Økt hets mot politikere er ikke tilfeldig. Mark Zuckerberg har trykket på like og tommel opp.
Jeg er alvorlig bekymra for hva som skjer med lokalsamfunnet i Gamvik, i Molde, i Halden, når det blir vanskeligere å rekke opp hånda og si at man har lyst til å ta ansvar.
Mengden hets mot politikere har etablert seg på et permanent høyere nivå enn før.
Mange i politikken snakker nå om hvordan vi har fått et tøffere debattklima. Og at folk rundt om i landet vegrer seg for å stå på liste i kommunestyret fordi det rett og slett har blitt hardere fronter. I den nasjonale politikken har det vært flere saker med politikere som advart om at noe har endret seg. De har rett.
En ny analyse Tankesmien Agenda har fått hjelp av analyseselskapet Analyse&Tall til å gjøre, avdekker at det stemmer. Rapporten lanseres denne uken.
For første gang på flere år har vi data som gjennomgår faktiske kommentarer på norske politikeres Facebook-sider. Analysen har sett etter blant annet personangrep mot politikere i et enormt antall Facebook-innlegg.
Resultatet er ikke til å ta feil av: Mengden hets mot politikere har etablert seg på et permanent høyere nivå enn før.
Så hvorfor skal vi stille lavere krav til Facebook?
Viser dette at vi nordmenn har blitt et sjoflere folk? Jeg tror ikke det. For tvert imot er det noe annet som er svært påfallende når man ser nærmere på tallene.
Mengden hets øker ikke sakte, men sikkert. I stedet skjer et plutselig hopp opp, og det på et konkret tidspunkt: Januar 2025.
Januar 2025 var samme tidspunkt som Facebook endret systemene sine. Blant annet liberaliserte selskapet reglene for nedsettende ytringer knyttet til etnisitet og kjønn, og samtidig skalerte de ned de automatiske systemene for innholdsmoderering. Like før hadde selskapet også kuttet i folk som jobbet med å gå gjennom klager.
Varslere fra Facebook har tidligere fortalt om hvordan selskapet har åpnet for mer skadelig innhold for å kunne konkurrere med oppmerksomheten mot TikTok. «De fortalte oss at det var fordi aksjekursen hadde falt», fortalte en ansatt til BBC tidligere i år. Sinne resulterte i mer bruk og annonsekroner.
Endringene har også en åpenbar politisk slagside mot et stadig mer radikalt republikansk parti i USA. Facebook-eier Mark Zuckerberg donerte i samme tidsrom millioner av kroner til Donald Trump.
Hvis vi for 25 år siden hadde hatt et VG eller et Aftenposten som slapp til så mye drit i det politiske ordskiftet at folk vegra seg for å stille til valg, med redaktører som tjente seg steinrike på det, i politisk samspill med ytre høyre i et annet land, hadde vi aldri akseptert det. Selvfølgelig hadde vi ikke det.
Så hvorfor skal vi stille lavere krav til Facebook?
Det må være mulig å rekke opp hånda i Gamvik, Molde og Halden uten å måtte tåle hva som helst.
Det er feil at ikke Facebook kan stilles krav til, reguleres og møtes med tiltak som fremmer en åpen debatt i bedre former. Regjeringens regulering av de nye overvåkingsbrillene til Meta er bare ett eksempel på at et lite land som Norge kan gjøre tiltak i møte med teknologi-gigantene. Selvsagt kan vi det.
Mange pekefingre har vært rettet mot folk som ikke kan oppføre seg i debatter på nett. De burde oftere vært rettet mot han som skriver spillereglene for debatten.
Mark Zuckerberg driver ikke en oppslagstavle på nærbutikken. Han eier en oppmerksomhetsmaskin og bestemmer reglene. Han tjener penger på at folk presses ut av politikken i Norge.
Du orker kanskje «dumme utlending», «skulle vært skuddpremie» og «håper barna dine blir homser» tre ganger. Seks ganger. Ti ganger. Men til slutt orker du kanskje ikke å stille igjen.
Det må være mulig å rekke opp hånda i Gamvik, Molde og Halden uten å måtte tåle hva som helst.
Kommentarer