Her er fire eksempler på at det kan gå skikkelig galt i debatten om Norges Bank.
«Norges Bank årelater norsk økonomi», raste sjeføkonom i LO Roger Bjørnstad. «Nå tar vi som parter ansvaret for ansvarlig lønnsvekst. Norges Bank kan ikke motarbeide dette ved å øke renta», mante LO-leder Kine Asper Vistnes.
Politikere bør vokte seg vel for å så tvil om sentralbankens uavhengighet.
LO har satt fyr på debatten om styringsrenta og mandatet til Norges Bank. De siste ukene viser at det er vanskelig å holde styr på argumentene når man skal debattere virkningen av styringsrenta og mandatet til sentralbanken.
Her er fire eksempler på at det kan gå ganske skeis:
1. Ba finansministeren gripe inn: Marthe Hammer ba finansminister Jens Stoltenberg om å si til sentralbanken at det er feil medisin å heve renten.
«Unge i etableringsfasen sliter. Det er boligutgiftene som nå knekker barnefamilier.», sa hun til Klassekampen.
Politikere bør vokte seg vel for å så tvil om sentralbankens uavhengighet. En slik uttalelse vitner i grunn om manglende forståelse for rollefordelingen. Selv om finansministeren i ytterste fall kan gripe inn, er det en farlig vei å gå.
Heldigvis var finansminister Jens Stoltenberg raskt ute og satte skapet på plass.
Ja, Hammer er opptatt av å se nærmere på mandatet til Norges Bank som er å sikre inflasjon rundt to prosent, og samtidig bidra til høy sysselsetting og stabil økonomi.
Det etterlatte inntrykket er likevel at SVs finanspolitiske talsperson ikke respekterer prinsippet om at Norges Bank skal fastsette renta basert på objektive, faglige vurderinger – uavhengig av politisk press.
Heldigvis var finansminister Jens Stoltenberg raskt ute og satte skapet på plass. Det er uaktuelt å instruere sentralbanksjefen, var hans klare beskjed.
2. Da det gikk en kule varmt for Rødt-lederen: Rødt-leder Marie Sneve Martinussen raste også på vegne av lånetakere i Debatten. Hun mente Frp-leder Sylvi Listhaug «slår ring rundt eliteøkonomer som mener sentralbanken ikke skal ta hensyn til arbeidsfolk».
«Hvorfor vil du ikke mene noe om renta i Norge? Hvorfor mener du at Norges Bank skal sette opp renta? For vanlige familier har kostnaden ved et boliglån blitt 100.000 kroner dyrere», raste Rødt-lederen. I Debatten var også Martinussen opptatt av at politikerne skal kunne diskutere hva som skal ligge i mandatet til Norges Bank, men hun blander korta.
Poenget er at krona ville ha vært svakere uten renteøkningen.
I munnhoggeriet med Listhaug virket det som samfunnsøkonomen Martinussen også glemte noe helt sentralt. Får vi ikke ned inflasjonen, er det arbeidsfolk som rammes hardest av at det meste blir dyrere. Etterlatt inntrykk av Martinussens opptreden var at hun også mente politikere burde presse sentralbanken til å sette ned renta. Vi får håpe det bare gikk en kule varmt, og at hun egentlig ønsket å diskutere hva Norges Banks mandat skal være. Det skal tross alt evalueres i år.
3. Krona og kursen: LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad sier i Politisk preik at Norges Bank «årelater norsk økonomi». Bjørnstad har i flere omganger fremført sine påstander om at renta ikke virker mot inflasjon på importerte varer. Og at det er frontfagsmodellen som er best egnet til å virke mot dette. Begrunnelsen er at vi ikke kan påvirke årsaken, at høye renter rammer låntakere, og at effekten på kronekursen er begrenset.
Blant makroøkonomer er det likevel bred enighet om at renta påvirker kronekursen. Når renta går opp, har kronen en tendens til å bli sterkere enn den ellers ville ha vært. En sterkere krone gjør utenlandske varer billigere i norske kroner, og bidrar dermed til å dempe inflasjonen. Dette er den såkalte valutakanalen.
Bjørnstad har rett i at effekten er usikker og kan variere. Og det er selvfølgelig ikke slik at høy rente alltid innebærer sterk krone. For eksempel kan jo også andre land øke renta samtidig. Poenget er at krona ville ha vært svakere uten renteøkningen.
Norges Bank har et kommunikasjonsproblem.
LOs sjeføkonom gir få konkrete holdepunkter for at valutakanalen er så svak som han hevder. Å avfeie valutakanalen, krever mer enn bastante påstander.
Å tro at frontfagsmodellen skal dempe inflasjonen gjennom lønnsoppgjøret uten at Norges Bank skal røre renten, er også litt naivt.
4. Nakstad som bare spør: «Kan det tenkes at høye renter bidrar til høy inflasjon?» spurte selverklært ikke-økonom og forsker Espen Rostrup Nakstad i en kronikk i Aftenposten. Egentlig tok spørsmålet tempen på en forvirring ute blant folket om styringsrenta. Preget av ikke-økonomisk logikk og nysgjerrighet.
Kan renta ha bidratt til høy inflasjon? Burde ikke heller Norges Bank sette ned renta for å få bukt med inflasjonen? Heldigvis rykket for en gangs skyld Norges Bank raskt ut og svarte den tidligere assisterende direktøren i Helsedirektoratet et klart og tydelig nei. «Den beste tilgjengelige forskningen viser at høyere rente bidrar til lavere – ikke høyere – inflasjon», skrev analysedirektør Øistein Røisland. Han viste til hvor galt det gikk da den tyrkiske sentralbanken forsøkte å sette ned renta for å få bukt med inflasjonen.
Det virker også som Nakstad glemte sin egen tyngde da han kastet seg inn i rentedebatten. Han er ingen hvem som helst. Han er hele Norges Nakstad. Mannen nesten alle stolte på under pandemien, og årets navn i VG i 2020.
Norges Bank har et kommunikasjonsproblem: De siste ukenes rentedebatt viser også at pengepolitikk er vanskelig for folk å forstå. At det virker motstridende at man skal få dårligere råd når ting blir dyrere.
Stille opp i intervjuer, på seminarer – de må tegne og forklare.
Det hjelper heller ikke at politikerne tilsynelatende blander pengepolitikk og finanspolitikk. I Norge og de fleste andre demokratier er det sentralbanken som setter renta, mens finanspolitikken er politisk styrt. Politikere kan påvirke skatter, avgifter og lettelser.
I motsetning til pengepolitikken kan altså finanspolitikken sørge for omfordeling, og forhindre renteøkningen først og fremst rammer de med dårligst råd. Sammen kan pengepolitikken og finanspolitikken sikre trygg økonomisk styring i Norge.
Det er helt avgjørende at befolkningen har tillit til institusjoner som Norges Bank. At pengepolitikk er så vanskelig, betyr at sentralbanken har et ansvar for å drive folkeopplysning. Norges Bank må selvsagt være varsomme med å uttale seg om framtiden – det kan tolkes som spådommer som kan flytte markedene. De må likevel belyse sammenhenger og forklare sine vurderinger. Og det holder ikke å komme med utredninger i Pengepolitisk rapport, under pressekonferanser og i taler. De må ut til folket. Stille opp i intervjuer, på seminarer – de må tegne og forklare. Uten å bruke vanskelige ord som går over hodet på folk.
At så mange ikke forstår hva Norges Bank driver med, er nemlig et demokratisk problem.
Kommentarer