Få ting skaper mer fremmedfrykt enn når våre fremste politikere dyrker konspirasjonsteorier. Fakta er tydeligvis ikke like viktig.
Tirsdag forrige uke kunne NRK Debatten plukke opp en velkjent samfunnsdebatt, innvandring. Dermed fikk Frps partileder Sylvi Listhaug muligheten til å kjøre på med sitt og partiets politiske favorittema og paradegren.
Det som er nytt, er at Aps fremste politikere forsøker seg i samme disiplin. Denne gangen arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng. Hun fulgte opp den nye melodien som statsministeren fremførte i Politisk kvarter uken før, og som parlamentarisk leder Tonje Brenna og justisminister Astri Aas-Hansen satte takten for i desember.
Nå skal virkelig ingen være i tvil. Landets regjering og Arbeiderpartiet skal være superduper-strenge mot flyktninger og asylsøkere. For nå har det meste gått av hengslene og de som forsvarer en human innvandringspolitikk, stemples som moralister. Den ene historien etter den andre gir inntrykk av kyniske flyktninger med store ungeflokker som utnytter retten til familiegjenforening. Det er all grunn til å minne regjeringen om de folkerettslige forpliktelsene Norge har knyttet til flyktninger. Mer om det senere.
Tallene er tilgjengelig på UDIs nettsider. De bør flere lese.
I NRK-debatten ble det trukket fram et skrekkeksempel med en enslig mindreårig asylsøker som sørget for at 10 familiemedlemmer kunne komme etter til Norge, med påfølgende store utgifter for kommunen. Programleder Espen Aas kunne vise til at familieinnvandringen til Norge har eksplodert og sa at i 2025 kom det nær 11.700 personer fra land utenfor EU og EØS som fikk innvilget familiegjenforening.
Det er rikelig med problematiske sider knyttet til innvandring, integrering og sosial kontroll i Norge. Og ikke minst har vi en kriminalitet tett knyttet til mislykket integrering som vi som samfunn er nødt til å slå mye hardere ned på.
Men når vi skal snakke om det, er det utrolig at våre fremste politikere bidrar til konspirasjonsteorier ved å blåse opp tall og problemer som er langt mer nyanserte.
For hvem er egentlig disse 11.693 personene som kom i fjor og som nå får skylda for tidenes innstramning for flyktninger og asylsøkere? Tallene er tilgjengelig på UDIs nettsider. De bør flere lese.
Statistikken viser oppholdsgrunnlaget til personen som er i Norge og som søkeren ønsker familiegjenforening med. Der kan vi lese om det er snakk om flyktninger, norske statsborgere, arbeidsinnvandring osv.
Her er den største nasjonaliteten India.
Tallene viser at inntrykket som er skapt i den siste tiden, er direkte feil. I kategorien flyktninger er det på ingen måte nær 11.700 personer som fikk familieinnvandring i 2025. Det var 2646 personer. Tallet er altså ikke i nærheten av det som har sjokkert norske politikere og Frp i særdeleshet. Frp mente til og med at tallet var beviset på at regjeringen hadde ført folket bak lyset. At snakket om innstramning bare var prat.
Så hvilke grupper er det som fyller det store og sjokkerende tallet? Den klart største kategorien i UDIs tall for 2025 er 4.295 personer, som ble forent med «norske eller nordiske statsborgere». Altså norske statsborgere som eksempelvis gifter seg med damer fra Thailand eller Filippinene. Denne kategorien inneholder alle norske statsborgere, også personer som opprinnelig kom som flyktning eller arbeidsinnvandrer til Norge. Men som kjent tar det mange år før man kan bli statsborger, sju til ti år, og derfor handler ikke dette om flyktninger fra de siste årene.
Den nest største kategorien fra fjorårets familieinnvandring, gjelder «arbeidsinnvandring». Den teller 2839 personer. Her er den største nasjonaliteten India. Dette er eksempelvis IT-ingeniører vi er avhengig av, og der ektefelle og barn søker om å få komme etter.
Vi hører jo ofte at et lite land som Norge er helt avhengig av at folkeretten respekteres.
Når det gjelder familiegjenforening knyttet til flyktninger, som debatten egentlig handler om, er det største antallet fra Syria. Totalt fikk 2008 personer fra Syria opphold gjennom familieinnvandring. De fleste av dem i flyktningkategorien. Tilsvarende kom det 584 personer fra Afghanistan i fjor. Antallet familiegjenforente fra Syria er høyt, men det er grunn til å legge merke til at både i 2022 og 2023 kom det flere fra India på familiegjenforening til Norge enn fra Syria.
Hva da med Somalia? Vi hører jo ofte om store somaliske familier. 143 personer kom fra Somalia på familieinnvandring. Til sammenligning kom det 459 personer fra Thailand, de fleste kvinner. Altså hele tre ganger så mange som fra Somalia.
Statistikken som nå brukes for å stramme kraftig inn for flyktninger og asylsøkere, viser altså at det kommer langt flere på familieinnvandring til norske statsborgere eller til kompetansearbeidskraft som vi ønsker oss.
Det mest absurde er at det store antallet som kommer på familieinnvandring også brukes som argument for å stramme inn på kvoteflyktninger. Regjeringen vant igjennom i budsjettforhandlingene med at kun 100 – nei, det er ikke en null for lite – skal få komme til Norge i år. Dette er flyktninger som sitter i leire og forholder seg til FN-systemet og folkeretten, et system som Norge knapt nok forholder seg til når kun 100 personer får komme.
Det er ikke bare i familieinnvandringen vi nå skal bli knallharde. I desember skrev justisminister Astri Aas-Hansen under på et brev med 26 andre land om at menneskerettighetsdomstolen må bidra til at det blir lettere å sende ut kriminelle asylsøkere. Menneskerettighetene hindrer land å sende flyktninger tilbake til forhold der de kan bli utsatt for drap eller tortur.
Det er også en svært dårlig idé dersom en sosialdemokratisk regjering er med på å dyrke konspirasjonsteorier om at et stort antall innvandrere og flyktninger utnytter systemet.
Advokat André Møkkelgjerd i Sulland advarte i et intervju på nettstedet Rett24: «At 27 europeiske stater nå åpner for innskrenkinger i menneskerettene, samtidig som verden opplever økende konflikt, ustabilitet og overgrep, markerer et alvorlig stemningsskifte. Konvensjonen ble skrevet fem år etter andre verdenskrig. Da det var bred enighet om at vi skulle gi vern mot retur til tortur og forfølgelse. At dette nå utfordres politisk, bør bekymre flere enn dem som er opptatt av innvandring».
I løpet av de siste ukene har norske myndigheter slått fast at president Trump og USA bryter folkeretten i Venezuela og på Grønland, og samtidig har Norge gått inn for at folkeretten ikke skal være like viktig når det gjelder flyktninger som gjør noe ulovlig.
Vi hører jo ofte at et lite land som Norge er helt avhengig av at folkeretten respekteres. I en tid der den havner under press og settes til side, er det kanskje ikke en knallgod idé av regjeringen å selv utfordre folkeretten?
Det er også en svært dårlig idé dersom en sosialdemokratisk regjering er med på å dyrke konspirasjonsteorier om at et stort antall innvandrere og flyktninger utnytter systemet. Da blir jobben med å lykke med integreringen, forhindre utenforskap slå ned på kriminaliteten langt vanskeligere.

Kommentarer