Når krona flytter hjemmefra

Når brukte du en tusenlapp sist? Det er tre-fire år siden de vakre, nye, store pengesedlene ble satt i omløp, men spør du en tilfeldig person på gata om hun noensinne har sett dem, er sannsynligheten høy for at svaret er nei.

Klart folk liker det. Vipps er blitt en valuta.

Antallet norske kroner som sirkulerer i form av pengesedler, er blitt redusert med 24 prosent de siste ti årene, samtidig som antallet norske kroner som sirkulerer på andre måter, har doblet seg. Pengene våre har flyttet ut av trykkerier og bankhvelv og inn i mobiltelefoner, klokker og plastkort.

Den største enkelt-endringen vanlige folk merker, er nok at betalings- og ID-løsningen Vipps har gått fra null til hundre på bare sju år. Da selskapet ble etablert i 2015, var det å betale til et mobiltelefonnummer ren science fiction. I dag er det den absolutt mest normale måten privatpersoner gir hverandre penger på og det blir stadig vanligere å betale både fakturaer og varer/tjenester med systemet.

Det er ikke så rart. Selskapet leverer en fantastisk tjeneste til lav pris. Klart folk liker det. Vipps er blitt en valuta.

Hvem skal bestemme hva som er greit og hva som ikke?

Men et lands valuta er en helt sentral del av hva dette landet er. Den er et kraftig nasjonalt symbol, men også et viktig verktøy for de som styrer. Når valutaen vår emigrerer over på nye plattformer som kontrolleres av nye aktører, åpner det for helt nye problemstillinger.

Nylig begynte det for eksempel å dukke opp reklame i Vipps. Det kan se tilforlatelig ut, men tenk over det. Dette er pengene våre. Det er knapt mulig å leve et normalt liv i Norge uten å bruke dem. Du kan ikke velge bort reklamen.

Hva ville du tenkt hvis Norges Bank tok betalt for å trykke reklameannonser på femhundrelappen? Hvilke typer annonser skal det være OK å vise på pengene våre?

Hvem skal bestemme hva som er greit og hva som ikke?

Det er vår valuta, ikke noen andres.

Det å vise annonser for en forbruker når hun er i kjøpsmodus, er reklamebransjens hellige gral. Det er derfor kredittkort-pusherne er så opptatt av å være til stede i butikker som selger hvitevarer og slikt. Når du kontrollerer den elektroniske lommeboka til nordmenn, vet du ikke bare hvor, når og hva hun handler.

Du vet også hvor mye (mer) penger hun har, du vet hvor de kommer fra og ved å samkjøre informasjon fra andre kilder på nettet, vet du hva hun ønsker seg og hvilke knapper du skal trykke på for å få akkurat henne til å kjøpe akkurat det.

Det å kunne flashe en reklame for akkurat det produktet, i det øyeblikket hun tar opp pengene for å betale med telefonen, er et enormt sterkt påvirkningsmiddel. Er det slik valutaen vår skal utnyttes?

Når valutaen vår flytter hjemmefra og blir en del av et stort internasjonalt konsern, trenger vi en offentlig samtale om hvilke spilleregler som skal gjelde for den.

Det er vår valuta, ikke noen andres.

Det er jo faktisk vi som eier den norske krona.

Problemet er ikke digitaliseringen av pengene våre. Den gjør livet enklere. Problemet er heller ikke selskapet Vipps, eller noe annet selskap som konkurrerer om å levere finansielle tjenester til oss. De er svært gode.

Problemet er at valutaen vår, en tillitsbasert institusjon som er bygget opp over århundrer innenfor rammen av våre aller tyngste statlige rammer, er i ferd med å bli overtatt av kommersielle selskaper nesten uten en diskusjon om hva det skal bety for oss nordmenn. Det er jo faktisk vi som eier den norske krona.

(Teksten ble først publisert i Dagsavisen, 19. desember 2022.)