kan vi få det i byen også? Utredningen tar også for seg boligmarkedet. Enorm prisvekst i byene og null prisvekst på landet skaper store skjevheter. En åpenbar løsning kunne være en nasjonal eiendomsskatt, som ville dempet prispresset sentralt og gjort boligmarkedet til litt mindre av en ulikhetsmaskin. Men det er visst ikke på bordet.

Jeg ønsker meg et 2021 der færre må gå i fakkeltog for å beholde skolen, og der hele landet får fart på det grønne skiftet. Derfor ønsker jeg meg mest av alt: litt mer multitasking.