Norsk ungdom får si sin mening, men blir de hørt?

To barn på 9 og 10 år stiller de to statsministerkandidatene spørsmål av typen: «Er du blitt frekk»? og «Liker dere makt?». For oss franskmenn er dette som en science-fiction scene.

Men er det alltid sånn at de unges stemmer blir hørt på her?

Men for nordmenn er det en av landets største aviser som har invitert barn til å være journalister. De kan stille alle mulige spørsmål, og de to kandidatene tar dem på alvor.

Det er et fint trekk ved Norge. Men er det alltid sånn at de unges stemmer blir hørt på her?

 

Norge, et perfekt og inkluderende demokrati?

Som fransk statsborger er det alltid overraskende for meg å se hvor verdifull ungdom er i det norske samfunnet. Store og små aviser gir nordmenn så unge som 17 år plass til å si sin mening om alt mulig. Studenter som akkurat er ferdige med en mastergrad kaller seg «sosiologer», «antropologer» og «filosofer», uten at de har publisert 30 bøker og fått grått hår.

Et slags perfekt demokrati hvor alle er med.

Ungdomspartiene har en viktig rolle i politikken og i samfunnet. Skolevalgene blir sett på som betydningsfulle, og man antar at resultatene tar pulsen på «voksen»-valget. Bedrifter gir ofte ansvar i store prosjekter til nokså unge mennesker.

Sett utenfra oppleves det som om Norge investerer i sin ungdom og gir dem plass til å forme og påvirke samfunnet. Et slags perfekt demokrati hvor alle er med.

 

La génération sacrifiée

I Frankrike er det helt omvendt. Du må være over 45 år for å få lov å mene noe i samfunnsdebatten. Det er en fordel at du også er mann. Er du hvit og en del av den sosiale eliten, så hjelper det også.

For å bli vurdert for en god jobb, må du være over 35 år gammel. Nå skjønner du hvorfor nesten 24 prosent av den franske ungdommen er arbeidsledig.

Hva slags dysfunksjonelt samfunn hører bare på en del av befolkningen?

Ungdomspartier finnes, men ingen medier skriver eller snakker om dem. Det er ingen skolevalg som gir barna en smak av demokrati og samfunnsengasjement.

Unge i det franske samfunnet er rett og slett usynlige. De få gangene aviser eller tv-programmer prater om ungdom, er det for å si noe om nasjonale eksamener eller vise unge med innvandrerbakgrunn som tenner på en bil.

Min generasjon har fått kallenavnet la génération sacrifiée (den ofrede generasjonen).

Dette gir jo ikke mening, kan du tenke. Hva slags dysfunksjonelt samfunn hører bare på en del av befolkningen? Å inkludere ungdom i politikken og i samfunnsdebatten, er avgjørende for virkelig å lytte til dem som representerer fremtiden.

Du har helt rett, selvfølgelig. Men realiteten er at det finnes få land utenfor Skandinavia som faktisk gjør dette.

Hører Norge på stemmene til ungdommen?

 

Man kan også spørre seg hvor dypt det egentlig stikker. Jeg har derfor snakket med flere ledere i norske ungdomsorganisasjoner og partier.

Rode Hegstad, som er styreleder i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, nyanserte nemlig glansbildet mitt: «Det er sant at det norske samfunnet hører på ungdommens stemme, sikkert mer enn i andre land. Men det er ikke nok. På Stortinget er ungdom ikke godt representert. De fleste der er over 35 år gamle,» påpeker hun.

«Mye av Arbeiderpartiets politikk på miljø og klima, skole og internasjonal solidaritet er forslag som AUF har fremmet»

«Vi ønsker at flere unge sitter på Stortinget, og at mangfoldet av det de unge mener faktisk høres og er representert der. Disse perspektivene er annerledes og viktige. Vi vil at ungdom ikke bare engasjerer seg i samfunnsdebattene, men også stemmer mer,» fortsetter Hegstad.

Mani Hussaini, leder i Arbeidernes ungdomsfylking (AUF), mener at det å engasjere seg i ungdomspartiene gir innflytelse i «voksen»-partiene. «Mye av Arbeiderpartiets politikk på miljø og klima, skole og internasjonal solidaritet er forslag som AUF har fremmet,» forteller han.

 

Miljøsaker er for ubehagelige å ta hensyn til

«Har ikke ungdom god plass i den offentlige debatten i Norge?» spør jeg Ingrid Skjoldvær, leder i Natur og Ungdom (NU).

«Vi har mye makt, men jeg skulle ønske ungdom ble lytta mer til i miljøsaker. Det handler tross alt om vår framtid. I miljøsaker er det mest voksne personer som har makt, som er stuck in the past» svarer hun.

«Man benekter realiteten fordi det er ubehagelig»

«Vi får veldig ofte høre: ’Så bra at du engasjerer deg!’. Men de voksne som sier dette skjønner ikke at vi engasjerer oss fordi de sakene vi kjemper for er kjempeviktige,» sier Skjoldvær.

Ifølge NU-lederen er Klimaendringer den største trusselen mot hennes egen og framtidige generasjoner.

Med alle diskusjonene om de norske verdiene, er ikke de norske fjordene verdt å beskytte?

«Men voksen-politikerne hører ikke på det vi sier. De vet at det kommer til å bli slutt. Det er kortsiktig,» fortsetter hun. «Man benekter realiteten fordi det er ubehagelig. De som er 60 år nå, skal ikke leve så mange tiår til, mens vi skal leve med konsekvensene av politikken. Ungdom bør gis en større plass i alle miljøsakene,» sier hun.

 

Miljøaktivister straffes, men ikke høyreekstremister

Skjoldvær forteller meg noe som gjør meg opprørt. I 2016 ble nesten 100 ungdom, inkludert noen under 18 år, arrestert da de demonstrerte mot et planlagt sjødeponi i Førdefjorden.

100 ungdom ble arrestert og fikk bøter som samlet sett nå er på mer enn en million kroner.

300 millioner tonn gruveavfall skal dumpes i en fin og vakker norsk fjord. Er ikke dette noe alle nordmenn, ikke bare ungdom, burde være mot? Med alle diskusjonene om de norske verdiene, er ikke de norske fjordene verdt å beskytte?

100 ungdom ble arrestert og fikk bøter som samlet sett nå er på mer enn en million kroner.

Høyreekstremister fikk altså sin stemme hørt mer enn de unge miljøaktivistene

Ett år senere demonstrerte nazister i gatene i Kristiansand. Det var en ulovlig demonstrasjon, men politiet gjorde ingenting for ikke å «eskalere situasjonen».

Høyreekstremister fikk altså sin stemme hørt mer enn de unge miljøaktivistene. Er ikke dette også litt som en science-fiction scene?

Norsk ungdom må høres på – og gis makt – også i ubehagelige saker.