Men det trenger ikke være et problem.
Solberg-regjeringen lager i disse dager sitt siste statsbudsjett. Trolig. I forkant av forhandlingen regjeringspartiene nå skal gjennom, har Erna Solberg lovet at veksten i offentlig sektor skal bremses. Hun mener den ødelegger for det private næringslivet. Høyres Heidi Nordby Lunde sa på politisk kvarter torsdag 26. august at bæreevnen til privat sektor utfordres av størrelse på den offentlige. Det stemmer ikke.
Ved hvert valg går partier i alle farger til valg på mer velferd.
Offentlig sektor er stor i Norge. Som andel av den samlede verdiskapingen, står offentlig sektor for to av tre kroner. Som andel av sysselsatte, jobber én av tre i det offentlige. Offentlig etterspørsel utgjør 58 prosent i fastlandsøkonomien.
Det kan høres mye ut, men det er flere gode grunner til at den er så stor.
For det første: Oppslutningen om velferdsgodene våre er høy, og de fleste ønsker seg en velferdsstat med et godt utbygd sikkerhetsnett dersom ulykken er ute og vi mister jobben eller blir syke. Ved hvert valg går partier i alle farger til valg på mer velferd. Enten det er SV som ønsker gratis tannhelse, Sp som ønsker seg flere veier, Høyre som rettighetsfester BPA, eller Frp som vil ha mer politi. Politikere likere heller ikke å kutte i velferd.
For det andre ønsker vi oss stadig mer velferd når vi får høyere levestandard. Vi krever mer av de tjenestene vi mottar og tar ikke til takke med hva som helst. Det er stadige press for å inkludere dyre behandlinger i det offentlige helsevesenet, for å nevne noe. Det øker ressursbehovet.
Sykehjemmet er ikke mindre produktivt fordi det er offentlig, men fordi tjenesten de utfører stadig blir dyrere
Og for det tredje er mange av de oppgavene som i dag utføres av det offentlig, såkalt arbeidsintensive. På et sykehjem er det mer behov for fysisk arbeidskraft enn kapital og maskiner. Resultatet er at produktivitetsveksten ofte er lavere enn i privat sektor – det er vanskeligere å få mer ut av ressursene. Sykehjemmet er ikke mindre produktivt fordi det er offentlig, men fordi tjenesten de utfører er av en slik karakter at den stadig blir dyrere.
Det er grunnen til at offentlig sektor er stor og vokser.
Men er det et problem? Skader en stor offentlig sektor den private?
En stor offentlig sektor betyr egentlig bare dét, at vi har valgt å organisere oss slik at de fleste velferdstjenestene er i offentlig regi. Vi har valgt oss en modell med fellesfinansierte, universelle goder. Vi har ikke valgt en behovsprøvd og privatisert velferd.
Det blir ikke flere ledig hender i helsevesenet ved at det blir flere IT-konsulenter.
For privat sektor betyr det at de må konkurrere om arbeidskraften med det offentlige. I dag er det behov for IT-konsulenter og sykepleiere. En større privat sektor vil gjøre det vanskeligere å få tak i sykepleiere, like mye som motsatt. Det blir ikke flere ledig hender i helsevesenet ved at det blir flere IT-konsulenter.
Privat sektor er ikke en forutsetning for en offentlig sektor.
Privat sektor trengs for å produsere varer og tjenester vi kan eksportere for å dekke import av varer og tjenester vi trenger fra utlandet. Offentlig sektor trengs for å gi en frisk og kompetent arbeidskraft. De er gjensidig avhengig av hverandre, men hvem som er størst har lite å si.
De samlede ressursene vi har i den norske økonomien må selvsagt prioriteres og de må styres dit vi ønsker oss den.
Ressursene i samfunnet kan være på private hender og betale for IT-tjenester og privat helse. Eller på fellesskapets, og i offentlige tjenester. Det er ikke sånn at det første er mulig og det andre ikke. Det er politiske spørsmål, ikke økonomiske nødvendigheter. Det er uærlig av Erna Solberg å si noe annet.
Kommentarer