FOTO: NTB/AP Photo/Michael Varaklas

På stormens øy

Det blir ikke færre flyktninger i verden av at vi lukker øyene og later som de ikke er der.

Snøstormen Medea har skapt problemer i Hellas den siste uka; dødsfall, flom, strømbrudd og opphold i koronavaksineringen, men den norske ambassadøren i Athen koser seg på ski, skrev den engelskspråklige greske avisa Greek City Times torsdag, og delte ambassadørens videoer fra twitter-kontoen. Noen er nemlig vant til barske vinterforhold, ifølge avisa.

Det er ikke bare grekere som har svart humor.

Nå er ikke ambassadøren å klandre for at en gresk avis lager en kobling mellom de som bukker under for de røffeste vinterforholdene i Hellas på 40 år og nordmenns skiglede, men det er et godt bilde på den grelle kontrasten mellom de som lever beskytta liv i oppvarma, IKEA-innreda leiligheter og de som la oss si bor i telt. Denne uka har gradestokken vist minus 19 grader noen steder i landet. De hjemløse i Athen er blitt tilbudt midlertid tak over hodet, samt pledd, mat og varm drikke. Også dette står i sterk kontrast til hvordan flyktningene har opplevd det kalde været de siste dagene.

Mandag rykket flere hjelpeorganisasjoner ut i VG og ropte varsku om forholdene i arvtakeren til Moria-leiren på Lesvos som brant i september 2020, Kara Tepe. I dag bor det 7000 mennesker i leiren, og cirka 2500 er barn. Hver familie har rundt fire kvadratmeter telt til rådighet. Teltene er naturlig nok verken tilknyttet vann eller strøm, så flyktningene må være kreative, enten ved å fyre med kull eller lage telt i teltene – det første øker sjansen for kullosforgiftning og at teltene tar fyr, som skjedde for et par uker siden. Kara Tepe ligger rett ved havet, noe som gjør at den er mer værutsatt enn Moria-leiren. Det er blitt meldt om vind opp til 25 sekundmeter.

Det siste tiåret har antallet flyktninger i verden blitt doblet, fra 40 til 80 millioner.

På bilder og videoer fra leiren publisert av nettstedet InfoMigrants, som er finansiert av EU, kan man se telt omringet av grumsete vann, vind som røsker i de hvite plastikk-teltene og menn som trener med hjemmelagde, provisoriske vektstenger i et forsøk på å holde varmen. Og jaggu dukker ikke den norske ambassadøren opp i denne saken også, midt i elendigheten, med en gladsak om gode skiforhold i Athen. Det er ikke bare grekere som har svart humor.

Det dårlige været er naturlig nok en belastning i seg selv, men det kommer i tillegg til allerede ulevelige boforhold, traumer i bagasjen og korona-isolasjon. Når den greske migrasjonsministeren Notis Mitarakis blir bedt av den tyske avisa Zeit online om å svare for seg, sender han spørsmålet tilbake til Tyskland og omegn: «Andre europeiske land bruker måneder på å ta imot flyktninger fra de greske øyene, og vi er forventet å bygge en perfekt leir for 10.000 mennesker på et par dager? Du kan ikke forvente det fra noe land i verden».

Føy til at kulda og vinden stammer fra Nordpolen, men på grunn av tilfeldigheter og «menneskeskapte klimaendringer», så har den kommet på avveie og reist sydover, ifølge nyhetsbyrået AP, som har meteorolog-kilder som hevder jetstrømmen er den verste de har sett siden de begynte å måle på 1950-tallet.

Som om strategien er å lukke øya og se om problemet forsvinner av seg selv.

Stormen i Hellas ble oppkalt etter den mytiske kvinneskikkelsen Medea, mest kjent fra den greske tragedien Evripides. Etter å ha blitt forrådt av sin mann, går hun til det drastiske skritt å drepe både ham og deres felles barn, samt mannens nye flamme. Hun er dermed blitt et symbol på (kvinnelig) styrke, naturens temperament, frihetskamp og de undertrykkedes hevn overfor undertrykkeren. En ypperlig metafor, med andre ord, både for moderne værfenomener og andre ustabile forhold. Det siste tiåret har antallet flyktninger i verden blitt doblet, fra 40 til 80 millioner.

Kulda er ille, men Medea-stormer kommer og går. Det er allerede blitt plussgrader i store deler av Hellas. Men stormen har vært et påskudd for hjelpeorganisasjoner og andre til å rette søkelys mot et problem som var der i går, i dag og som kommer til å være der i morgen, så fremt ingenting endres. Kara Tepe er blitt beskrevet som verre enn Moria, og Moria var ille. Før jul kunne vi lese at flyktningbarn ble behandlet på Lesvos for rottebitt. En tre år gammel jente var blitt voldtatt i leiren. En flyktningkvinne døde da hun falt ut av båten utenfor øya. I januar døde en mann i en båt. Han frøys i hjel.

Til tross for korona, ankom det rundt 100 000 flyktninger til Europa i fjor, de aller fleste det siste halvåret. Ikke en gang Sylvi Listhaug kan forhindre at det tallet kommer til å øke betraktelig når Europa blir korona-vaksinert i løpet av 2021 og Afrika, Asia og Midtøsten fortsatt venter på sin første vaksine (ok, litt overdrevet).

Slike krasse ord gjør ikke inntrykk på den norske regjeringen.

«Europa kan stå overfor en stor migrasjonsbølge etter pandemien», lød overskriften i den greske avisa Ekathimerini 8. februar 2021. Landene på sør- og østsiden av Middelhavet har litt hardt rammet av korona, men de økonomiske omkostningene er vel så katastrofale. Det er et varseltegn. Det var økonomien som i utgangspunktet satte i gang ballen som munnet ut i flyktningtoppen i 2015. Den arabiske våren i 2011 var en konsekvens av finanskrisa i 2008, den arabiske våren skapte igjen krigen i Syria. Korona-krisa vil høyst trolig få enda større ringvirkninger. Og ingenting fundamentalt er forbedret i det europeiske asylsystemet siden 2015. Som om strategien er å lukke øya og se om problemet forsvinner av seg selv.

Den europeiske menneskerettsdomstolen behandler for tiden flere saker fra flyktninger, deriblant en høygravid kvinne, som er blitt «nedverdigende behandlet» i Hellas. Ifølge lederen i Antirasistisk senter, Rune Berglund Steen, er det overraskende om landet ikke blir dømt. «Samtidig vil en dom mot Hellas i realiteten være en dom nær sagt mot oss alle. De miserable forholdene for asylsøkere i Hellas er per i dag en del av europeisk asylpolitikk», uttalte han til Utrop.

Slike krasse ord gjør ikke inntrykk på Erna Solberg og regjeringen. Den har brukt en evighet på å hente de 50 fra Moria-leiren de ble presset til å ta imot i høst, blant annet fordi de har måttet forsikre seg om at de er ekte syriske barnefamilier. Afghanske flyktninger fra Moria er ikke like trengende, skal vi forstå regjeringa rett. Eller som Aslak Bonde har formulert forskjellen:

«Årsaken er at syrerne høyst sannsynlig blir innvilget asyl, mens mange afghanere erfaringsmessig får avslag på søknadene sine. Da skal de etter reglene returneres, og den jobben er ikke norske myndigheter interessert i å ta på seg. Forskjellsbehandlingen er logisk, om man tenker politisk, men human er den ikke».

Antallet har ikke vært lavere siden 1984.

Denne uka ble til sammenligning 116 flyktninger fra øya Lesvos fraktet til Hannover i Tyskland. De var fra Afghanistan, Iran og Irak, og inkludert 30 familier med barn. Tyskerne har en annen oppfatning av trengende.

Bonde skrev for øvrig sin tekst samme uke som TV2 hadde den fiffige overskriften: «Her er Norges ambassadør på ski i Syden», altså den vi har stasjonert i Athen. God norgesreklame.

50 mennesker tilsvarer 10 familier. De skulle egentlig kommet i januar og februar, men fordi Utlendingsdirektoratet er bekymret for importsmitte, vil det skje først i mars. I fjor fikk Norge bare 1387 asylsøknader, mot over 30 000 i rekordåret 2015. Antallet har ikke vært lavere siden 1984. Man skulle tro vi hadde kapasitet til mer enn 50. Spesielt når vi vet at det er rundt 80 millioner flyktninger i verden. “Streng, men rettferdig” består ikke bare av ett ord.