Pessimismens tidsalder 

De som husker 1990-årene, minnes kanskje også optimismen som preget verden etter Berlinmurens fall, med stadig mer åpne grenser, demokratisk fremgang og økonomisk oppgang.

Historien ville det imidlertid annerledes. Vi fikk krigen mot terror, finanskrisen, global pandemi, regionale storkriger, en uforutsigbar president i USA, kunstig intelligens som tilsynelatende truer livet på jorden – og bak det hele lurer klimakrisen.

Dagens utfordringer – flere av dem dypt eksistensielle – bidrar til mer pessimisme og lavere tilfredshet blant folk flest. Vi lever med følelsen av en dystopisk fremtid. En fremtid som minner om mørke fortellinger vi tidligere bare kjente fra science fiction-filmer som Blade Runner, preget av sosial ulikhet, teknologisk dominans og svekket demokratisk kontroll.

Stadig flere mener at samfunnet har utviklet seg i feil retning de siste årene.

Lenge har folks opplevelse av verden vært historien om fremskritt. At mine barn får det bedre enn meg. Denne optimistiske og – la oss kalle det humanistiske – fortellingen har fått seg en kraftig knekk.

Dette gjenspeiles også i tall fra Ipsos Norsk Monitor, som viser at stadig flere mener at samfunnet har utviklet seg i feil retning de siste årene. Mens andelen som mente samfunnet var blitt bedre å leve i, økte gjennom hele 2000-tallet, snudde dette i 2014.

Utviklingen skjøt særlig fart etter 2022. Norsk monitor mener det blant annet handler om inflasjon og prisvekst, men ikke bare det. Gryende teknologiskepsis, frykt for «moralsk forfall» og skepsis til innvandring er andre forhold som har betydning for hvordan man tolker samfunnsutviklingen.

Norsk medborgerpanel ved Universitetet i Bergen fanger opp noen tilsvarende trender. Selv om vi har høy tillit til hverandre i Norge, har det vært et brudd det siste året, fra 79 prosent i januar 2025 til 71 prosent i november samme år.

Forskning viser at personer som opplever at stemmen deres teller, har en tendens til å være mer optimistiske.

Er det så farlig da, at tilfredshet og tillit får seg en knekk? Ja, det er det. Forskning viser at utbredt pessimisme kan svekke samfunnets sosiale fellesskap og undergrave legitimiteten til det etablerte politiske systemet. Det kan i sin tur føre til redusert tillit til institusjoner og myndigheter.

Ifølge sosiologiprofessor Eduardo Bericat, som står bak en undersøkelse om livskvalitet for Eurofound, er pessimister langt mindre fornøyde med hvordan demokratiet fungerer. Han mener at økende misnøye med demokratiske institusjoner har gitt grobunn for populisme.

Det er flere ting som kan gjøres. For det første må flere mennesker inkluderes i samfunnet. Folk som står utenfor, har gjerne lav tillit til demokratiet og er mer pessimistiske. Da er det avgjørende å identifisere deres behov og forbedre situasjonen.

Det er viktig å involvere folk systematisk i utformingen av samfunnet. Forskning viser at personer som opplever at stemmen deres teller, har en tendens til å være mer optimistiske, ikke bare når det gjelder sin egen fremtid, men også fremtiden til samfunnet de lever i.

Hvis folk opplever stadige kutt i velferdstjenester, reduseres tilliten.

Posisjon i arbeidsmarkedet spiller en viktig rolle. Derfor er jobbskaping og inkludering i arbeidslivet helt sentralt. Samtidig er det viktig å sørge for å opprettholde tilliten til institusjonene. Det betyr blant annet at folk fortsatt må ha tilgang til tjenester av høy kvalitet. Hvis folk opplever stadige kutt i velferdstjenester, reduseres tilliten.

Sammenlignet med andre land har innbyggerne i Norge høy tillit til hverandre. Det er imidlertid ingen naturlov. Når verden rundt oss står i brann, er det lett å bli mismodig. Hvis pessimismen og mistilliten får overta, risikerer vi at samfunnet rakner.