Din mobil kan hjelpe krigsrammede

I 2006 ble filmen “Blood Diamond” lansert med Leonardo DiCaprio som diamantsmugleren Danny Archer i hovedrollen. Året etter ble den nominert til fem Oscar-statuetter. Tittelen referer til diamanter som graves ut i krigssoner og selges for å finansiere konfliktene. Handlingen er lagt under borgerkrigen i Sierra Leone på 90-tallet og skildrer alt fra en grusom krig: Barnesoldater, flyktninger, vold, frykt – og ressursutvinning og smugling av diamanter.

“Blodmineraler” fra Kongo er i full blomstring, og har vært det de siste ti årene – vi hører bare lite om problematikken.

Filmen ender bra. Kimberly-prosessen blir realisert, det internasjonale samfunnet vender fokus mot konfliktdiamanter og det blir fred i Sierra Leone. Men “Blood Diamond” er bare en film med en virkelighetsnær handling. Så sann at den kunne foregått i Den demokratiske republikken Kongo i dag. “Blodmineraler” fra Kongo er i full blomstring, og har vært det de siste ti årene – vi hører bare lite om problematikken.

Det internasjonale samfunnet har brukt milliarder på valg og fredsbevaring i Kongo. Selv om det er lagt frem omfattende dokumentasjonen av krigsøkonomien i landet, har den fredsskapende innsatsen mislyktes i å løse de økonomiske driverne i konflikten. Dette til tross for at store deler av driverne er naturresurser. Republikken er ifølge FN et av verdens fattigste land per innbygger.

Det utvinnes blant annet kobber, kobolt, diamanter, coltan (tantal), sink, tinn, wolfram og uran i Kongo. Uran fra Kongo har bidratt til å danne kjernekraft, og kobolt har vært et viktig mineral i den teknologiske revolusjonen.

Rundt 80 prosent av mineralene ligger under kongolesisk jord, og disse er blant de som har bidratt til å finansiere voldelige konflikter i det østlige Kongo siden 1996

Mobiltelefoner, smykker, datamaskiner og fjernsynsapparater er blant de produktene som bidrar til å finansiere konfliktene øst i landet.

Over 5. 4 millioner mennesker er drept siden 1997, og omkring 45 000 dør hver måned. Barn står for 47 prosent av dødsfallene. Om lag 1,5 millioner mennesker er internt fordrevne og 618 000 mennesker er på flukt. Kongo huser det som i dag er den dødeligste konflikten siden andre verdenskrig, og det er et av de farligste stedene i verden å være jente eller kvinne.

Mobiltelefoner, smykker, datamaskiner og fjernsynsapparater er blant de produktene som bidrar til å finansiere konfliktene øst i landet. Grunnen er at væpnede grupper tjener flere hundre millioner dollar hvert år på å selge konfliktmineraler. Mineraler som finnes i produktene vi bruker hver eneste dag.

Tantal gir oss strøm på mobiltelefonen, wolfram sørger for at den vibrerer og gir lyd, og de mikro-elektriske komponentene og ledningene i telefonen er hovedsakelig laget av kobber. Vi drar nytte av sluttproduktene som er knyttet til virksomheten i Kongo.

Så fort de er behandlet, er det vanskelig å spore deres opprinnelse.

Internasjonal etterspørsel etter rimelige elektroniske produkter oppfordrer til økt etterspørsel etter billige mineraler. Konfliktmineraler er billigere for de store selskapene. De er utvunnet under tvang av væpnede grupper og utnyttende systemer hvor gruvearbeiderne, inkludert barn, jobber under frykt. Det holder for gruppene som kontrollerer utvinningen å peke et våpen mot arbeiderne. Det står om liv eller død.

Det er ingen klare tall på hvor mange gruvearbeidere som dør i gruvene hver uke, måned eller år, men opp mot 40 mann kan falle på en dag. Opprørerne, de væpnede gruppene, bruker også voldtekt som et verktøy for å beholde autoriteten, og som våpen for å spre frykt hos lokalbefolkningen.

Når mineralene er utvunnet fra gruvene, blir de smuglet ut av Kongo og videre gjennom naboland som Rwanda og Uganda, før de blir sendt til smelteverker i hele verden for behandling. Så fort de er behandlet, er det vanskelig å spore deres opprinnelse. På denne måten havner mineraler med opprinnelse i konfliktområder inn i produktene vi kjøper.

Dette er et marked med så mye verdier at endringer er vanskelig å oppnå, men det er mulig å stoppe konfliktmineralene. Det går an å få produkter som ikke produseres i konfliktområder.

Vi kan bidra ved å resirkulere mineralene i våre gamle telefoner.

Vi kan kreve at selskaper som bruker konfliktmineraler, hovedsakelig elektronikkselskaper, skal spore og revidere sine forsyningskjeder. På den måten sikres deres produkter mot å finansiere opprøret øst i Kongo.

På samme tid må det bygges opp en handel av mineraler i Kongo som tjener de lokale gruvearbeiderne. Dette kan skje i form av anstendige arbeidsforhold og goder for det lokale samfunnet – ikke til krigsherrer og sittende eliter.

Det må bygges opp et sertifiseringssystem for mineraler i Kongo, og regionen må styrkes slik at selskapene kan kjøpe rene, konfliktfrie mineraler – også fra Kongo.

I Norge er vi storforbrukere av mobiltelefoner.

Vi kan også bidra ved å resirkulere mineralene i våre gamle telefoner. I Norge er vi storforbrukere av mobiltelefoner, og det ligger nærmere 10 millioner brukte mobiler i skuffer og skap. Dette er uheldig fordi mer en 90 prosent av delene i en mobiltelefon kan gjenvinnes, og metallene og mineralene kan gjenbrukes.

Resirkuleringen gjør at behovet for produksjon av nye mobiltelefoner og etterspørselen av utvinning av metaller og mineraler synker. I dag er det mange muligheter for å resirkulere, og Telenor, Lefdal, Telia og Elkjøp er blant de som tar imot dem.

Det kan være så enkelt å gjøre en forskjell.

“The Enough Project” har rangert de største elektronikkselskapene i verden på deres innsats mot å bruke og investere i konfliktfrie mineraler for sine produkter. Øverst på rangeringen er Intel, HP og SanDisk, og nederst på rangeringen finner vi Sharp, HTC og Nintendo. Vi som forbrukere kan benytte oss av vår forbrukermakt.

Neste gang du skal kjøpe en ny telefon, datamaskin, TV eller en PlayStation – se for deg disse to scenarioene: Ditt neste produkt kan bidra til å finansiere grusomhetene som finner sted øst i Kongo, eller så kan det neste produktet ditt bidra til en renere mineral-handel som over tid vil føre til reduksjon av konfliktene. Det kan være så enkelt å gjøre en forskjell.