Myten om vestlige verdier

Hykleriet den såkalte «vestlige verden» har vist i møte med Russlands invasjon i Ukraina på en side, og Israels folkemord i Gaza og bombing i nabolandet Libanon på den andre, stirrer oss i hvitøyet og avkrever at det selvdefinerte «vesten» endelig må begynne å snakke sant om oss selv og til oss selv.

Det er bare sannheten som kan sette oss fri. Det er en ekte sannhet. Det gjelder oss alle i det private, og det gjelder stater og allianser. Vestlige land er omtrent 150 år på overtid med dette oppgjøret rundt hvem «vi» innerst inne er, og håper å være. Nå begynner det å haste, ellers kan tilliten til folkevalgte og internasjonale institusjoner og organisasjoner rakne fullstendig.

Og dessverre: TikTok har rett. Det tar bare 20 sekunder å forstå hykleri.

Ingen setter sin lit til løgner eller åpenbar nytale. Hva er det meningen at våre unge skal tenke? Eller vi voksne?

Når USA beskrives som «vår nærmeste allierte» på regjeringens hjemmeside. Når Natos Jens Stoltenberg omfavner Joe Biden på sin egen Instagram, samtidig som vi alle våknet til nok en massakre i Gaza. En massakre som aldri kunne skjedd uten noen av våpnene USA har sendt Israel − 500 fullastede fly med militær bistand det siste året.

Det er ikke noe nytt at det er en kontrast mellom flotte ord og faktiske handlinger i politikken. At det utenrikspolitisk foretas både spagater, avanserte hestehandler og pussige allianser, ofte av økonomiske eller militaristiske grunner, er åpenbart for alle som har levd en stund.

Kjemper ikke også Palestina for våre verdier?

Men nå, med Gaza, kommer alt dette i sin reneste form via TikTok til ungdommene våre. Og dessverre: TikTok har rett. Det tar bare 20 sekunder å forstå hykleri.

Sånn er det i dag: Helt likt som det snakkes varmt om USAs støtte til Ukraina som opplever okkupasjon av sine østlige landsdeler, foregår det iskald og massiv støtte til en mangeårig okkupant ikke langt unna.

Dette lærer vi nå våre unge: Internasjonale regler er i beste fall situasjonsavhengige. Mennesker er ikke like mye verdt.

Jens Stoltenberg brukte så ofte han kunne i sine taler som leder at Nato skulle beskytte «våre verdier». I tråd med dette fikk dermed Ukraina ansvaret for: «You fight not only for yourselves. But for the freedoms we all treasure». Statsminister Jonas Gahr Støre fulgte opp om Ukraina: Men de kjemper også for våre idealer, våre verdier. Ja vel.

De fine verdiene som Stoltenberg og Støre viser til, er ikke vestlige i det hele tatt. De finnes i hele verden.

Kjemper ikke også Palestina for våre verdier: Frihet fra okkupasjon og apartheid gjennom mange, mange år? Retten til selvbestemmelse? Demokrati?

Ellers er det særlig Kina som i Natos selvbilde står som utfordreren til «våre verdier», men også i Kina finnes krefter som ofrer liv og lemmer for demokrati og rettigheter som «vi» aktivt burde støtte, sammen med diplomati og samtaler, fremfor å true med bomber i hodene på folk som lever i regimer som med rette skal kritiseres. Men kritikk bør i 2024 fremføres på andre måter enn med krigsskip og opprustning.

Alle som har beveget seg rundt på jordkloden med åpent blikk og fått nye venner eller kolleger, skjønner raskt at begrepet «vestlige verdier» er mer myte enn realitet.

De fine verdiene som Stoltenberg og Støre viser til, er ikke vestlige i det hele tatt. De finnes i hele verden.

Myten om overlegne vestlige verdier er i ferd med å ødelegge de samme verdiene man hevder å kjempe for.

Overalt finnes mennesker som vil ha, krever, drømmer om og slåss for demokrati, menneskerettigheter, toleranse, religionsfrihet, likestilling mellom alle kjønn, velferdsordninger, økonomisk fordeling, internasjonalt regelverk og menneskeverd. Sånne ting vi liker å kalle «vestlige», men som vi må slutte å kalle det, hvis vi skal klare å redde dem fra krefter som søker det motsatte.

Krefter som lefler med hat, rasisme, fascisme, vold og reversering av rettigheter – ikke minst for kvinner. Disse finnes overalt, ikke minst her i vesten, som vi smertelig vet.

Vi vil ikke alle det samme, ikke i samme land, ikke engang i samme nabolag. Vi må fri oss fra nasjonalismen og tenke internasjonalistisk, at folk er folk og at meningsfeller og kampfeller like gjerne kan dukke opp i en avkrok av Kina som i velforeningen din.

Myten om overlegne vestlige verdier er i ferd med å ødelegge de samme verdiene man hevder å kjempe for.

«Vesten» har stått i kontrast til «Østen», altså Asia. Det var en kontrast til kommunismen under den kalde krigen. Vesten var også en kontrast til sine underordnede i koloniene, der «vestlig sivilisasjon» ble brukt som begrunnelse for okkupasjon og overgrep, slaveri og brutalitet.

Dyrkingen av vestlige verdier som et ubestridt gode versus alle de andre, er bare en ting: Oppskrift på krig.

I dag er «vesten» Europa, USA, samt Australia og New Zealand, altså grovt regnet en del av verden som regner seg som hvite – og kanskje kristne. I dag står resten av verden i kontrast til «oss», enten det er Latin-Amerika eller Afrika eller kjente «andre» som Russland eller alt islam.

Palestinske Edward Said har gang på gang utfordret tesen om vestlige verdier ved å la oss se dette som en sosial konstruksjon, men også avslørt for oss makten som ligger i en slik konstruksjon. Selv myter kan drepe.

Hva kommer nå?

Sannhet, ærlighet, selvkritikk, en passende dose skam som instruks til endring, en retur til internasjonale prinsipper og massiv styrking av FN, en erkjennelse av at verden ikke består av oss mot dem, akser av ondskap, det gode mot det onde eller tilsvarende lettvintheter. Putter vi litt nasjonalistisk gjær i slik retorikk er det bare å gjøre klart kampfly og infanteri.

Dyrkingen av vestlige verdier som et ubestridt gode versus alle de andre, er bare en ting: Oppskrift på krig.

(Først publisert i Dagsavisen)