Helle Cecilie Palmer

NAV må skjerpe seg

Mens folk flest nå bare får penger hvis de kommer seg opp om morran, tar NAV og Trygderetten seg veldig god tid. De får krass kritikk fra Riksrevisjonen.

«Alvorlig.» Det er uttrykket Riksrevisjonen bruker om de altfor lange klagesaksbehandlingstidene hos NAV og Trygderetten. Funnene viser at noe er alvorlig galt fatt i velferdsstaten.

Trygderetten behandler i underkant av 4000 saker i året. Selve klagen behandles på 2-3 uker. Men først ligger den i Trygderettens saksbunke i over et halvt år. Da har klagen allerede vært hos vedtaksinstansen i drøyt to måneder, hos klageinstansen i fire og en halv måned, og som anke hos klageinstansen i et halvt år.

Funnene viser at noe er alvorlig galt fatt i velferdsstaten

En klage på et avslag eller vedtak går først tilbake til vedtaksinstansen. Blir vedtaket opprettholdt, sendes det over til NAV Klageinstans. Får man ikke medhold der heller, kan man anke til Trygderetten. Gjennomsnittlig behandlingstid totalt for saker som går gjennom hele kjeden, er 19 måneder. For yrkesskadesaker er behandlingstiden 30 måneder – altså to og et halvt år – i snitt.

Det er lenge å vente i måneder og år på penger du hadde trengt i går.

NAV er oppkalt etter midtpunktet i et hjul – det som gjør at hjulet henger sammen og virker. Når navet i velferdsstaten svikter, da ruller resten ganske dårlig. Derfor er det graverende å lese om hvor lang tid en person som søker om en ytelse fra NAV må vente, hvis hen får avslag eller ikke er fornøyd med vedtaket.

Som Riksrevisjonen slår fast: «Lang saksbehandlingstid er en stor påkjenning for brukeren og de nærstående som er avhengig av brukerens inntekter.»

På toppen kommer at mange søker hjelp av NAV på grunn av egen eller barns sykdom. Da er det ekstra alvorlig at ventetiden blir lang. Dårlig helse kombinert med dårlig økonomi gir dårlig livskvalitet, noe også riksrevisor Per-Kristian Foss var inne på da rapporten ble lagt fram.

Det er lenge å vente i måneder og år på penger du hadde trengt i går.

Riksrevisjonen påpeker da også at «I saker som omhandler uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og andre helserelaterte ytelser, vil utfallet ofte ha svært stor velferdsmessig betydning for brukeren. At disse brukerne opplever en særlig lang saksbehandlingstid er alvorlig, gitt den økte belastningen og påkjenningen ventetiden innebærer.»

Selv om Riksrevisjonen først og fremst har sett på årene 2014-19, har de også med noen funn fra koronaåret 2020. Ikke overraskende økte behandlingstidene betraktelig, fordi NAV og Trygderetten fikk langt flere saker som følge av økt arbeidsledighet og permitteringer. Fordi NAV har prioritert støtte til permitterte foran klagesaker, har behandlingstiden på sistnevnte gått opp.

Årsaken til at det har blitt så ille, kommer fram i Riksrevisjonens kritikk: det er mangel på medisinsk kompetanse hos NAV, og kvaliteten på saks- og klagebehandlingen er for lav. Oppmerksomheten har vært på behandlingstiden i hvert enkelt ledd i kjeden, ikke på den totale saksbehandlingstiden. Ulik kapasitet i de ulike instansene fører til flaskehalser, hvor saker blir liggende i lang tid. Konsekvensene politiske vedtak om endringer i enkelte ytelser (for eksempel arbeidsavklaringspenger) har for saksbehandlingen blir dessuten ikke godt nok utredet. I tillegg gis det kritikk for at det er gjort for lite for å avklare uenighet om lovforståelse mellom NAV og Trygderetten.

Det som er sikkert, er at det er mye å rydde opp i

Passende nok kom EFTA-domstolen, dagen etter Riksrevisjonens rapport, fram til at nettopp lovforståelse – nærmere bestemt i den såkalte trygdeskandalen – har vært et problem helt siden Norge ble medlem i EØS i 1994. Hvor mange nordmenn som egentlig er rammet av trygdeskandalen er ukjent, fordi man i påvente av EFTA-domstolens uttalelse ikke har begynt å gjennomgå saker fra før 2012.

Det som er sikkert, er at det er mye å rydde opp i.

Rødgrønne partier som mener alvor med slagord om at det er «vanlige folks tur» og at de er «for de mange, ikke for de få» har en gyllen mulighet til å vise det ved å gjennomføre et realt røsk om de vinner regjeringsmakt til høsten.

NAV fatter mellom tre og fire millioner vedtak i året. I snitt tar noen kontakt med NAVs kundesenter hvert sjette sekund. Det er altså både mange og vanlige folk som trenger hjelp fra NAV. Og det er åpenbart at de på helt sentrale områder sliter med å få gjort jobben sin som de skal.

Uavhengig av hvem som vinner makten ved høstens valg, bør Riksrevisjonen rapport leses nøye. Deretter må det handles. Fine ord om velferdsstaten er ikke nok, velferdsstaten trenger et NAV som ruller raskere, og ikke overkjører vanlige folk.