Partiet som vil fengsle sine venner

På Rødts landsmøte ble Jens Stoltenberg stemplet som krigsforbryter. Det er ikke til hinder for at Rødt vil samarbeide med Jens Stoltenbergs parti. Det er tidenes drøyeste dobbeltspill.

Historien om Arbeiderpartiets ideologiske forfall og svik har alltid stått sentralt i både Rødt og partiets forgjengere. Moderne stemmer som Mímir Kristjánsson har fått partiet inn i forpliktende, lokale samarbeid og dysset ned de drøyeste standpunktene. Samtidig trekker sterke krefter i motsatt retning.

Et ekstremt utslag av Rødt forståelse av Arbeiderpartiet fikk vi se denne helgen. Gruppelederen for Rødt i Oslo mente, fra Landsmøtets talerstol, at Jens Stoltenberg har gjort seg skyldig i krigsforbrytelser. Partileder Bjørnar Moxnes mente dette måtte være «greit å påpeke».

Hvordan kan Mobasheri samarbeide med et byråd dersom han mener lederen har bidratt til krigsforbrytelser?

Konsekvensen av uttalelsene må være at Rødts Mobasheri mener Jens Stoltenberg bør straffes og fengsles av krigsforbryterdomstolen i Haag.

Konteksten var partiets debatt om våpenhjelp til Ukraina. I en tid der Russland og Putin er halvannet år ute i en blodig angrepskrig mot et hardt prøvet Ukraina, er altså budskapet fra Rødts landsmøte at det er Jens Stoltenberg som bør straffes som krigsforbryter. I tillegg til å være juridisk feil, vitner utspillet om et vidtgående ideologisk blindspor.

Gruppelederen til Rødt i Oslo er imidlertid en mann som rekker å ha flere tanker i hodet enn straffeforfølgelse av NATO-sjefen. Samme dag rykket samme mann ut i Aftenposten og erklærte at han gjerne ville bli en del av et nytt byråd i Oslo.  Med Jens Stoltenbergs parti som nærmeste samarbeidspartner.

Det er, om ikke annet, en interessant timing. Det er en alvorlig nok å gå Trump i næringen og ville fengsle sine politiske motstandere. Å ta til orde for å fengsle egne allierte er en politisk nyvinning, også populister imellom.

Rødt kan fortsatt spille et dobbeltspill.

Det er Norges rolle i den FN-sanksjonerte Libya-krigen som er grunnen til at Rødts Siavash Mobasheri stempler Stoltenberg som krigsforbryter. Som statsminister var Stoltenberg øverste ansvarlig for det norske bidraget. Her er det vært å nevne at Oslo Aps byrådsleder, Raymond Johansen, var statssekretær i utenriksdepartementet i samme regjering. Under selve Libya-krigen var Johansen partisekretær og følgelig sentral i det meste Arbeiderpartiet foretok seg. Det er derfor vanskelig å komme rundt at krigsforbryterbeskyldningene smitter over på Johansen selv.

Hvordan kan Mobasheri samarbeide med et byråd i Oslo dersom han mener byrådets leder har bidratt til krigsforbrytelser?

Det har lenge vært lett i riste på hodet av den typen ideologiske blindspor som Mobasheri ga uttrykk for i helgen. Hoderisting er også en tilstrekkelig reaksjon på marginale fenomener i randsonen av norsk politikk. Problemet er at Rødt ikke lenger er et marginalt fenomen. De har blitt en maktfaktor som må regnes med i norsk politikk. Som Mobasheri selv viser, har de ambisjoner om makt i norske kommuner.

Det krever en annen tilnærming. Selv om Rødt fortsatt består av flere kuriøse elementer, er partiet i ferd med å bli en del av det politiske etablissementet. Det betyr at partiets meninger bør og må tas på alvor. Det er for eksempel ikke irrelevant om politikere som ønsker seg sentrale maktposisjoner, vil straffeforfølge sine konkurrenter.

På lengre sikt er det neppe noen vei utenom å være tydelige på politikkens spilleregler.

I mange debatter har resten av venstresiden vist en grad av tilbakeholdenhet overfor Rødt. Det skyldes nok delvis at partiet faktisk har moderert seg, og delvis at partiet har vært inne i en langvarig popularitetsbølge. Det har gjort det mer behagelig å sitte stille.

Konsekvensen er at Rødt fortsatt kan spille et dobbeltspill. På den ene siden kan de si og mene hva som helst om hvem som helst som politiske outsidere. På den andre siden ønsker partiet seg stadig flere av privilegiene som følger av å være på innsiden av norsk politikk.

På lengre sikt er det neppe noen vei utenom å være tydelige på politikkens spilleregler. Både Arbeiderpartiet og Rødts ledelse må ta noen utvetydige oppgjør med de mest ekstreme delene i partiet Rødt. Dette gjelder særlig den store svikerfortellingen om Arbeiderpartiet.

Uansett har Rødts landsmøte minnet mange sympatisk innstilte sosialdemokrater om hvor partiet egentlig kommer fra.

Det kan ende opp med å koste både makt og innflytelse for Rødts velgere etter høstens valg.