Den skjulte nedbyggingen av barselomsorgen

Når barselomsorgen kommer på agendaen, er det gjerne nedgangen i antall liggedøgn etter fødsel som blir debattert. At et stadig større antall sykehus i perioden etter årtusenskiftet har flyttet barselkvinner og deres nyfødte over på pasienthotell kun timer etter fødsel, snakkes det mindre om.

Kvinnehelseutvalgets rapport er intet unntak. Bruken av barselhotell er ikke nevnt når utvalget ser på utfordringer i barselomsorgen. Det er problematisk. Ved å ta i bruk pasienthotell har man gjennomført endringer i barselomsorgen som har vel så mye betydning for kvaliteten som reduksjonen i antall liggedøgn.

Barseltid på pasienthotell

Det var i 1998 at barselopphold på pasienthotell,  også kalt barselhotell, ble et nytt helsetjenestetilbud for friske kvinner med normale fødsler. Overgangen til å bruke barselhotell kom samtidig med flere store endringer i barselomsorgen, og kan ved første øyekast synes som en positiv endring som ivaretok kvinnens og familiens behov.

På et barselhotell er bemanningen lavere, og kvinnene i større grad forventet å klare seg på egenhånd.

På denne tiden sluttet man å se på barseltiden som en sykelig tilstand som krevde et lengre sykehusopphold. Endrede ammeråd gjorde at man ikke lenger skilte mor og barn etter fødselen, samtidig ble fedrene sluppet inn på fødestuene. Dermed endret behovene seg for barseltiden på sykehuset.

På barselavdelinger var det ofte flersengsrom. Nå som kvinnene skulle ha spedbarna hos seg hele døgnet gjorde det at mange fikk for lite søvn. Samtidig fikk partner kun være tilstede i sykehusets visittider. På barselhotellene derimot var familiene sikret enerom og større frihet. Samtidig var pasientsikkerheten høy fordi pasienthotellene lå i umiddelbar nærhet til sykehusene.

Disse aspektene gjorde at mange kvinner foretrakk å være på barselhotell etter fødselen. Likevel tok det ikke lang tid før det ble tydelig at det var store mangler ved denne typen barselomsorg. Kvinner fortalte om barselhotell der jordmødrene var få og travle, ammeveiledningen vilkårlig og motstridene og der man kjente seg ensom, sårbar og overlatt til seg selv.

Low-cost barselomsorg

På en vanlig barselavdeling skal det være helsepersonell tilstede døgnet rundt for å hjelpe den nybakte moren og spedbarnet med startvansker og for å overvåke at alt står bra til. På et barselhotell er bemanningen mye lavere, og dermed er kvinnene i mye større grad forventet å klare seg på egenhånd.

Nedbyggingen av barselomsorgen fortsetter.

Pasienthotellene drives ofte av private selskaper. Hotellets personal har ansvar for serviceoppgaver, mens sykehuset stiller med en minimumsbemanning av helsepersonell som jordmødre og barnepleiere. Det er her den økonomiske gevinsten ligger for sykehusene. Innsparingene på lønn har blitt trukket frem som den viktigste årsaken til at sykehusene tok i bruk barselhotell.

Denne konklusjonen støttes av en rapport publisert av Kunnskapssenteret som ligger under Folkehelseinstituttet (FHI) i 2011. I denne skulle man måle effekten av bruken av pasienthotell, og nettopp innsparinger for sykehusene var et av de viktigste utfallsmålene.

Likeverdig tilbud til en lavere kostnad?

Samtidig ville det neppe ha vært mulig å gjøre en slik omlegging dersom det ikke hadde vært fremstilt som noe positivt. Det ble hevdet at man ved å ta i bruk pasienthotell skulle redusere kostnader samtidig som kvaliteten i pasientbehandlingen skulle opprettholdes eller til og med forbedres.

Dessverre gjør fraværet av studier eller annen forskning av høy kvalitet det vanskelig å konkludere om dette faktisk er tilfellet. I 2011 fastslo Kunnskapssenteret at de ikke kunne måle effekten av pasienthotell for pasientene i form av tilfredshet eller trygghet fordi de ikke fantes nok studier av god kvalitet.

I årene etter 2011 ble det gjennomført flere landsomfattende brukerundersøkelsene om kvinners erfaringer med å være pasient på landets føde- og barselavdelinger i regi av Helsedirektoratet. Heller ikke disse undersøkelsene sier noe om kvaliteten i barselomsorgen på barselhotellene, fordi man i spørsmål om brukertilfredshet ikke skiller mellom opphold på hotell og sykehus.

Kvinner blir ikke lyttet til

Fraværet av studier eller brukerundersøkelser i regi av det offentlige helsevesenet betyr likevel ikke at det er umulig å si noe om hvorvidt kvinner får et likeverdig tilbud på barselhotell som på barselavdeling. Den største forskjellen i tilbudet er bemanningen og pleietilbudet, og det er mye som tyder på kuttene i bemanningen har medført at kvinner har fått et dårligere tilbud.

Skal vi sikre kvinner et bedre tilbud må vi få på plass en organisering og en finansiering som sikrer nok tid og nok hender.

Allerede i 2009 varslet brukerorganisasjonen Liv laga om at bemanningen på barselhotellene var for lav, avstanden mellom helsearbeider og pasient for stor og at familiene ikke fikk den støtten, omsorgen og informasjonen de trengte. I årene som har gått har varslene fortsatt å komme, og enkelte steder er bemanningen nå så lav at kvinner forteller at de er avhengig av hjelp fra pårørende.

Likevel fortsetter nedbyggingen av barselomsorgen. Nye kvinneklinikker bygges uten barselhotell. I stedet skal kvinnene sendes hjem innen det første døgnet etter fødselen. Slik kan helseforetakene kutte ytterligere i utgiftene. Dette skjer altså uten at man har evaluert den forrige store nedbyggingen av barselomsorgen.

Barselomsorgen har en særskilt betydning for kvinner helse

Kvinnehelseutvalget feller en knusende dom over Norges satsning på kvinnehelse. I 2023 får kvinner fortsatt ikke likeverdige helsetjenester. Svangerskaps-, fødsels-, og barselomsorgen står ifølge utvalget overfor store utfordringer på grunn av manglende prioritering over tid.

Samtidig viser utvalget til at disse helsetjenestene har særskilt betydning for kvinners helse. Derfor må vi stoppe nedbyggingen av barselomsorgen nå. Denne nedbyggingen omfatter både reduksjonen i liggetid – og en reduksjon i bemanningen slik vi har sett på barselhotellene.

Skal vi sikre kvinner et bedre tilbud må vi få på plass en organisering og en finansiering som sikrer selve grunnfjellet i barselomsorgen – nok tid og nok hender.